Mandag ble det klart at Den rettsmedisinske kommisjonen verken godkjenner eller underkjenner rapporten til psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas.

Rapporten konkluderer med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.

For nesten fire uker siden ba Den rettsmedisinske kommisjon om en tilleggserklæring til rapporten fra Tørrissen og Aspaas. Kommisjonen mente at de to psykiaterne ikke hadde tatt nok forbehold om at Anders Behring Breivik kan ha tilpasset forklaringen og oppførselen sin slik at han framstår som tilregnelig, og dermed lurt dem.

Etter å ha vurdert tilleggserklæringen, sendte kommisjonen mandag denne uken et brev til Oslo tingrett, der det sto: «Den rettsmedisinske kommisjon tar den rettspsykiatriske tilleggserklæringen til etterrettning».

I tillegg listet kommisjonen opp flere spørsmål den mente de to sakkyndige må besvare i sine vitneforklaringer.

• Les også: Fortsatt spørsmål til rapporten som sier Breivik er tilregnelig

Geir Lippestad trodde rapporten var godkjent helt til han hørte kommisjonsleder Tarjei Rygnestads uttalelser sent i går.

Da sa Rygnestad at det ikke er noe i veien for at retten kan bruke rapporten, fordi den ikke var underkjent, men at rapporten heller ikke var godkjent - det var i praksis snakk om en ny bemerkning.

– Kan ikke leve med dette

Forsvarer Lippestad er ikke fornøyd med kommisjonens svar, og krever at tingretten rydder opp i god tid før tilregnelighetsspørsmålet skal behandles mot slutten av rettssaken.

– Jeg har hatt et uformelt møte med en av fagdommerne etter at retten var hevet i dag, der jeg ba domstolen ta kontakt med kommisjonen for å få en skriftlig avklaring. Vi må vite dette nå, sier Lippestad til NRK.

– Hvis kommisjonen mener at det er noen mangler ved den siste rapporten, må det presiseres og eventuelt kreves en tilleggserklæring, så man får en avklaring på dette.

– Kan dere leve med dette?

– Nei. Vi må vite dette før bevisføringen fra de sakkyndige starter, og helst i god tid før det, svarer Lippestad.

Han peker på at kommisjonens konklusjon kan ha betydning for vitnene som forsvaret skal føre.

– Det kan være at dette avstedkommer behov for nye bevisføringer, og det må vi vite før langt ut i juni. Dette er et viktig spørsmål, og det haster med å få en avklaring.

Grunnlag for anke

– Kan det bli aktuelt å be om nye sakkyndige?

– Det har vi ikke vurdert ennå. Nå må vi først få svar fra kommisjonen på hva som er situasjonen med den siste rapporten, slik at vi er trygge og sikre på hva kommisjonen har ment, og så skal vi gjøre vurderingene våre etter at vi får det svaret, sier Lippestad.

Til NTB opplyser Lippestad at dersom de risikerer en utsettelse, kan det i seg selv gi ankegrunnlag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ikke lovlig av kommisjonen

Lippestad reagerer også på at kommisjonen sier at de spørsmålene den fremdeles har, kan bli besvart av de sakkyndige når de skal forklare seg i rettssaken. Han sier kommisjonen må ta stilling og godkjenne eller underkjenne rapporten før forklaringene.

– Det er ikke bare uvanlig, det er antakelig ikke lovlig. Det følger av forskriftene til straffeprosessloven at kommisjonen ikke kan legge vekt på det de sakkyndige sier i retten når de forklarer seg.

Tarjei Rygnestad opplyser til NRK i dag at kommisjonen nå venter på henvendelsen fra retten, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

Kommisjonsleder: Den første rapportene står sterkere

Synne Sørheim og Torgeir Husby, de to første sakkyndige som vurderte Breiviks mentale helse, konkluderte med at Breivik lider av paranoid schizofreni og er strafferettslig utilregnelig.

Den rapporten godkjente kommisjonen og hadde ingen vesentlige bemerkninger.

Rygnestad bekreftet i går at han mener den første rapporten dermed står sterkere enn den andre.

– «Tas til etterretning» er et svar vi vanligvis bare gir i andre runde. En rapport som som får «ingen vesentlig bemerkning» står nok sterkere slik jeg ser det. Med ingen vesentlig bemerkning mener man at det ikke er bemerkninger konklusjonen ut fra de premissene som er lagt til grunn, sa han til Dagbladet.

Dette mener Lippestad er svært uheldig.

– Det er absolutt uheldig å uttale seg slik, sier han.

– Er det kommisjonens jobb å vurdere den ene rapporten opp mot den andre?

– Det er et godt spørsmål. Vi tenker at dette i hvert fall ligger godt utenfor det kommisjonen normalt sett gjør, sier Lippestad til NRK.