NRK Meny
Normal

Dette er Breivik-psykiaterne uenige om

OSLO TINGHUS (NRK.no): De fire rettspsykiaterne er avgjørende for om Anders Behring Breivik blir dømt til fengsel eller tvungen psykisk helsevern. Her er noen av forskjellene på de to sakkyndigrapportene.

Rettspsykiaterne Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas

Rettspsykiaterne Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, foran tiltalte Anders Behring Breivik i vitneboksen. Det ene psykiater-teamet mener Breivik er utilregnelig og dermed ikke kan dømmes til fengselsstraff, mens det andre psykiater-teamet mener han er tilregnelig.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Spørsmålet om Anders Behring Breiviks mentale helse står helt sentralt i 22. juli-rettssaken og har avgjørende betydning for dommen.

Han er blitt undersøkt av to psykiater-team, først Torgeir Husby og Synne Sørheim, så Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, som kom til hver sin konklusjon.

VG valgte å publisere hele den andre rapporten på sine nettsider onsdag.

NRK har tidligere gjengitt innholdet fra den første rapporten, og går her gjennom hva som skiller de to rapportene.

Diagnosene:

De fire rettspsykiaterne som har vurdert Anders Behring Breiviks psyke, er enige om at han ikke er pyskisk utviklingshemmet, og at han ikke var bevisstløs da han gjennomførte terrorhandlingene 22. juli. Det er de eneste konklusjonene de har til felles.

Husby og Sørheim:

De to sakkyndige som vurderte Breivik først, mente han var psykotisk både da han utførte angrepene, og da de vurderte ham i tiden etterpå.

«Varigheten av symptomene er over seks måneder. Symptomene har hatt stor innflytelse på observandens arbeidsevne og sosiale liv. Observanden fyller kriteriene for psykotisk lidelse, livstid og pågående,» mener de to.

Husby og Sørheim mener også at Breivik er paranoid schizofren og konkluderer med at han er utilregnelig.

Tørrissen og Aspaas:

Rettspsykiaterne som vurderte Breivik sist, kom til motsatt konklusjon. De mente Breivik ikke var psykotisk verken da de undersøkte ham, eller da han gjennomførte terrorangrepene 22. juli.

«Det er velkjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. Under varetekt mottar han en jevn strøm av sympatierklæringer fra meningsfeller. De sakkyndige finner derfor ikke grunnlag for å oppfatte observandens ytterliggående og urealistiske oppfatninger og mål som uttrykk for psykotiske tankeprosesser,» skriver Tørrissen og Aspaas.

De to mener Breivik ikke oppfyller kriteriene for diagnosen paranoid schizofreni, men mener han lider av en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Torgeir Husby og Synne Sørheim i retten

Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med at Breivik er strafferettslig utilregnelig og paranoid schizofren.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Paranoide vrangforestillinger:

Breivik gir uttrykk for at han mener vi er i en begynnende borgerkrig, og han mener at det pågår en prosess der «kulturmarxistene infiltrerer, hjernevasker og ødelegger det etnisk norske».

Breivik har også sagt at han trodde han ble overvåket da han planla terrorangrepene, og han lette derfor etter skjulte kameraer som han fryktet politiet hadde plassert på gården hans.

Husby og Sørheim:

Husby og Sørheim mener Breiviks virkelighetsforståelse er et utslag av paranoide vrangforestillinger. De mener også at frykten for å bli overvåket skyldes at han er paranoid.

«I samtalen fremkommer holdepunkter for at observanden (Breivik, journ. anm) siden 2009 har fryktet at hans telefon har vært avlyttet av en europeisk etterretningsorganisasjon. Han har siden 2010 hatt mistanke om at det er montert overvåkningskameraer hjemme. Han har vurdert å skaffe detektorutstyr for å finne kameraene, men har nøyd seg med å lete grundig. Han har trodd seg overvåket av sivilt politi. Han har følt seg utsatt for smitte. Ideene vurderes som paranoide vrangforestillinger,» skriver de i sin rapport.

Tørrissen og Aspaas:

Tørrissen og Aspaas mener at Breivik uttalelser ikke er basert på vrangforestillinger. I stedet mener de at de er ekstreme politiske oppfatninger.

De mener også at det bare er naturlig at Breivik fryktet å bli fanget opp og overvåket da han planla terroraksjonene:

«De sakkyndige legger til grunn at politiet, og særlig PST, nettopp har til oppgave å overvåke ekstreme og potensielt voldelige miljøer, med tanke på å hindre terroraksjoner. Man finner det derfor ikke påfallende at observanden under flere års forberedelser til terroraksjoner, har hatt tanker om potensiell overvåkning eller interesse fra politiet. Hans overveielser og påpasselighet anses heller som et uttrykk for helt normal forsiktighet og realistiske overveielser om å kunne bli oppdaget.»

