Kan bli anke i Breivik-saken uansett

Anders Behring Breivik godtar terror-dommen på stedet hvis han kjennes strafferettslig tilregnelig. Men 22. juli-saken kan bli anket uansett.

Inga Bejer Engh og Svein Holden

AKTORAT I TENKEBOKSEN: Aktorene Inga Bejer Engh og Svein Holden prosederte på at Breivik er utilregnelig. Spørsmålet er hva påtalemyndigheten gjør hvis dommerne lander på at Breivik er tilregnelig.

Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN / Afp

NRK har snakket med flere eksperter på strafferett før dommen.

Breivik sier selv at han vil godta en dom hvor han kjennes tilregnelig og dømmes til fengselsstraff.

I så fall har påtalemyndigheten «tapt» saken, da aktoratet prosederte på at Breivik var utilregnelig og skulle overføres til tvungent psykisk helsevern. Bakgrunnen var den tvilen som forelå om Breiviks psyke, som følge av to sakkyndigrapporter med ulikt resultat.

Riksadvokaten avgjør

Frode Sulland

Advokat Frode Sulland mener det er vanskelig å se for seg at påtalemyndigheten skal la være å anke hvis de ikke får medhold i noe de tidligere har frontet så sterkt.

Foto: Helge Carlsen / NRK
Tor-Aksel Busch

BESTEMMER: Eksperter på strafferett er spente på hva Riksadvokat Tor-Aksel Busch gjør hvis dommerne i terror-rettssaken lander på at Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Hva gjør aktoratet hvis dommerne går imot aktoratets påstand i dag, og finner Breivik tilregnelig? Kan påtalemyndigheten «leve med» at dommerne har valgt å ikke gi tvilen som forelå avgjørende betydning, slik aktoratet gjorde?

Advokat Frode Sulland påpeker at aktoratet i sin prosedyre ga uttrykk for at de var i tvil. Dermed åpnet de for at dommerne godt kunne vektlegge den skjønnsmessige vurderingen annerledes.

– Det problematiske er at de har hatt en svært bastant oppfatning av det rettslige spørsmålet om bevistvilen, sa Sulland på NRK-programmet «Debatten» torsdag kveld.

– Riksadvokaten gikk selv ut med dette etter den første sakkyndigrapporten, da det ble spørsmål om det i det hele tatt var grunn til å få nye sakkyndige. Det mente han at det ikke var, fordi vi hadde beviskravet, sier Frode Sulland.

Han viser til at det skal bevises at en person er tilregnelig for at en skal kunne straffe vedkommende.

– Da er det vanskeligere å se for seg at de skal unnlate å anke om de ikke får medhold i noe de har frontet så sterkt, sier Sulland.

Hvis de ikke oppfattet det som viktigere, burde de etter mitt syn heller ikke nedlagt påstand om utilregnelighet. Så en naturlig oppfølging av den påstanden, vil være at de anker en dom på tilregnelighet, legger han til.

Tror ikke på anke

Eksperter på strafferett er spente på hva Riksadvokaten gjør hvis dommerne lander på tilregnelighet.

– Det er selvfølgelig umulig å si, men jeg tror ikke aktoratet vil anke hvis Breivik blir kjent tilregnelig, sier jussprofessor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo til NRK.

Han synes påtalemyndigheten i sin prosedyre gikk langt i retning av å si at de også vil godta en dom på tilregnelighet.

– Jeg anser det som veldig usannsynlig at de vil anke da. Det kommer selvfølgelig an på begrunnelsen, men jeg tror alle parter, kanskje med unntak av Breivik hvis han kjennes utilregnelig, er interessert i at saken avsluttes, forklarer han.

(Saken fortsetter under bildet)

Ståle Eskeland

IKKE ANKE: – Jeg tror ikke aktoratet vil anke hvis Breivik blir kjent tilregnelig, sier jussprofessor Ståle Eskeland.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Vil bare være negativt

Også kollega Jo Stigen fra samme universitet tror aktoratet kan komme til å ta dommen til etterretning og si at de respekterer den.

– Det har vært en veldig grundig behandling i retten, det er et solid dommerpanel, og hvis dommen også er godt oppbygd, pedagogisk og fornuftig argumentert, kunne en grunn til å ikke anke at det vil være en stor belastning for samfunnet med en ny runde i lagmannsretten, sier Stigen til NRK.

