Bodin kirkegård i Bodø, en vakker sensommerdag. Det er sol mellom skyene og nesten vindstille. Sakte går Camilla Jørgensen til lillebrorens grav. Espen Jørgensen ble skutt og drept på Utøya 22. juli i fjor. Han ble 17 år gammel.

I dag faller dommen mot drapsmannen, som også tok livet av fem andre unge mennesker fra Nordland og så mange andre fra resten av landet vårt.

Camilla har ikke tenkt så mye på dommen. Hun sier det er vanskelig å gjøre seg opp en formening om hvilken straff han bør få. Hun er mer opptatt av at det nå blir ro rundt denne forferdelige tragedien, og at alle de etterlatte skal få leve ut sin sorg med seg selv.

– Han vet hva han har gjort

– Om han skal dømmes til fengsel eller psykisk helsevern har jeg ingen formening om. Han er syk, men jeg tror han vet utmerket godt hva han har gjort. Jeg håper at jeg slipper å høre så mye mer om ham, sier Camilla.

I begynnelsen var det helt forferdelig for henne å se drapsmannen på tv og i avisene.

– Jeg så for meg et skuddsikkert monster på tre meter. Men under rettssaken fikk jeg se hvordan han så ut og oppførte seg, og da ble han så bitte, bitte, bitte liten. Helt ubetydelig. Jeg har ingen følelser når jeg ser han. Han er ingenting.

Espen ble drept med tre skudd. Det forsøker Camilla å la være å tenke på.

– Håper det nå blir stille

– Hvis jeg tenker på det, så klarer jeg ikke å la være å tenke på alle de skuddene han skjøt mot alle andre. Og det blir for mye for meg. Derfor i mitt hode ble ikke Espen skutt. Jeg prøver heller å tenke på alle de etterlatte, og hvor mye skade han gjort for alle de som sitter igjen uten sine. Derfor håper jeg nå det blir stille og at alle vi som har mistet våre kan få tid til å fokusere på vår sorg, og ikke den nasjonale sorgen.

Camilla vil nå bruke tiden til å fokusere mer på at hun har mistet lillebroren sin og at hun må videre i livet.

– Espen brydde seg om alle andre

– Espen var en kjempegod person. Han var veldig omtenksom, og brydde seg om alle andre. Han ville at alle skulle ha det bra. Selv hadde han ikke den enkleste oppveksten, med småproblemer på skolen. Så fant han ut at han ville hjelpe andre. Det er en sterk motivasjon hos meg. Jeg er veldig stolt av han.

Uka før Espen reiste til Utøya tilbragte han og Camillia i lag. Bare de to.

– Jeg er så takknemlig for at vi fikk den uka sammen, at vi kunne være alene hjemme bare vi to. Vi mimret tilbake over årene som hadde gått og livet vi hadde levd. Jeg er veldig glad for den uka, den betydde så mye for meg. Og den gjør det fortsatt.

Forsto ikke

De første ukene etter at Espen var blitt skutt og drept klarte ikke Camilla å forstå noen verdens ting. Det var først på begravelsesdagen at det gikk opp for henne at lillebroren var borte.

– Inntil da skjønte jeg ingenting, for jeg tenkte at han kommer sikkert hjem snart.

Camilla forteller at hun har fått mye støtte fra Espen sine venner, hennes egne venner og familien. Det har gitt henne styrke.

Vil bli psykolog

– Jeg vil være sterk, og vise at jeg skal klare å komme meg videre. Sorgen og tapet blir jeg aldri ferdig med. Men jeg skal lære meg å bruke det positivt, forteller Camilla, som har lyst til å bli psykolog og hjelpe andre som kommer i samme situasjon som hun selv.

Dommen mot massedrapsmannen faller i Oslo tinghus klokka 10 fredag 24. august.