– Ettervernet og utslusingen er altfor dårlig, og de åpne fengslene tar sjelden imot forvaringsinnsatte, sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt.

I år er det ti år siden forvaring ble innført som én av tre særreaksjoner i den norske straffeloven. De fleste forvaringsdømte sitter på Ila.

Redd for gjentakelse

Nye tall viser at 9 av 10 løslates fra Ila uten å ha sonet deler av dommen i åpen anstalt, og direktøren bekymrer seg for hva som skjer når de slipper ut.

– Vi er redd at faren for at de begår nye alvorlige handlinger øker hvis ettervernet er for dårlig, sier han.

I løpet av ti år har tre forvaringsdømte blitt dømt til forvaring to ganger, men kunnskapen om hvordan de innsatte lever etter soningen er svært mangelfull.

Psykiater Randi Rosenqvist mener de opplagt trenger hjelp til å takle livet:

(Utdrag fra Status Norge: Bak murene. Se hele dokumentaren i Nett-TV her.)

• Følg NRK.nos direkterapportering fra rettssaken mot Anders Behring Breivik på nrk.no/227

Misfornøyd med utslusingen

Forvaring regnes som landets strengeste straff. De som soner i forvaring er dømt for drap, voldtekt, overgrep mot barn og ran, og gjentakelsesfaren regnes som stor.

Siden forvaring ble innført har domstolen dømt 184 personer til forvaring, tre av dem soner i forvaring for andre gang. Litt under halvparten av dem er i dag løslatt, sendt ut av landet eller er døde.

– De fleste soner mange år i forvaring, men når de slipper ut, vet vi lite om hvordan det går med dem, sier Bjarkeid.

Han mener oppfølgingen er for dårlig, og frykter at det går på sikkerheten løs.

– Det mangler penger til å følge opp når soningen nærmer seg slutten. Vi har ikke et godt nok utslusingstilbud til de som soner den strengeste straffen, sier han.

Tidligere riksadvokat, Georg Fredrik Rieber-Mohn, er svært kritisk til at forvaringsdømte går rett ut i samfunnet.

– Det å slippe en forvaringsdømt ut i det frie samfunnet, uten at han har fått det han trenger fra en lukket anstalt, det er jo farlig, sier han.

• LES OGSÅ: Breivik kan havne i Trondheim
• LES OGSÅ: Breivik: – Jeg krever å bli løslatt

– Trenger å prøve seg ute i samfunnet

Forvaringsfangene må endre seg før de slipper ut igjen, og retten må ta stilling til om de er klare for samfunnet igjen.

Mange av Ilas forvaringsinnsatte er spesielt ressurssvake, det viser også den interne kartleggingen fengselet har gjort om sykdom, rusproblemer og sosiale problemer.

– De sliter mer på de aller fleste områder enn andre innsatte i norske fengsler. Derfor er oppfølgingen både i fengselet og etter soning helt avgjørende, sier Bjarkeid.

Direktøren mener tilbudet på Ila under soningen er bedre enn mange andre fengsler fordi forvaringsinnsatte må følges opp tettere. En forvaringsplass på Ila koster 1,5 millioner kr. pr. innsatt i året. Ila skal drive strukturert miljøarbeid og fangene tilbys jobb, skole og kognitive rus- og voldsprogrammer. Men tilbudet er ikke godt nok.

– Nei, slik vi ser det har forvaringsordningen bare kommet halvveis. Det er ressurskrevende med forvaringsinnsatte. Vi har ikke et godt nok utslusingstilbud til de som soner den strengeste straffen.

Han mener de innsatte må få mer trening og tilvenning til samfunnet igjen i mer åpne soningsforhold, men dette mangler Kriminalomsorgen i dag.

I den interne rapporten fra Ila som NRK har fått tilgang til står det:

«Ofte vil suksess med hensyn til en forvaringsdømt gjeninntreden i samfunnet stå og falle på hvilket opplegg og støtteapparat som er iverksatt i forbindelse med prøveløslatelsen.»

• LES OGSÅ: Mener Norge behandler Breivik for snilt

Lever i en boble

Randi Rosenqvist er rådgiver i fengselet, spesialist i psykiatri og en erfaren rettspsykiater. Sammen med tre andre psykologer kartlegger og observerer hun de innsatte og vurderer fare for gjentakelse av kriminaliteten.

– Det er en svær overgang å sitte årevis på lukket institusjon, for så å leve ute i samfunnet igjen, sier hun.

Rosenqvist etterlyser også et bedre system der forvaringsfangene får tilbud om en mer langsiktig utslusing.

– Ila burde hatt ressurser til en åpen soning, slik at de innsatte kunne bodd i en åpen anstalt, hatt mer permisjoner og frigang til å gå i butikken, gå på kino, rett og slett gjøre det alle vi andre tar for gitt hver dag.

Inspektør Kjetil Nygård har ansvaret for skole, sysselsetting og program. Han ønsker også en åpen anstalt, slik at de innsatte kan kjenne på de vanskelige situasjonene som de innsatte beskriver.

– De som er dømt for drap i rus står ikke utenfor vinmonopolet i den perioden de sitter på Ila. Har de begått overgrep mot barn, så møter de ikke barn her. De forvaringsinnsatte lever jo i en liten boble her på Ila, sier Nygård.

På ti år er 70 menn løslatt fra Ila. Men hvordan det går med dem er høyst usikkert.

Det foreligger ingen oppfølgingsstudier om hvordan det går med de forvaringsdømte og i hvilken grad de forgriper seg på nytt eller begår ny kriminalitet. Det er heller ikke blitt forsket på effekten av de ulike behandlingstilbudene som de forvaringsdømte får.

– Det er en åpenbar mangel og bør gjøres, mener Knut Bjarkeid, direktøren ved Ila.

Hjemkommunen har ansvaret

En del forvaringsdømte som er løslatt bosetter seg i sin egen hjemkommune.

De har krav på å få hjelp til et midlertidig husvære. Men de som velger å bo i en annen kommune har ikke krav på bolighjelp.

– Vi varsler hjemkommunen i god tid før løslatelse, men dette med bolig er ikke enkelt fordi forvaringen kan jo forlenges, sier rådgiver og jurist ved Ila Tonje Sandal.

Kommunen utsetter å finne bolig til domstolen har sagt sitt. Noen har endt opp med å bo midlertidig i campinghytte.

Å få seg bolig, jobb og et liv hvor de greier seg selv er utfordrende.

– Den sosiale treningen i fengselet er vesentlig, sier inspektør ved Ila Kjetil Nygård.

Han mener, som sine kolleger på Ila, at de fleste burde fått et tilbud i åpen soning for å venne seg til livet utenfor og klare seg best mulig på egenhånd.

«Status Norge: Bak murene» (2:3) er fra innsiden på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Se dokumentaren i Nett-TV her.