Påtalemyndigheten kan nemlig ta hensyn som «vil det være en stor og unødvendig belastning for samfunnet?» og «hva er heldig for samfunnet?» når de vurderer en mulig anke, forklarer han.

Stigen mener den første runden i retten har vært viktig og nødvendig for at Norge skal komme over terrortraumet, men at det nå ikke er nødvendig å gå videre i lagmannsretten.

– En ny runde trenger vi ikke. Det vil bare være negativt, sier Stigen.

– Sterke grunner

Ståle Eskeland påpeker at svært mange personer strever med ettervirkningene av terrorangrepene. Jo lengerdet pågår en sak, jo lenger blir pinen for disse menneskene.

– Det er ganske sterke grunner for å la dommen bli stående hvis den er forsvarlig, altså at bevisene er riktig vurdert og det er en forsvarlig juridisk vurdering, påpeker Eskeland.

Premissene dommerne legger til grunn i dommen blir avgjørende for om aktoratet vil anke, forklarer jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen.

– Hvis dommen bygger på en rettsforståelse av prinsippet om at «tvilen skal komme tiltalte til gode» som aktoratet er helt uenige i, så kan det hende at de vil vurdere å anke. Det er i så fall for at en etter deres syn uriktig lovforståelse ikke skal bli stående, sier Husabø til NRK.

(Saken fortsetter under bildet)

Jo Stigen

IKKE NØDVENDIG: Jussprofessor Jo Stigen Stigen mener den første runden i retten har vært viktig for at Norge skal komme over terror-traumet, men at det nå ikke er nødvendig å gå videre.

Foto: Privat

Avklaring ikke nødvendig

Fra før av er det ikke mye rettspraksis i Norge om forståelsen av vilkårene for når en person er psykotisk, eller for hvor sterkt prinsippet om tvil skal legges til grunn, ifølge jussprofessoren.

Påtalemyndigheten kan rent prinsipielt mene at det er viktig å få prøvd saken for en høyere rettsinstans. En dom i lagmannsretten anses som langt viktigere i norsk rett enn dommen fra tingretten.

Erling Johannes Husabø

SE PÅ PREMISSENE: Premissene dommerne har lagt til grunn gir oss en pekepinn på om aktoratet vil anke, forklarer jussprofessor Erling Johannes Husabø.

Foto: Ingrid Hognaland / NRK

– Jeg tror påtalemyndigheten her kan leve med en tingrettsdom, som vil ha mindre presedenskraft. Den vil altså ikke være styrende for senere saker på samme måte som en høyesterettsdom ville være. Dette spørsmålet kan testes igjen i en senere sak også, forklarer Stigen.

– Det ville ha vært mye bedre for alle hvis det ikke var denne ekstremt omfattende saken som ble testsaken for dette bevisbyrde-spørsmålet, sier han.

– Jeg synes ikke hensynet om å prøve saken på et høyere nivå er tungtveiende nok til å mobilisere hele det apparatet som skal til for å ha en ny runde, mener Ståle Eskeland.

Erling Johannes Husabø er også enig.

– Dette er en viktig sak i seg selv, selv om det hele skulle ende med en dom i tingretten, sier Husabø til NRK.

Kan ta år før behandling

Selv om Breivik skulle bli kjent utilregnelig og dømmes til tvungent psykisk helsevern i Oslo tingrett, kan det gå svært lang tid før han faktisk kan bli behandlet.

Siden Breivik har sagt at han vil anke en dom på utilregnelighet, vil ikke dommen i Oslo tingrett være rettskraftig. Dermed kan ikke personalet på Dikemark starte verken observasjon eller eventuell behandling av Breivik.

Hvis det blir ankesak i Borgarting lagmannsrett, kommer saken sannsynligvis opp i januar til neste år. Det vil så gå flere måneder før dommen i lagmannsretten foreligger, og den kan igjen bli forsøkt anket til Høyesterett. I verste fall kan det derfor ta år før dommen er rettskraftig.

Først når en rettskraftig dom foreligger, kan de Dikemark-ansatte observere pasienten, i dette tilfellet Breivik, i tre uker. Deretter kan de fastslå om de mener han er psykotisk eller ikke, og om han skal medisineres.

Riksadvokaten har ikke vært tilgjengelig for en kommentar før dommen faller.