Mener Breivik er utilregnelig

SAL 250 (NRK.no): Aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh krever tvungent psykisk helsevern for Anders Behring Breivik. De mener dermed at han bør anses som utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Breivik svarte med høyreekstrem hilsen.

Etter at aktoratet la ned påstand om tvunget psykisk helsevern, gjorde terroristen på ny sin høyreekstreme hilsen mot retten.

VIDEO: Slik reagerte Anders Behring Breivik på aktors påstand om tvungent psykisk helsevern.

Da Holden hadde lagt ned sin påstand og retten var hevet, reiste Breivik seg og utførte den samme hilsenen han gjorde i begynnelsen av rettssaken.

– Han synes det er viktig å sende et signal til sine støttespillere om hvor han står politisk. Han lot være å gjøre den etter de første dagene av hensyn til de pårørende og etterlatte. Men nå som den delen er over, synes han det var riktig å markere sitt ståsted igjen, sier forsvarer Tord Jordet til NRK.

Holdens sluttprosedyre kokte etter hvert ned til følgende problemstilling:

– Kan bevisførselen med høy grad av sikkerhet utelukke at Breivik var psykotisk 22. juli? Dersom vi er i stand til det, skal han idømmes forvaring. Hvis ikke, er alternativet tvungent psykisk helsevern.

Holden bekrefter at det var tvilen som ble avgjørende.

Holden viste til samtalene fengselshelsetjenesten og andre fagpersoner hadde med Breivik like etter 22. juli, der ingen har funnet tegn til psykose. Han gikk også gjennom de to sakkyndigrapportene, som kom til forskjellige konklusjoner.

– Så må vi vurdere om uttalelsene om at Breivik var psykotisk kan rokke ved dette. Vi har ingen grunntil å betvile Husby og Sørheims innhentede informasjon. Breiviks 200 løgner tror jeg ikke noe på. Essensen i kritikken går på at erklæringen ikke har vært diskuterende nok, og det er jeg helt enig i, sa Holden.

Tar høyde for uenighet

Holden mener det er vanskelig å komme med innvendinger mot Husby og Sørheims kliniske skjønn, men mener det også er naturlig å spørre om etterfølgende omstendigheter viser at de tok feil.

Holden viser til at Breivik systematisk har nedtonet sin egen rolle og Knights Templar etter at han ble kjent med innholdet i den første erklæringen.

Holden understreket at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, både når det gjelder skyldspørsmålet og tilregnelighet, og at det rettslige begrepet «psykose» må fastlegges med utgangspunkt i det medisinske begrepet.

– Vi ser det som helt utenkelig at Breivik skal kunne fylle «Blåbokens» kriterier for paranoid psykose, men mener han faller utenfor straffelovens anvendelse i paragraf 44, sa Holden.

– Det er lite hensiktsmessig å operere med et beviskrav som er så strengt at det sjelden eller aldri vil la seg oppfylle, sa Holden.

Holden og Engh tok høyde for at retten kan være uenige i påstanden, og la derfor ned lovens strengeste straff, forvaring i 21 år, som subsidiær påstand.

– Verre å dømme psykotiske til forvaring

Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik i retten.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Han viste til tidligere dommer, der det presiseres at det ikke kan kreves mer enn rimelig sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er sinnssyk.

– Prinsipppet om at rimelig tvil kommer tiltalte til gode skal sikre at en ikke blir uskyldig dømt. Det kan ikke stilles like strenge beviskrav til tilregnelig, som når det er spørsmål om tiltalte har begått handlingen, sa Holden.

Straffealternativene er uansett tvungent psykisk helsevern eller forvaring. Breivik ønsker det siste, og smilte da Holden forklarte hvorfor han mener det er et blindspor å vektlegge tiltaltes holdning til tilregnelighetsspørsmålet.

– Her er det uansett klart at Breivik skal få en tidsubestemt dom. Spørsmålet er om beviskravet også her bør vektes slik at det favoriseres i en bestemt retning. Er det verre at psykotiske dømmes til forvaring enn at ikke-psykotiske dømmes til psykisk helsevern? Etter vår oppfatning er det verre at en psykotisk dømmes til forvaring, sa Holden.

– Ubegripelig

Da aktoratet startet sin sluttprosedyre torsdag, innledet Inga Bejer Engh med å gå hardt ut mot det hun mener er løgner og fri fantasi fra Breiviks side, og den iskalde planleggingen og gjennomføringen av terrorangrepene.

– Det mest ubegripelige er hans beskrivelser av det som skjedde. Han er helt upåvirket. Han beskriver hvordan disse unge menneskene ba for sine liv, og han beskriver hvordan han nøye forsikret seg om at de var døde, sa Engh.

Hun understreket også at aktoratet ikke tror på det påståtte Knights Templar-nettverket, og mente logikken forsvant fullstendig hver gang Breivik ble konsentrert med fakta i retten.

Aktoratet mener bombeangrepet mot Regjeringskvartalet og massakren på Utøya bør anses som to terrorangrep, og mener Breivik også må dømmes for overlagt drap på dem som døde som følge av drukning og fall på Utøya.

– Det overgår det vi trodde var mulig av utspekulert ondskap, sa Engh.

La inn forbehold

Gjennom ti ukers bevisføring og to sprikende sakkyndigrapporter har det store spørsmålet vært hvorvidt Breivik skal dømmes som strafferettslig tilregnelig eller utilregnelig.

To par med rettspsykiatere har brukt til sammen fire hele rettsdager på å redegjøre for sine synspunkter, og statsadvokatene har hele tiden understreket at de ville avvente vitnemålene til de sakkyndige.

Tiltalen mot Breivik legger til grunn at han skal dømmes for terror, men overføres til tvunget psykisk helsevern «for i psykotisk tilstand å ha foretatt en ellers straffbar handling».

Da aktoratet skrev tiltalen, ventet aktoratet fortsatt på sakkyndigerklæringen fra rettspsykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas. De la derfor inn et forbehold om at de kunne endre mening, slik at Breivik kunne dømmes til fengsel:

«Påtalemyndigheten tar et uttrykkelig forbehold om at det likevel under hovedforhandlingen kan bli nedlagt påstand om fengselsstraff eller forvaring med tidsramme på 21 år, basert på den totale bevisføring i retten, hvilket tiltalte og forsvarerne må forberede seg på.»

(Saken fortsetter under bildet)

Rettspsykiaterne (f.v.) Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas i rettsal 250

SAKKYNDIGE: Rettspsykiaterne (f.v.) Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas under hovedforhandlingen i rettsal 250.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Ingen drahjelp

Seks dager før hovedforhandlingene startet, ble det klart at aktoratet måtte forholde seg til to sakkyndigrapporter med to motsatte konklusjoner.

Tørrissen og Aspaas konkluderte med at Breivik var tilregnelig da han drepte 77 mennesker den 22. juli, mens Synne Sørheim og Torgeir Husby mener han er psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig.

Verken Sørheim og Husby eller Aspaas og Tørrissen har endret sin oppfatning i løpet av den ti uker lange saken.

Dermed har aktoratet selv måttet ta stilling til hvilken rapport til skal feste sin lit til. Senest for ei uke siden bedyret de at de ikke hadde bestemt seg .

Holden og Engh ble enige tirsdag kveld, men holdt tett om hva de ville nedlegge påstand om.

Breiviks forsvarere holder sin sluttprosedyre fredag. De vil rette seg etter Breiviks ønske om å bli kjent tilregnelig, og dømt til fengselsstraff.

Dom i saken faller enten 20. juli eller 24. august.