Under den terrortiltaltes forklaring i retten onsdag kom Anders Behring Breivik med flere påstander som er med på å underbygge hans bilde av Norge som en «kulturmarxistisk stat», der media og rettsvesenet er med på å kneble høyrevridde meninger.

En av påstandene Breivik kom i den åttende dagen i Oslo i Tingrett, var at de to siste operasjonene som ble begått av militante nasjonalister i Norge endte opp med psykiatriske diagnoser.

• LES OGSÅ: – Påstanden fra Breivik er latterlig

– Det som jeg har glemt å si i dag er jo faktisk at de to siste politisk motiverte voldshandlingene begått av militante nasjonalister i Norge har resultert i psykiatriske diagnoser, sa Breivik i retten.

Skjøt asylsøker

En av episodene Breivik snakker om skjedde i 2009, da en 51 år gammel advokat skjøt en 16 år gammel somalier ved et norsk asylmottak.

– Det var denne advokaten som skjøt og skadet en person på et asylmottak. Som også var høyreorientert. Også han endte opp på et sinnssykehus, sa Breivik i retten.

Breivik har rett i at mannen ble erklært psykotisk ved gjerningsøyeblikket, og dermed slapp å sone i fengsel, men det er mer omstridt om det lå en politisk motivasjon bak handlingene.

I retten forklarte advokaten at han ble inspirert av innhold i leserbrev i Asker og Bærums Budstikke, der noen foreldre uttrykte frykt for beboerne ved asylmottaket.

Men motstridende rapporter viser at advokaten aldri hadde uttrykt negative holdninger mot innvandrere, og at han skal ha hatt flere klienter av utenlandsk bakgrunn. Det ble likevel lagt merke til at episoden skjedde på fødselsdagen til Vidkun Quisling.

Hadeland-drapsmenn tilregnelige

Hadelanddrapene fra 1981, der to personer ble skutt og drept av nynazister, var det andre eksempelet Breivik dro fram.

– Det var Hadeland-drapene. Det var en militant nasjonalist som drepte en somalier. Som hatet muslimer. Han endte opp på galehus, han valgte å ikke kjempe mot diagnosen.

I dette eksempelet bommer Breivik totalt.

Drapene var åpenbart politisk motiverte, da alle de tre siktede var medlem av «Norges Germanske Armé», men ingen av de tre siktede endte opp på psykiatrisk sykehus.

Forsvarerne til en av de siktede prosederte på at han var utilregnelig, men det fant hverken de sakkyndige eller retten lit til.

De to drapsmennene ble dømt til 12 og 18 års fengsel, og den tredje, som ikke deltok aktivt, ble dømt til 18 år i fengsel.

– Helt forrykt

Under dagens rettsforhandlinger ble Breiviks meditasjon i forkant av terrorhandlingene igjen et tema. Breivik har tidligere forklart at han bruker «bushido-meditasjon» for å undertrykke egne følelser av frykt og empati.

På denne måten skulle den terrorsiktede avemosjonalisere seg før de fryktelige handlingene 22. juli.

Bushido er navnet på den strenge morallæren og livsstilen som gjaldt for de japanske samuraiene, og kan oversettes med «krigerens vei» på norsk. Professor Arne Kalland ved Universitetet i Oslo har forsket på det japanske samfunnet siden midten av 1970-tallet.

– Det jeg har hørt om hans tolkning av bushido har vært helt forrykt. Han sier at han har drevet med dette for å avemosjonalisere seg, men dette handler om å gjøre seg beredt til å dø, ikke til å drepe. Det er en stor forskjell, sier Kalland, som forklarer at bushido først og fremst er en livsstil, ikke en meditasjonsteknikk.

– En kujon ifølge bushido

– Hvis han prøvde å leve opp til bushido, ville han blitt regnet som en kujon. For samuraiene handlet det om å slåss til siste slutt, ikke overgi seg med armene i været, sier Kalland.

Han legger til at tihengere av bushido kunne være troende til å begå selvmord som et politisk argument.

– Hans tolkning er et antiklimaks på alle mulige måter. Det er feigt, og har ingen ting med bushido å gjøre, sier Kalland, og viser til den japanske, høyrevridde forfatteren Yukio Mishima, som begikk seppuku, rituelt selvmord, etter å ha holdt en tale, fordi han mente japanere generelt hadde blitt for bløte.

Tilbakeviser påstander om NS

Anders Behring Breiviks påstod også at 15 NS-medlemmer ble sendt på sinnssykehus etter krigen, og viste til at han hadde en hemmelig, historisk kilde, som den terrortiltalte ikke ville si navnet på i retten.

Påstanden kom da Breivik i dag skulle uttale seg om den psykiatriske vurderingen av ham, og samtidig gikk til angrep på den norske rettspsykiatrien.

– Jeg vet ikke hvor seriøst man skal ta den. Hvis man ser på situasjonen etter andre verdenskrig var det slik at ikke bare Hamsun og justisminister Riisnæs havnet på sinnssykehus. De satte folk på sinnssykehus fordi de var politiske aktivister, sa Breivik i retten onsdag.

– Disse "faktaopplysningene" er rav ruskende gale. Det er helt galt og jeg har aldri hørt en maken fantasihistorie, sier Hans Fredrik Dahl.

Hans Fredrik Dahl sier Hamsun ble underkastet tvungen psykiatrisk observasjon, og at han var for gammel til en ordinær rettssak etter krigen.

Professor emeritus i statsvitenskap ved universitetet i Bergen, Stein Ole Ugelvik Larsen, forteller at Vidkun Quisling ble utsatt for psykisk analyse etter krigen, og at han var preget av dette i etterkant.

Den eneste Larsen kjenner til som erklært sinnssyk er justisminister Sverre Riisnæs. Han ble innlagt på Reitgjerdet, og Larsen mener det er sterke indikasjoner på at han «spilte gal» under observasjonen.