Ifølge straffeprossesloven kan Herland nekte fordi hun er innkalt som et privat sakkyndigvitne.
Det er bare vanlige vitner som har plikt til å møte i retten, etter Straffeprosessloven.
– Er man privat engasjert sakkyndig, baserer det seg på en avtale med den andre parten, og den avtalen kan man takke nei til. Da har man heller ikke har noen møteplikt for retten, sier tingrettsdommer Ina Strømstad, medlem av dommernes mediegruppe, til NRK.
Forsvarerne gir ikke opp Herland
Etter det NRK vet, ønsker forsvarerne at religionshistorikeren likevel skal vitne. De forsøker alt de kan for å ta en ny samtale med henne, men ser samtidig etter andre religionshistorikere som kan overta Herlands rolle.
Dersom Herland selv ikke ønsker det, kan altså ikke politiet dra henne til tingretten, slik det tidligere har blitt antydet.
– Det å komme i en rettssal og fortelle om sitt eget fag, kan vi vanskelig se er så belastende at man ikke bør møte, sa forsvarer Geir Lippestad til NRK i forrige uke.
– Ser ofte at det trås feil
– Det er nok en forvirring rundt hva det vil si å være vitne, hvor man har en møteplikt for retten, med mindre retten bestemmer noe annet, og det å være privat engasjert sakkyndig, som går etter andre regler. Da er det slik at man kan takke nei til det oppdraget, og man har heller ikke møteplikt for retten, sier Strømstad.
– Er forsvarerne tilstrekkelig oppmerksom på dette?
– Vi ser ofte at det trås feil i grensen mellom vitne og sakkyndig. Men det er altså ulike regelverk som regulerer om man har plikt eller ikke til å møte, sier Strømstad.
Vitneliste vakte reaksjoner
Da forsvarernes første vitneliste ble offentliggjort, vakte det svært ulike reaksjoner hos dem som sto oppført på listen. En særdeles lite fornøyd statsviter Frank Aarebrot mente det lignet et sirkus, aktivist og blitzer Stein Lillevolden ville nekte å vitne, mens Arne Tumyr, leder for organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), var glad for å bli kalt inn.
Blant dem som var innkalt som vitner, var også religionshistoriker Hanne Nabintu Herland. På sin hjemmeside skrev Herland først at hun var overrasket, men tok stevningen til etterretning.
Da forsvarernes oppdaterte og noe endrede vitneliste kom i rettssakens tredje uke, var Lillevoldens navn strøket, men Herland var fremdeles ønsket i vitneboksen.
- Les også:
«Nekter å gå spissrotgang»
Hun satte seg på bakbeina og svarte med å skrive et innlegg i Aftenposten, der hun gjør det klart at hun nekter å vitne.
«Jeg nekter uansett å gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show der han og hans forsvarere haler inn personer med såkalt «medieappell» i forsøket på å gi drapsmannen sympati,» skrev Herland.
– Det tror jeg beror mye på at man ikke helt skjønner hva en straffesak er, og hvorfor man er innkalt som vitner. Nå er det jo ikke sånn at folk kan velge fritt om de vil stille eller ikke som vitner i en straffesak. Man blir innkalt, og da må man møte, sa Lippestad til NRK.
På sin blogg skrev Herland før helgen at hun ikke har noen plikt til å vitne da hun «verken har vært vitne til en straffbar handling, eller er av betydning for skyldspørsmålet eller spørsmålet om tilregnelighet».
Nå viser det seg altså at hun ikke har møteplikt for retten.