NRK Meny
Normal

Bekymret for få politifolk med ekstra våpentrening

Det er for få politifolk som er spesialtrente i skarpe situasjoner i Norge, mener flere politimestre. Flere politidistrikt er bekymret for våpentreningen.

Bevæpnet politi i Mo i Rana

SAMLET AKSJON: Dette bildet viser politifolk fra utrykningsenhetene i Helgeland og Salten politidistrikt da de aksjonerte i Mo i Rana mot en mann som hadde forskanset seg i 2010.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Samtlige norske politidistrikt har en egen utrykningsenhet (UEH) med politifolk som har ekstra trening i våpenbruk og håndtering av skarpe situasjoner.

Disse politifolkene skal rykke ut ved farlige situasjoner, for eksempel situasjoner som ligner på det som skjedde på Utøya i fjor.

Flere politimestere NRK har vært i kontakt uttrykker bekymring for at det er for få politifolk med slik utdanning.

Etter 22. juli evaluerte politiet seg selv.

Konklusjonen, som ble offentliggjort i mars, var at at politi-Norge ikke var dimensjonert for å håndtere det som skjedde 22. juli.

Les hele evalueringsrapporten: 22. juli 2011 – evaluering av politiets innsats

Etter dette har evalueringsrapporten blitt sendt ut på høring til politidistriktene for innspill.

En gjennomgang NRK har gjort av innspillene viser at minst seks av politimestrene tar opp bekymringer rundt utrykningsenhetene.

En av dem er politmesteren i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Ønsker flere våpentrente

I likhet med mange andre politidistrikt er deler av innsatspersonellet forsømt i antall (kategori 3).

Høringsinnspill fra Sør-Trøndelag politidistrikt

I innspillet fra politiet i Sør-Trøndelag tas det opp en bekymring for antallet politifolk med ekstra våpentrening, såkalt innsatspersonell i kategori 3.

Innsatspersonell i kategori 3 er utdannet for å kunne delta i utrykningsenheter, og skal minimum ha 103 timer relevant trening i året.

Høringsinspillet der dette nevnet tar opp utfordringer for at politiet bedre skal kunne håndtere situasjoner som ligner på det som skjedde den 22. juli i fjor.

Politimester i Sør-Trøndelag politidistrikt, Nils Kristian Moe

ØNSKER FLERE: Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag sier de har nok våpentrente for beredskapen, men han skulle helst ha hatt flere.

Foto: Morten Andersen / NRK

Politimesteren i Trondheim forteller at grunnen til at han skrev dette til Politidirektoratet er at de sliter med å få utdannet nok politifolk med slik ekstra våpentrening.

– Politihøgskolen har så langt ikke hatt nok kapasitet til å utdanne ansatte til denne graden, sier politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt til NRK.

Les også: – Politiet får for lite trening i væpnede oppdrag
Les også: Politiet øker treningsmengden

Burde kunne utdanne flere

Han er ikke den eneste politimesteren som tar opp bekymringer knyttet til politifolkene med ekstra utdannelse og våpentrening.

Politiet evaluerte seg selv, og konkluderte med at politi-Norge ikke var dimensjonert for å håndtere det som skjedde 22. juli. Etter dette har evalueringsrapporten blitt sendt ut på høring til politidistriktene for innspill.

En gjennomgang NRK har gjort av innspillene viser at minst seks av politimestrene tar opp bekymringer rundt utrykningsenhetene.

Temaene som går igjen er usikkerhet rundt antallet politifolk med riktig utdannelse og trening for skarpe oppdrag, behov for mer utdannelse og tilgjengeligheten til de som allerede har riktig kompetanse.

– Vi mener at vi burde hatt flere ansatte med slik kompetanse. Innenfor det antall ansatte vi har burde vi hatt mulighet til å utdanne flere, sier politimesteren i Sør-Trøndelag.

Han forteller at de føler de har nok politifolk til å oppfylle et minimumskrav til beredskap, men at det hele tiden er folk som slutter, bytter jobb eller flytter. Derfor skulle han helst ha hatt flere som var trent til å håndtere en potensielt farlig skarp situasjon.

Må dere sette politifolk på vent før de kan brukes f.eks. i UEH-enheten?

– Vi har et visst antall som er målet vårt å ha, og vi har et visst antall som er minimum for beredskap. Så for de målene er vi sårbare i forhold til hvor mange vi får utdannet, svarer Moe.

Han understreker også at de ansatte som i dag er en del av utrykningsenheten i Sør-Trøndelag er veldig motiverte og stiller på svært kort varsel om noe skjer. En gjennomgang viser at over 40 ansatte møtte på kort varsel, og var villige til å reise til Oslo om nødvendig.

Bevæpnet politiet etter trussel om massakre ved Gimle skole i Bergen

SKOLE: Et av scenarioene politifolkene med ekstra våpenutdannelse trener på er skoleskytinger. Her har politiet rykket ut til Gimle skole i Bergen etter en falsk trussel om en slik massaker.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

– Jobber de bare på dagtid?

Ingen av politifolkene som har ekstra trening i skarpe oppdrag, og er en del av en utrykningsenhet (UEH), er en del av en styrke som alltid står parat.