Grandiose tanker:

Breivik har omtalt seg selv med titler som «kommandør i den norske motstandsbevegelsen», og han har sagt han kunne bli «stormesterridder» hvis de andre i Knights Templar-nettverket anerkjente bragdene hans.

Han har beskrevet seg som svært vellykket både i sosiale sammenhenger og i yrkessammenheng.

Husby og Sørheim:

«Han frembyr et vel av psykologiske vrangforestillinger av grandios natur, eksemplifisert ved ideer om egen suverenitet knyttet til hans skriftlige arbeid, og verkets overordnede betydning for fremtidig borgerkrig og maktovertagelse i Europa,» skriver de to første sakkyndige.

Tørrissen og Aspaas:

Tørrissen og Aspaas mener det ikke er tvil om at Breivik har hatt og har høye tanker om sin egen betydning, men de mener det ikke kan sies å være tegn på psykose:

«Hans vurdering av egen betydning for landets og Vest-Europas framtid er også overdrevent gloriøs. De sakkyndige finner imidlertid ikke grunnlag for å ta hans grandiositet til inntekt for sikker forekomst av psykose. De beskrevne trekk kan like gjerne tolkes som uttrykk for narsissistiske behov og at han har trukket seg selv inn i en urealistisk framtidsdrøm basert på totalitær og militant ideologisk svermeri.»

Agnar Aspaas og Terje Tørrissen utenfor Dikemark

Agnar Aspaas og Terje Tørrissen hadde samtaler med Breivik i Ila fengsel i til sammen 37 timer.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Breiviks bruk av jeg/vi:

Breivik har i samtalene vekslet på å si «jeg» og «vi».

Husby og Sørheim:

«Observanden fremstår med uklar identitetsopplevelse, idet han skifter på å omtale seg selv i entall og flertall,» mener Husby og Sørheim.

Tørrissen og Aspaas:

Tørrissen og Aspaas mener imidlertid at det at Breivik noen ganger snakker om «vi», ikke skyldes noen form for identitetsforstyrrelse:

«Han sier ofte «vi» når han redegjør for sine politiske og ideologiske holdninger. Dette vurderes av de sakkyndige som uttrykk for at han snakker på vegne av meningsfeller, altså at han gjør seg til en slags selvbestaltet talsmann for et ytterliggående, militant høyreekstremt miljø, som ikke er nærmere avgrenset.

Man finner ikke grunnlag for å mene at bruk av betegnelsen «vi» representerer noen form for identitetsforstyrrelse,» skriver de to.

Hvordan samtalene med Breivik ble gjennomført:

Husby og Sørheim:

Torgeir Husby og Synne Sørheim hadde samtaler med Breivik i fellesskap. Samtalene ble gjennomført med de sakkyndige i samme rom som Breivik, med to fengselsbetjenter til stede. Breivik satt med fotlenke og venstre arm lenket til magebelte, og det var tre bord mellom de sakkyndige og Breivik, som satt innestengt i et hjørne av rommet.

De sakkyndige oppgir at det var ledelsen ved Ila som ønsket at de skulle ha felles samtaler fordi de fryktet gisselsituasjoner, «spesielt ovenfor den kvinnelige sakkyndige».

Husby og Sørheim skriver i sin rapport at de også fant det nødvendig å gjennomføre samtalene i fellesskap: «Dette var ikke en vurdering basert på ressursbruken alene (...), men var fordi vi etter 2 samtaler så at vi verken intellektuelt eller emosjonelt nærmest ville være i stand til å gjennomføre ene-samtaler.»

De to siste samtalene foregikk på besøksrommet med Breivik sittende i et avlåst avlukke med glassvegg, og med de sakkyndige alene på besøksrommet og betjenter på utsiden.

Husby og Sørheim gjennomførte 13 samtaler med Breivik i til sammen 36 timer.

Tørrissen og Aspaas:

De to sakkyndige gjennomførte først samtaler med Breivik hver for seg, før de gjennomførte fellessamtaler.

Rapporten bygger også på rapporter fra distriktspsykiatrien og observasjonsteamet fra Regional Sikkerhetsavdeling på Dikemark, som observerte Breivik i hans daglige gjøremål.

Aspaas og Tørrissen har snakket med Breivik i 37 timer til sammen. Observasjonen på Ila varte i 229 timer over tre uker.