Kommisjonen, som har kvalitetssikret de to motstridende rapportene om Breiviks tilregnelighet, har fått massiv kritikk de siste ukene.

Både rettens aktører, de sakkyndige selv, og norsk presse har rett og slett hatt vanskelig for å forstå hva Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) egentlig mener.

Beklaget overfor retten

I dag tok Karl Heinrik Melle, som har ledet kommisjonens arbeid med Breivik-rapportene, selvkritikk for brevet kommisjonen sendte ut etter at Agnar Aspaas og Terje Tørrissen hadde levert sin tilleggserklæring.

– Jeg sa til rådgiveren «joda, dette er forståelig», men det var det åpenbart ikke, sa han i retten i dag.

Han sikter til brevet kommisjonen sendte ut i slutten av mai, etter å ha mottatt tilleggserklæringen de hadde bedt om fra psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas.

Det sto det svart på hvitt at «Den rettsmedisinske kommisjon tar den rettspsykiatriske tilleggserklæringen til etterretning». Men etterpå uttalte DRKs leder, Tarjei Rygnestad, at de ennå ikke hadde godkjent rapporten og at den første sakkyndigrapporten sto sterkere.

Forvirringen var total, og Breiviks forsvarere kom med sterk kritikk.

– Det vi skulle ha skrevet var: «Den rettsmedisinske kommisjon tar tilleggserklæringen til etterretning, komma, men vi er fortsatt uenige, sa Melle onsdag, og han beklaget forvirringen dette har skapt for retten.

Les også: Grilla kommisjonsleiaren på uklare svar

Advokater forvirret

Det uklare brevet førte til at dommerne i terrorrettssaken måtte gå til det uvanlige skritt å be kommisjon klargjøre om den siste psykiatrirapporten er godkjent eller ikke.

Der skriver kommisjonen blant annet:

«DRK vil også presisere at spørsmålene som er stilt de sakkyndige (...), ikke er rettet mot de sakkyndiges konklusjon per se. DRK mener at det er drøftingene de sakkyndige legger til grunn for sin konklusjon, som har vesentlige mangler.»

Les: Retten ber kommisjonen peke på eventuelle mangler
Les: Lippestad ber dommerne rydde opp i sakkyndigrot

Men ifølge Breiviks forsvarere var ikke brevet særlig klargjørende.

– Det er ingen klar konklusjon. Kommisjonen har sendt et langt brev, det er mye ord, men litt vanskelig å forstå. Kommisjonen har verken godkjent eller ikke godkjent rapporten, sa forsvarer Tord Jordet til NRK om brevet retten mottok den 1. juni.

Les også: – Breivik hadde en unik mulighet til å tilpasse seg

Les: hele brevet fra Den rettsmedisinske kommisjon

Fortsatt kritikk

Da kommisjonsleder Tarjei Rygnestad vitnet tirsdag, forsøkte han å rydde opp i en del misforståelser om hvordan kommisjonen arbeider. Han understreket at de ikke «godkjenner» sakkyndigrapporter – de kvalitetssikrer.

DRK har fire muligheter når de får en rettspsykriatrisk rapport på bordet:

1. Det er ingen bemerkninger til erklæringen.

Dette betyr i praksis at de ikke finner noen feil eller mangler, og at rapporten anses som mer enn god nok.

2. Det er ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen.

Dette betyr at det er små feil eller mangler ved erklæringen, men at de ikke vil ha betydning for vurderingen og konklusjonen.

3. Det er bemerkninger som innebærer at det er behov for tilleggserklæring.

I realiteten betyr dette at erklæringen ikke er godkjent.

4. DRK ber om nye sakkyndige

Dette innebærer en full underkjenning av erklæringen.

Mens kommisjonen plasserte Synne Sørheim og Torgeir Husbys rapport i kategori 2, ba de om en tilleggserklæring etter at de hadde behandlet rapporten fra Terje Tørrissen og Agnar Aspaas.

Mens den første rapporten slår fast at Breivik er psykotisk og strafferettslig utilregnelig, kom den andre rapporten til motsatt konklusjon.

Les: Her er de sakkyndiges konklusjoner