De eneste politifolkene i Norge som alltid står i beredskap for å rykke ut til skarpe situasjoner er beredskapstroppen som er stasjonert i Oslo. De vil de fleste tilfeller ikke rekke fram til andre deler av landet før en skytehendelse faktisk er over.

NRK kunne fredag fortelle at flere politidistrikter derfor ønsker at politiet skal få egne beredskapssentre med helikoptre flere steder i landet.

I dag fungerer beredskapen for politiet hvis det oppstår en situasjon der det skytes i at de som til en hver tid er på jobb skal rykke ut. Politidistriktene prøver derfor å planlegge vaktlister og ferier slik at noen av de med ekstra våpentrening som regel skal være på jobb.

Utfordringen er å ha denne kompetansen på rett sted til enhver tid. Jobber det for mange IP3 kun på dagtid? (journ.anm. politifolk med ekstra våpentrening)

Høringsinnspill fra Østfold politidistrikt

Likevel trekker noen politidistrikt fram i sine høringsuttalelser at de er bekymret for at det av og til kan være vanskelig å få tak i den med god nok våpentrening.

Det skriver blant annet politimesteren i Østfold i sin gjennomgang av hva som kunne vært bedre for å takle krisesituasjoner som 22. juli.

Les også: Hemmeligstemplet rapport: – Alle politifolk må kunne takle nytt Utøya

– Utfordring å ha nok folk

Jørgen L. Høidahl

VIL UTDANNE FLERE: Politimester Jørgen L. Høidahl i Romerike politidistrikt skulle gjerne ha utdannet flere politifolk til skarpe oppdrag.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Også politiet som har ansvaret for sikkerheten ved landets største flyplass er opptatt av å ha nok politifolk med ekstra utdanning og trening i våpenbruk.

Romerike politidistrikt har i tillegg til sine vanlige oppgaver også ansvaret for Oslo lufthavn Gardermoen.

De skriver i sin høringsuttalelse at de har nok stillinger til politifolk med ekstra våpenutdannelse, men at de sliter med å effektivt kunne fylle dem med ansatte.

– Det er en utfordring å ha nok folk med den rette utdanningen, sier politimester Jørgen L. Høidahl i Romerike politidistrikt til NRK.

I brevet han har sendt til Politidirektoratet peker også han på problemer med utdanningskapasiteten.

Distriktet har en tilfredsstillende personellramme for IP kategori 3, men gjennomtrekk og manglende utdanningskapasitet hindrer en effektiv tjeneste.

Høringsinnspill fra Romerike politidistrikt

Politimesteren forteller at de har ganske mange som er utdannet med ekstra våpentrening, men gjerne skulle ha hatt flere.

– Vi har kanskje flere enn de fleste politidistrikt fordi vi er ganske store og har ansvaret for Oslo lufthavn. Likevel har vi et tydelig behov, sier Høidahl.

Innrømmer etterslep og dårlig kapasitet

Ledelsen ved Polithøgskolen innrømmer når NRK tar kontakt at de ikke klarer å våpenutdanne alle som politiet rundt i landet ønsker.

– Politihøgskolen har registrert at politiet rundt i landet søker om å utdanne flere til sine utrykningsenheter (UEH) enn det vi har kapasitet til på våre kurs, sier Per Olaf Torkildsen som er leder av Operativ seksjon ved Politihøgskolen.

Hvorfor klarer man ikke å utdanne nok politifolk når det er et klart behov rundt om i politidistriktene?

Seksjonsleder ved Politihøgskolen, Per Olaf Torkildsen

FLERE VIL HA KURS: Leder av Operativ seksjon ved Politihøgskolen Per Olaf Torkildsen forteller at flere vil ha kurs enn det er plass til.

Foto: Petter Sommer

– Det er Politidirektoratet som avgjør hvor mange kurs som skal avvikles hvert år, svarer Torkildsen.

Utdanningsinstitusjonen mener likevel at de gjør så godt de kan, og at de gjennomfører årlige kurs.

– Vi har de siste årene fått oppdrag om å gjennomføre to kurs i året. Dette tilsvarer at 72-80 tjenestepersoner fra politidistriktene har blitt gitt denne kompetansen, sier lederen ved Politihøgskolen.

Likevel har det blitt et etterslep – og ikke alle som trenger utdanning og trening har fått det.

–Grunnet «politikonflikten »i 2009 fikk vi ikke innbeordret instruktører fra politidistriktene, noe vi er avhengig av for gjennomføring. Dette gjorde at vi kom på etterskudd med å møte etterspørselen etter kompetanse, sier Torkildsen ved Politihøgskolen.

I 2009 var stemningen mellom de politiansatte og arbeidsgiveren svært spent, og mange politifolk gikk til ulike aksjoner for å markere sin misnøye med arbeidsforholdene og lønnsnivået.

Blant disse aksjonene var å nekte å ta skyteprøver for tjenestevåpen, og ifølge lederen på Politihøgskolen påvirket det også denne treningen.

Framover vil antallet kurs for politifolk som skal ha ekstra våpentrening økes noe, sier lederen av Operativ seksjon ved Politihøgskolen Per Olaf Torkildsen. Han sier politihøgskolen har som mål å gjennomføre tre UEH-kurs i 2013.

– Dette er lagt inn i våre planer og vil bli gjennomført, forsikrer han.