NRK Meny
Normal

– Du må ligge helt stille, ellers dør du

SAL 250 (NRK.no) 17 år gamle Janne Hovland reddet livet til Marte Smith på Utøya. Samtidig sørget hun for å studere gjerningsmannen slik at hun kunne vitne mot ham.

Video e6e3475f-2b19-4482-9621-a81864c0e534.jpg

Det var skummelt de første fem minuttene, men så gikk det greit, sier Janne Hovland som torsdag vitnet i saken mot Anders Behring Breivik.

Janne Hovland fra Kristiansand handlet resolutt da hun fikk øye på Smith i ved skogskanten på Utøya.

Skutt i hodet

Statsadvokat Inga Bejer Engh

AKTOR: Aktor Inga Bejer Engh stilte spørsmål til Janne Hovland.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Hodet hennes var dekket av blod, og jeg gikk bort til henne og spurte om hun hadde falt, fortalte hun da hun vitnet mot Anders Behring Breivik i retten torsdag.

Men Smith hadde ikke falt. Hun var skutt i hodet.

Hovland snakket rolig med henne, og sørget for at den hardt skadde jenta kom seg bort til Rocketeltet på øya.

Hovland hadde studet helse- og sosialfag på videregående, og hun visste at hun måtte forbinde såret. Men hun hadde allerede tatt av seg mesteparten av klærne for å hjelpe en annen gutt som var skutt i låret.

– Jeg sto der i bare bh og bukse, fortalte hun i retten.

Fikk tak i bandasje

En ung gutt gjemte seg også i teltet sammen med dem. Hovland merket at det var nå var lenger tid mellom skuddene, og tenkte at hun måtte gjøre noe med jenta som var skutt i hodet.

– Jeg gikk over til Norsk Folkehjelp-teltet ved Skolestua for å finne noe utstyr. Det var litt skummelt. Jeg strakk meg inn og tok ut noen bandasjer.

På vei bort sa hun til Marte Smith:

– Dersom det kommer noen inn i teltet nå, så må du bare spille død.

Skrev navnet til død venninne

Hovland forbandt hodet til Smith, og forsøkte å få henne til å være stille. Hun var ved bevissthet, og mumlet gjentatte ganger at hun hadde sett bestevenninna bli skutt.

Den skadde jenta skrev også navnet til venninna i sanden.

Samtidig ringte Hovland 113 for å få råd om hva hun skulle gjøre.

– Men jeg synes de svarte dårlig og at de var trege, jeg måtte jo ha svar fort!

Artikkelen fortsetter under bildet:

Pumpehuset

14 mennesker ble drept ved Pumpehuset på Utøya.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Han skal ikke komme unna med dette

Etter en lang stund gikk Hovland ut av teltet for å lete etter hjelp. Plutselig fikk hun øye på Anders Behring Breivik nede ved Nakenodden.

– Jeg så at han hadde et slags maskingevær og at han hadde lyst hår. Han stod bare der og så utover vannet med ryggen til meg.

– Hva tenkte du du da, spurte aktor Inga Bejer Engh.

– Jeg tenkte at jeg skal se han, jeg skal vite hvordan han ser ut, for jeg skal vitne mot ham. Han skal ikke komme unna med dette her.

Fryktet å bli oppdaget

Området der Rocketeltet står på Utøya

ROCKETELTET: I dette området på Utøya var Rocketeltet oppslått. Janne Hovland og to andre, hardt skadde, ungdommer gjemte seg her.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Hovland klarte å komme unna og tilbake til teltet, uten at Breivik oppdaget henne.

De hørte etter skritt, og Hovland fryktet hele tiden at Breivik skulle oppdage dem.

– Jeg tenkte at for hvert skudd jeg hører, så er det en av oss som faller, sier hun.

Hovland hadde gutten, som var truffet i ryggen, i fanget sitt. Ved siden av henne lå Marte Smith.

Etter at Breivik ble pågrepet, ble de tre ungdommene omsider tatt hånd om av politiet. Etter hvert ble de kjørt i båt over til landsiden.

– Jeg var veldig i sjokk, fikk astmaanfall og ble båret til campingplassen. Jeg gjentok «jeg har sett døde folk, det var blod overalt», uttalte Hovland i retten.

– Janne er grunnen til at jeg lever

I etterkant har Marte Smith opprettet en blogg, «Min Utøya-historie».

Der skriver hun at Janne Hovland er grunnen til at hun lever i dag. Om episoden da Hovland løp for å hente bandasjer, skriver Smith:

«Jeg lukket øynene og ba til gud. Om at hun skulle komme tilbake! Med eller uten bandasjer, det spilte ingen rolle! Jeg ville bare ha henne tilbake i teltet sammen med meg og gutten. Og for hvert skudd jeg hørte, fryktet jeg at det var det vakre jenta som hadde falt.»