Hanne Nabintu Herland har ikke vitneplikt

OSLO TINGHUS (NRK.no) Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland kan nekte å vitne i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Hanne Nabintu Herland

MÅ IKKE MØTE: Hanne Nabintu Herland har opplyst at hun heller vil gå i fengsel enn å vitne i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Foto: Arild Jonsjord / NRK

Ifølge straffeprossesloven kan Herland nekte fordi hun er innkalt som et privat sakkyndigvitne.

Det er bare vanlige vitner som har plikt til å møte i retten, etter Straffeprosessloven.

Ina Strømstad

IKKE PLIKT: Tingrettsdommer Ina Strømstad sier at Hanne Nabintu Herland ikke trenger å vitne hvis hun ikke ønsker.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Er man privat engasjert sakkyndig, baserer det seg på en avtale med den andre parten, og den avtalen kan man takke nei til. Da har man heller ikke har noen møteplikt for retten, sier tingrettsdommer Ina Strømstad, medlem av dommernes mediegruppe, til NRK.

Forsvarerne gir ikke opp Herland

Etter det NRK vet, ønsker forsvarerne at religionshistorikeren likevel skal vitne. De forsøker alt de kan for å ta en ny samtale med henne, men ser samtidig etter andre religionshistorikere som kan overta Herlands rolle.

Dersom Herland selv ikke ønsker det, kan altså ikke politiet dra henne til tingretten, slik det tidligere har blitt antydet.

– Det å komme i en rettssal og fortelle om sitt eget fag, kan vi vanskelig se er så belastende at man ikke bør møte, sa forsvarer Geir Lippestad til NRK i forrige uke.

– Ser ofte at det trås feil

Forsvarerne

IKKE VALGFRIHET: - Nå er det jo ikke sånn at folk kan velge fritt om de vil stille eller ikke som vitner i en straffesak. Man blir innkalt, og da må man møte, har Breiviks forsvarer Geir Lippestad sagt til NRK.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

– Det er nok en forvirring rundt hva det vil si å være vitne, hvor man har en møteplikt for retten, med mindre retten bestemmer noe annet, og det å være privat engasjert sakkyndig, som går etter andre regler. Da er det slik at man kan takke nei til det oppdraget, og man har heller ikke møteplikt for retten, sier Strømstad.

– Er forsvarerne tilstrekkelig oppmerksom på dette?

– Vi ser ofte at det trås feil i grensen mellom vitne og sakkyndig. Men det er altså ulike regelverk som regulerer om man har plikt eller ikke til å møte, sier Strømstad.

Vitneliste vakte reaksjoner

Da forsvarernes første vitneliste ble offentliggjort, vakte det svært ulike reaksjoner hos dem som sto oppført på listen. En særdeles lite fornøyd statsviter Frank Aarebrot mente det lignet et sirkus, aktivist og blitzer Stein Lillevolden ville nekte å vitne, mens Arne Tumyr, leder for organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), var glad for å bli kalt inn.

Blant dem som var innkalt som vitner, var også religionshistoriker Hanne Nabintu Herland. På sin hjemmeside skrev Herland først at hun var overrasket, men tok stevningen til etterretning.

Da forsvarernes oppdaterte og noe endrede vitneliste kom i rettssakens tredje uke, var Lillevoldens navn strøket, men Herland var fremdeles ønsket i vitneboksen.

«Nekter å gå spissrotgang»

Hun satte seg på bakbeina og svarte med å skrive et innlegg i Aftenposten, der hun gjør det klart at hun nekter å vitne.

«Jeg nekter uansett å gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show der han og hans forsvarere haler inn personer med såkalt «medieappell» i forsøket på å gi drapsmannen sympati,» skrev Herland.

– Det tror jeg beror mye på at man ikke helt skjønner hva en straffesak er, og hvorfor man er innkalt som vitner. Nå er det jo ikke sånn at folk kan velge fritt om de vil stille eller ikke som vitner i en straffesak. Man blir innkalt, og da må man møte, sa Lippestad til NRK.

sin blogg skrev Herland før helgen at hun ikke har noen plikt til å vitne da hun «verken har vært vitne til en straffbar handling, eller er av betydning for skyldspørsmålet eller spørsmålet om tilregnelighet».

Nå viser det seg altså at hun ikke har møteplikt for retten.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.