Hopp til innhold

– Enormt mye blomster

OSLO TINGHUS (NRK.no) Siden rettssaken mot Anders Behring Breivik startet, har Oslo kommune fjernet over 800 kilo blomster fra tinghuset og Domkirka.

Video Rydder bort roser fra Tinghuset

SE VIDEO: Roser og hilsener ryddes bort fra Oslo tinghus to-tre ganger i uka.

– Det har vært enormt mye blomster, sier Geir Holtmoen, konsulent i Bymiljøetaten i Oslo kommune til NRK.

I fjor samlet kommunen inn 20 tonn med blomster og lys i perioden 3. august til september 2011. Det tilsvarer 33 lastebillass.

Hittil i år er tallet 980 kilo blomster, ifølge Elisabeth Marie Vollan, fungerende kommunikasjonssjef i Renovasjonsetaten i Oslo kommune. 820 av disse ble samlet inn denne uka.

Siden 16. april har kommunen ryddet blomster fra gjerdene utenfor tinghuset mellom to og tre ganger i uka.

– Det er mye blomster. Hver rose veier ikke så mye, forteller Holtmoen.

– Fjernes med verdighet

Elisabeth Marie Vollan

Elisabeth Maria Vollan i Renovasjonsetaten i Oslo, sier det er et fint symbol å kunne bruke blomstene igjen som jord.

Foto: Privat
Roser utenfor tinghuset

Hans Ivar Ruud i ISS sorterer roser og kort fra tinghuset i Oslo.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Blomstene er blitt lagt ned av folk fra fjern og nær som ønsker å vise sin støtte og sympati med ofrene etter 22. juli. Støtten har kommet i form av blomster, kort, stearinlys og bamser.

Holtmoen er imponert over folks evne til å vise sympati.

– Det viser hvilke verdier vi har her i Norge, og at vi står sammen, sier Holtmoen.

Han er opptatt av at de som har fått arbeidet med å samle inn kort og blomster, gjør arbeidet på en respektfull måte av hensyn til de etterlatte og ofrene.

– Vi skal fjerne blomstene på en verdig og fin måte, sier Holtmoen.

– Det er jo en jobb for oss, men vi føler jo at vi gjør noe nyttig, legger han til.

Blir til jord

Stian Berger Røsland (H)

Byrådsleder Stian Berger Røsland, sier jorda skal brukes til en minnelund, men at de foreløpig ikke har bestemt nøyaktig hvor dette skal være.

Foto: Simon Skjelbostad Yset / NRK
Minneord fra naboen utenfor tinghuset

Minneord fra nabolandet utenfor tinghuset.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK

Ryddemannskapene legger roser, kort og gravlys forsiktig ned i pappesker. Deretter skal innholdet i eskene sorteres.

Kort og hilsener skal bevares i Riksarkivet for ettertida. Rosene skilles ut i en egen komposthaug på Grønmo gjenbruksstasjon.

– Vi forstod tidlig viktigheten av at dette behandles med verdighet og ydmykhet, for vi ser hvilket symbol som ligger i dette, sier Vollan til NRK.

Hun forteller at renovasjonsetaten har satt av et eget område for komposten etter 22. juli. Området er tydelig markert, med egne bannere, og bilder og tekst fra minnemarkeringene.

– Det er viktig å behandle den omtanken som Norge viste etter 22. juli med den respekten det fortjener og at dette lever videre, sier Vollan til NRK.

Hun sier de regner med at det kommer flere blomster i tida som kommer.

– Vi er klare til å ta dem imot, og kompostere blomstene på samme måte som vi gjorde etter 22. Juli i fjor, sier Vollan.

Skal brukes til minnelund

Ifølge Vollan er blomsterhavet som ble samlet inn i tida etter 22. juli snart blitt til jord.

Per nå har de rundt ett lastebillass med ny jord. Hun sier det er et fint symbol å kunne bruke jorda på nytt igjen.

– Den vil være klar til bruk til høsten. Vi venter nå bare på tilbakemelding på hvem som skal få den, og hvor den skal spres. Det er foreslått at jorden skal brukes ved et eventuelt minnesmerke, forteller Vollan.

Også restene av stearinlysene som er satt ut, vil bli bevart. Det er foreløpig ikke kjent hva som skal skje med dette.

Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H), sier til NRK at de foreløpig ikke har bestemt hvor jorda endelig skal ligge.

– Vi er på tilbudssiden i forhold til hvor Åse Kleveland-utvalget bestemmer hvor det nasjonale minnesmerket skal ligge, sier Røsland til NRK.

Han forteller at det har blitt foreslått å lage minnesmerker både ved Utøya og Regjeringskvartalet, men at de fortsatt venter på avklaring.

– Vi kommer til å følge det som nasjonen og AUF måtte ønske, sier byrådslederen, som personlig synes at det kunne være en god idé å legge jorda på et minnesmerke ved Utøya.

  • Les også: Krass kritikk av foreslått minnessted

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.