Lie var nestleder i Halden AUF 22. juli, og var på Utøya for andre gang. Hun hadde med seg lillesøsteren sin Elisabeth, som døde på øya.

– En venninne kommer til meg og forteller at det har vært en bombe i Oslo. Det var før vi fikk vite det av Eskil. Jeg skjønte liksom ikke alvoret, men jeg så at det var mange som gråt. Pappa jobber i Oslo, så jeg ble redd. Jeg fant lillesøsteren min, og vi ringte pappa, forteller hun.

– Siste gangen jeg så søsteren min, var i vinduet i Storsalen etter at vi hadde fått tak i pappa.

Lie forteller at de hørte smell, og trodde det var kinaputter.

– En annen kompis var inne i teltet, og vi ville ut og se, men da var det en annen som ropte at vi måtte bli i teltet. Men han ville ut og se. Jeg tok ikke på meg sko, for jeg tenkte vi skulle tilbake i teltet igjen, sier hun.

Les også: – Jeg håpet det var en syk, syk øvelse

Løp fra kulene

De gikk bort til en sikkerhetsvakt for å høre hva som skjedde.

– Så kom politimannen over bakken. Jeg husker ikke om han skjøt en person som kom mot ham, men så løftet han våpenet mot klynga vi sto i. Han skjøt mot oss. Jeg tenkte at hvis vi løp i sikk-sakk, ble vi kanskje ikke truffet, sier hun.

Lie og flere andre løp ut i skogen og mot Kjærlighetsstien.

– Jeg så ingen, så jeg gikk ned på Kjærlighetsstien og satte meg på huk. En jente satte seg sammen med meg. Det var en jente som var skutt i hodet, og en gutt som hjalp henne. Da skjønte jeg at det faktisk var noen som skyter, noen har blitt truffet, sier hun.

Lie forteller at hun akte seg ned skrenten mot vannet før noen ble drept på Kjærlighetsstien. Hun kom ned til en fjellhylle der det allerede var en del andre.

– Jeg unnskyldte meg, for det var mange andre der, men jeg ville gjemme meg jeg også. Jeg husker at da vi hørte skudd, skvatt alle. Det var vemmelig. Jeg var redd for å bli skutt i hendene eller i føttene, for det var dem jeg holdt meg fast med. Så jeg akte meg litt lenger ned, og det var der jeg ble skutt i ryggen, sier hun.

Les også: – Jeg skjønte ikke hvor skadet jeg faktisk var

Punkterte en lunge

– Det kjentes som om det brant inni meg. Jeg fikk problemer med å puste. Jeg husker jeg la meg bakover på ryggen. Jeg hadde så lyst til å skrike at jeg elsket familien og vennene mine, men klarte ikke å puste, sier hun.

Hun forteller at skuddet hadde punktert lungen hennes.

– Jeg kan huske å se skygger over meg, og så husker jeg at jeg tenkte: «Nå dør jeg. Dette var slutten.» Det svartnet, så jeg trodde jeg døde. Det var veldig deilig, sier hun.

Lie husker ikke om hun våknet og så ble skutt i armen, eller om hun våknet av å bli skutt i armen.

– Jeg lukket opp øynene og tittet utover vannet. Det første jeg tenkte, var at det var et mareritt. Men så så jeg de andre. «Nå er helvete løs,» tenkte jeg da.

Så begynte de å høre sirener.

– Den var så rar, for det var ikke politi, brannbil eller ambulanse slik jeg kan huske det. Det var en rar lyd som kom og gikk, sier hun.

Lie og de andre hørte helikopteret, og så flere båter komme nærmere.

– Jeg tenkte: «Nå kommer det flere. Nå kjører de rundt øya for å se hvem som lever, og så skal de ta oss også.» Da spilte jeg død, og turte ikke å røre på meg, sier hun.

Les også: – Han så rett på oss med et tomt, iskaldt blikk

– Klarte ikke å ta det innover meg

Lie ble fraktet over til landsiden i en båt. Hun ble fløyet til Ullevål sykehus i ambulansehelikopter, og lå på sykehuset i tre uker.

Les: Var livstruende skadet – ba båten snu

Der måtte hun gjennom sju operasjoner på ti dager. Lie forteller at hun fortsatt kan kjenne skadene i armen hvis hun har høy puls.

Det tok en uke før hun fikk vite at lillesøsteren var død.

– Jeg klarte ikke å ta det innover meg, jeg skjønte ikke at det var sant, sier hun.

• Les minneordet for Elisabeth Trønnes Lie

Lie sier familie og venner har hjulpet henne mye.

– Det har vært tunge og tøffe dager. Hadde det ikke vært for gode venner og familie som holder meg oppe, hadde jeg vært i kjelleren, sier hun.

Cathrines far, Freddy Lie, har vært til stede i sal 250 under hele rettssaken.

– Smellene kommer hele tiden. De kommer vel bare mer og mer fremover nå med rettssak, årsdag og bursdag, sa han til NRK før rettssaken startet.

Les: – Jeg var godt forberedt på dette