– Det har vært enormt mye blomster, sier Geir Holtmoen, konsulent i Bymiljøetaten i Oslo kommune til NRK.
I fjor samlet kommunen inn 20 tonn med blomster og lys i perioden 3. august til september 2011. Det tilsvarer 33 lastebillass.
Hittil i år er tallet 980 kilo blomster, ifølge Elisabeth Marie Vollan, fungerende kommunikasjonssjef i Renovasjonsetaten i Oslo kommune. 820 av disse ble samlet inn denne uka.
Siden 16. april har kommunen ryddet blomster fra gjerdene utenfor tinghuset mellom to og tre ganger i uka.
– Det er mye blomster. Hver rose veier ikke så mye, forteller Holtmoen.
- Les også: Roser og våpen foran tinghuset
- Les også: Nedringt av folk som lurer på hva som skal skje med blomstene
- Les også: Breivik :– Rosetoget var typisk norsk
– Fjernes med verdighet
Blomstene er blitt lagt ned av folk fra fjern og nær som ønsker å vise sin støtte og sympati med ofrene etter 22. juli. Støtten har kommet i form av blomster, kort, stearinlys og bamser.
Holtmoen er imponert over folks evne til å vise sympati.
– Det viser hvilke verdier vi har her i Norge, og at vi står sammen, sier Holtmoen.
Han er opptatt av at de som har fått arbeidet med å samle inn kort og blomster, gjør arbeidet på en respektfull måte av hensyn til de etterlatte og ofrene.
– Vi skal fjerne blomstene på en verdig og fin måte, sier Holtmoen.
– Det er jo en jobb for oss, men vi føler jo at vi gjør noe nyttig, legger han til.
Blir til jord
Ryddemannskapene legger roser, kort og gravlys forsiktig ned i pappesker. Deretter skal innholdet i eskene sorteres.
Kort og hilsener skal bevares i Riksarkivet for ettertida. Rosene skilles ut i en egen komposthaug på Grønmo gjenbruksstasjon.
– Vi forstod tidlig viktigheten av at dette behandles med verdighet og ydmykhet, for vi ser hvilket symbol som ligger i dette, sier Vollan til NRK.
Hun forteller at renovasjonsetaten har satt av et eget område for komposten etter 22. juli. Området er tydelig markert, med egne bannere, og bilder og tekst fra minnemarkeringene.
– Det er viktig å behandle den omtanken som Norge viste etter 22. juli med den respekten det fortjener og at dette lever videre, sier Vollan til NRK.
Hun sier de regner med at det kommer flere blomster i tida som kommer.
– Vi er klare til å ta dem imot, og kompostere blomstene på samme måte som vi gjorde etter 22. Juli i fjor, sier Vollan.
Skal brukes til minnelund
Ifølge Vollan er blomsterhavet som ble samlet inn i tida etter 22. juli snart blitt til jord.
Per nå har de rundt ett lastebillass med ny jord. Hun sier det er et fint symbol å kunne bruke jorda på nytt igjen.
– Den vil være klar til bruk til høsten. Vi venter nå bare på tilbakemelding på hvem som skal få den, og hvor den skal spres. Det er foreslått at jorden skal brukes ved et eventuelt minnesmerke, forteller Vollan.
Også restene av stearinlysene som er satt ut, vil bli bevart. Det er foreløpig ikke kjent hva som skal skje med dette.
Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H), sier til NRK at de foreløpig ikke har bestemt hvor jorda endelig skal ligge.
– Vi er på tilbudssiden i forhold til hvor Åse Kleveland-utvalget bestemmer hvor det nasjonale minnesmerket skal ligge, sier Røsland til NRK.
Han forteller at det har blitt foreslått å lage minnesmerker både ved Utøya og Regjeringskvartalet, men at de fortsatt venter på avklaring.
– Vi kommer til å følge det som nasjonen og AUF måtte ønske, sier byrådslederen, som personlig synes at det kunne være en god idé å legge jorda på et minnesmerke ved Utøya.
- Les også: Krass kritikk av foreslått minnessted