Etter 22. juli har det vært en bred debatt om myndighetenes ansvar for samfunnssikkerheten i Norge.

«Torjus» lurte på hvordan norske kommuner kan forberede seg hvis noe lignende som terroraksjonen 22. juli skulle skje i fremtiden.

– Jeg tror det er veldig vanskelig å være veldig godt forberedt på en såpass ekstrem hendelse som 22/7, svarte Rykkja, som til daglig jobber ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Selv om nasjonale myndigheter skal gripe inn ved store kriser, har kommunene et viktig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, påpekte forskeren.

– Norge har mange små kommuner, og det er en utfordring å ha en høy beredskap på alle områder til enhver tid. Dette er noe kommunene og myndighetene arbeider for hele tiden, men oppmerksomheten om dette blir jo selvfølgelig mye større etter en hendelse som 22/7, mente Rykkja.

«Lett » å se feil og mangler

«Hella» lurte på om vi har behov for mer sikkerhet i Norge, og om vi har vært naive.

– 22/7 satte nok en del ting på dagsorden som det er viktig å se nøyere på. I en krisesituasjon er det «lett» å se feil og mangler, svarte Rykkja.

– Samtidig er det vanskelig å planlegge for neste krise fordi det er vanskelig å vite akkurat hvordan eller hva den rammer, la hun til.

Rykkja pekte på at samfunnssikkerhet og beredskap ofte blir nedprioritert fordi myndighetene har mange andre viktige oppgaver å løse. Utfordringen er kanskje å holde oppmerksomheten på feltet når det ikke er kriser, mente hun.

– Sett utenfra kan det kanskje virke som at vi har vært naive, men utfra situasjonen synes jeg ikke vi kan si det. Norge har ikke opplevd terrorangrep som dette tidligere, og er som regel et fredelig land.

Les spørsmålene Rykkja fikk, og svarene hun ga:

Kommentar fra Torjus kl. 12.04

Hvordan kan norske kommuner forberede seg om noe slikt skulle skje i fremtiden? Var beredskapen god nok i kommunene 22/7?

Lise Hellebø Rykkja kl. 12.04

Hei Torjus. Jeg tror det er veldig vanskelig å være veldig godt forberedt på en såpass ekstrem hendelse som 22/7. Kommunene i Norge har et viktig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er nedfelt i det såkalte nærhetsprinsippet, som sier at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samtidig er noen kriser så store og omfattende at det er naturlig at nasjonale myndigheter griper inn. Norge har mange små kommuner, og det er en utfordring å ha en høy beredskap på alle områder til enhver tid. Dette er noe kommunene og myndighetene arbeider for hele tiden, men oppmerksomheten om dette blir jo selvfølgelig mye større etter en hendelse som 22/7.

Kommentar fra Nina kl. 12.05

Jeg tror væpning av norsk politi er veien å gå. Hvem vet hvor mange minutter man mistet på å gi væpningsordre på Utøya. Hva tror du?

Lise Hellebø Rykkja kl. 12.05

Hei Nina. Bevæpning av politiet kan være riktig i noen situasjoner, men generell bevæpning er kanskje ikke veien å gå. Politiet skal ikke bare håndtere farlige situasjoner, men også sørge for at folk kan føle seg trygg. Politiet har mange ulike oppgaver, og i noen situasjoner kan bevæpnet politi oppfattes som mer truende enn betryggende. En generell bevæpning av politiet ble foreslått etter 22/7, men Politiets Fellesforbund kom frem til at de ikke ville anbefale dette.

Kommentar fra Andreas P kl. 12.43

Nå leser man om planer om væpnede vakter foran Stortinget og stengte gater, er det grunn til å tro at maktens korridorer likevel vil framstå som mindre åpne for folk flest?

Lise Hellebø Rykkja kl. 12.43

Strengere sikkerhetstiltak kan nok føre til at offentlige kontorer og de som arbeider der blir mindre tilgjengelig. Det finnes mange måter å løse dette på, og væpnede vakter foran Stortinget er vel et mer drastisk virkemiddel. Andre tiltak, som grundigere adgangssjekk eller enkelte stengte gater, vil kanskje føles uvant i begynnelsen men være lettere å akseptere. Jeg tror politikerne generelt er opptatt av å ha god kontakt med publikum og velgere, så de vil kanskje selv være kritiske til å innføre veldig sikkerhetstiltak.

Kommentar fra Linda kl. 12.49

Er det ikke hårreisende uansvarlig med ett helikopter som skal dekke hele landet vårt?

Lise Hellebø Rykkja kl. 12.49

Det er mange som har kritisert helikopterberedskapen 22/7. Det ble også tatt opp i Justisministerens redegjørelse i Stortinget i november, og av 22. juli komiteen i Stortinget. I beredskapssammenheng vil det alltid være en vanskelig avveining mellom sikkerhet og effektiv utnyttelse av ressursene. Norge har jo også her en spesiell utfordring fordi vi bor i et såpass langstrakt land. Heldigvis er det utstasjonert redningshelikoptere flere steder. 22. julikomiteen ba i sin instilling regjeringen komme med en plan og økte bevilgninger for å videreføre helikopterberedskapen på Rygge, så dette er nok en av de tingene som blir vurdert nøye etter 22/7.

Kommentar fra hella kl. 13.37

Hei Lise, bør vi ha mer sikkerhet i Norge? Har vi vært for naive?

Lise Hellebø Rykkja kl. 13.37

Hei Hella. Det er et stort og vanskelig spørsmål. 22/7 satte nok en del ting på dagsorden som det er viktig å se nøyere på. I en krisesituasjon er det «lett» å se feil og mangler. Samtidig er det vanskelig å planlegge for neste krise fordi det er vanskelig å vite akkurat hvordan eller hva den rammer. Samfunnssikkerhet og beredskap blir ofte nedprioritert fordi myndighetene i har mange andre viktige oppgaver å løse. Utfordringen er kanskje å holde oppmerksomheten på dette når en ikke står overfor en krise. Sett utenfra kan det kanskje virke som at vi har vært naive, men utfra situasjonen synes jeg ikke vi kan si det. Norge har ikke opplevd terrorangrep som dette tidligere, og er som regel et fredelig land. Norge kjennetegnes av at vi har høy tillit til hverandre og til myndighetene. Mer skeptiske mennesker vil kanskje oppfatte dette som naivitet, men høy tillit er også en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati.

Kommentar fra Kine kl. 13.37

Hva har vært de største endringene 22. juli har ført til når det gjelder samfunnssikkerheten?

Lise Hellebø Rykkja kl. 13.37

Hei Kine. Foruten økte bevilgninger til politi og påtalemyndighet er den største endringen så langt kanskje den sterke oppmerksomheten som det nå er omkring disse spørsmålene, både i befolkningen og hos myndighetene. Myndighetene har vært tilbakeholdne med å gjøre store endringer foreløpig. Vi venter vel alle på redegjørelsen fra 22. julikommisjonen som kommer i august. Flere myndigheter (blant annet politiet, helsevesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har kommet med evalueringer hvor de peker på områder det er viktig å innføre nye regler og rutiner. I tillegg har 22. julikommiteen på Stortinget foreslått gjennomgang av en rekke forhold. Men mye av dette har regjeringen varslet at de vil ta stilling til først etter at 22. julikommisjonen har kommet med sin rapport.