– Konsekvensene var så omfattende at det er vanskelig å fatte det

SAL 250 (NRK.no): Mange departementsansatte er fremdeles utrygge etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet, fortalte departementsråd Ingelin Killengreen i retten i dag.

Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet vitner

VITNET: Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet vitnet i terror-rettssaken torsdag.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Killengreen gjennomgikk først helt kort de drepte etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet.

Deretter vitnet departementsråden, som egentlig skulle ha forklart seg i retten før vitnene fra Utøya, om konsekvensene for de berørte departementene.

– Konsekvensene i startfasen var så omfattende at det er vanskelig å fatte det, sa Killengreen i sin forklaring.

– Det var en ekstremt høy påkjenning for dem som var i Regjeringskvartalet da det skjedde, og som kom ut på gaten og så arbeidsplassen så utbombet, la hun til.

Måtte finne lokaler

Den tidligere politidirektøren har siden april 2011 vært departementsråd, altså den øverste administrative sjefen, i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Departementet har hovedansvaret for staten som arbeidsgiver, også for de departementsansatte.

– Vi var helt nødt til å komme opp og stå i løpet av kort tid, til tross for at ingen kunne være i Regjeringskvartalet, forklarte departementsråden.

Saken fortsetter under bildet

Høyblokka like etter smellet

RAMMET HARDT: Bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet førte til at en rekke departementet måtte finne seg andre lokaler.

Foto: Espen Naumann

Mange ansatte arbeidet svært hardt i flere uker og måneder etterpå, etter en streng prioritering, for å komme seg i gang igjen.

De fleste departementer flyttet til sine underliggende etater etter kort tid. Etter hvert flyttet de til egne provisoriske lokaler. Statsministerens kontor flyttet raskt inn i Forsvarsdepartementets lokaler ved Akershus festning.

Mangel på trygghet

Likevel er det ikke enkelt å si at alle departementer fungerer som før.

– Det er fortsatt en grunnleggenede mangel på trygghet hos mange, forteller Killengreen.

– Utyggheten er så grunnleggende at når vi har brannøvelser, som vi har mange av, må de forhåndsvarsles grundig. Vi må bruke mye tid på en del ansatte.

Departementene som var mest berørt av terrorangrepet må fortsatt håndtere ansatte som er sterkt berørt.

– De bruker mye mer tid enn de ellers ville gjort på å ta vare på de ansatte, sa Killengreen.

Justisdepartementet hardest rammet

Psykososialt har terrorangrepet rammet noe ulikt i departementene.

– Det er nok Justisdepartemetet som har hatt størst konsekvenser når det gjelder ringvirkninger for de ansatte, fortalte Killengreen.

– Vi er et relativt lite land. Jeg vet ikke om noen som ikke kjenner minst én av dem som ble drept, sa departementsråden.

Hun fortalte også at flere ansatte i departementene, blant annet i eget departement, har mistet barn på Utøya.

Dyre lokaler og tiltak

Killengreen hadde ingen oversikt over hva de økonomiske konsekvensene av terrorangrepet blir.

– Det vi har brukt å fått penger til i 2011 og 2012, beløper seg til rundt 600 millioner kroner, men det påløper hele tiden nye ting, forklarte departementsråden.

Siden departementene nå er spredt rundt om i Oslo, er det dyrt å ha vakthold og sikring ved alle de midlertidige lokalene. Det gjenstår sikringsarbeid, også ved nye lokaler. I tillegg må de ha et internt postsystem mellom stedene.

– Vi må naturligvis også betale en høy leie for de nye lokalene. Tidsaspektet er at vi må vente 8-10-12 år før et nytt regjeringskvartal er oppe igjen, sa Killengreen.

Hun opplyste at prisanslaget for et nytt Regjeringskvartal har ligget et sted mellom fem og ti milliarder kroner, men dette er et svært usikkert anslag.