– Man kan ikke medisinere militant nasjonalisme

SAL 250 (NRK.no): Tiltalte kommenterte at han var glad for at psykiateren i Ila fengsel ikke mener han er sinnssyk. Han benyttet samtidig sin kommentarrett til å sparke mot de som mener Knights Templar er et produkt av hans fantasi.

Anders Behring Breivik

- HAN LYVER, SÅ HAN TROR DET SELV: Psykaitrispesialist, Randi Rosenqvist, fortalte retten om Anders Behring Breiviks evne til å manipulere. Dette falt ikke i god jord hos tiltalte.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Jeg er glad for at Rosenqvist bekrefter at jeg ikke er sinnssyk, åpnet tiltalte med da han skulle kommentere tirsdagens første vitnemål.

Mangeårig psykiatrispesialist Randi Rosenqvist fant ingen psykotiske tegn hos Anders Behring Breivik da hun ved tre anledninger undersøkte ham i i Ila fengsel i november og desember i fjor.

Hun konkluderte med at Breiviks «ekstreme» og «sære» synspunkter ikke skyldes psykose, men ekstrem ideologi.

– Når det gjelder fremtidig medisinering, er det dessverre ikke mulig å medisinere militant nasjonalisme, kommenterte Breivik da Rosenqvist fra ferdig med sin forklaring.

Kommentaren var myntet på Rosenqvists bekreftelse i retten på at de aldri så det nødvendig å medisinere tiltalte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Randi Rosenqvist

Randi Rosenqvist har vurdert psykotiske pasienter i over 35 år.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Lyver så han tror det selv

Nestoren i psykiatri uttalte derimot at tiltalte «lever i en boble», og at «han lyver så mye at han tror det selv.»

Hun fortalte også retten om hans evne til å manipulere, og forsøk på å bli venn med de ansatte i fengselet. Dette falt ikke i god jord hos tiltalte.

– Jeg har ikke manipulert noen. Hvis jeg hadde manipulert noen, hadde jeg skadet meg selv. Det er utenkelig at jeg prøver å få kortsiktige gevinster med å skade mitt rennomé på den måten, tordnet Breivik.

Hans kommentar om hans gode navn og rykte frambrakte noe latter i sal 250.

Aktoratet har ikke lagt skjul på at de mener tiltaltes påståtte terrornettverk, Knights Templar, ikke eksisterer, men er et produkt av Breiviks fantasi.

Til dette svarte Breivik at: «Å påstå at dette er vrangforestillinger, slik aktor sier, er svært arrogant.»

Sa aktoratet burde kjempe for sin nordiske slekt

Tiltalte avluttet sine kommentarer med å kalle aktor Inga Bejer Engh for «en flott nordisk kvinne som bør anerkjenne sin egen slekts forsvarer.»

– Også Holden, som er en flott ung nordisk mann, bør anerkjenne sin egen slekts forsvarer. Men jeg forventer ikke at de gjør det, sa han videre, og la til at dette var en «ideologisk erklæring».

Fagdommer Wenche Arntzen ba biskt om at Breivik holdt sine kommentarer til det vitnet hadde sagt, og at hun allerede hadde minnet ham på dette tidligere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inga Bejer Engh og Svein Holden

Tiltalte avluttet sine kommentarer med å kalle aktor Inga Bejer Engh for en «en flott nordisk kvinne», som burde anerkjenne sin slekts forsvarer. Han sa også at hennes kollega Svein Holden var et likedant prakteksemplar, som burde gjøre det samme.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Angrer på skiftet fra «sinnssyk» til «psykotisk»

Rosenqvist, som har 35 års erfaring som psykiatrispesialist, var selv en del av gruppa som i 1990 førte til at begrepet «sinnssyk» ble erstattet med dagens «psykose»-begrep.

I dag, mener hun at dette var«uheldig», og at hun i ettertid skulle ønske at de beholdt begrepet «sinnssyk» i forbindelse med vurdering av om noen er straffesrettslig tilregnelig eller ikke.

– Jeg synes det er veldig uheldig at det er det samme ordet som brukes i psykiatrisk diagnostikk, som i strafferettslig sammenheng. Vi hadde ikke så mange diagnostiske kriterier i 1990, som i dag, forklarte hun.

Hun sier begrepsendringen gjorde det lettere å forske, men ikke nødvendigvis lettere å forstå psykotiske pasienter.

– Ikke nødvendigvis fengselsfritak hvis du har en psykose

Rosenqvist fortalte retten hvordan regelverket har endret seg og blitt strengere etter hvert. Dommer Wenche Arntzen spurte om forskjellen på de forskjellige presiseringene.

– Det vi gjorde nytt i 1990 var å skrive at det ikke var hvilken som helst psykose som ville være straffefritagende.

– Jeg har hatt et bevisst forhold til at man må være ordentlig syk, og ikke bare ha en sykdom. Det er en vanskelig materie, svarte vitnet.

– Frem til 1998 satte ikke de sakkyndige noen diagnose, de sa bare «ja, han var sinnsyk» eller «nei, han var ikke sinnssyk».

Rosenqvist fortalte at hun derfor ba om mer klinisk informasjon, og at man skulle følge et resonnement.

– Det var ikke alltid like lett å se hva de hadde bygget det på. De så det ofte som ubehagelig da jeg ba om en begrunnelse, utdypet hun.

– Men straffelovens beskrivelse av de som er utilregnelige, den skal være for personer som er virkelig dårlige, konkluderer hun.