16 av disse mener Breivik kan dømmes til fengsel

SAL 250 (NRK.no): 16 av de 17 som observerte Anders Behring Breivik kontinuerlig i tre uker mener han er strafferettslig tilregnelig.

Seks helsearbeidere fra Dikemark går inn til Ila

TVUNGEN OBSERVASJON: 29. februar i år gikk observasjonsteamet fra Dikemark sykehus inn til Ila fengsel for å observere Anders Behring Breivik.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

– Den siste var usikker på om han så noen tegn til psykoser, fortalte psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir da hun vitnet i Oslo tingrett mandag.

Sigurjonsdottir ledet ekspertgruppen som tvangobserverte tiltalte i Ila fengsel i perioden 29. februar til 21. mars i år.

– Det er lite sannsynlig at han hadde klart å skjule en psykose i løpet av tre uker, sa overlegen.

– Jeg vil påpeke nokså hardt og bestemt at hvis man skal vurdere om noen har en alvorlig sinnslidelse, skal man avklare det i løpet av ti dager, utdypet hun.

Fem av 17 på forsvarernes vitneliste

Overlegen sier teamet på 18, inkludert henne selv, er vant til å vurdere psykoser og at de til sammen hadde gjennomsnittlig 21 års erfaring fra feltet.

Teamet bestod av flere psykiatrisykepleiere, en sosionom, en psykolog og en del vanlige helsearbeidere.

Selv er Sigurjonsdottir ekspert på paranoid schizofreni.

Fem av de 17, står på forsvarernes vitneliste, og skal brukes av forsvarersiden for å kjempe for at tiltalte dømmes tilregnelig.

– Trenger mer enn én vrangforestilling

Aktor Svein Holden spurte vitnet om man kan være paranoid psykotisk dersom man kun har én vrangforestilling, og hintet til Knights Templar-nettverket.

– En isolert vrangforestilling er ikke nok til det, fordi man må ha noe mer. Realitetsbristen bør være mer enn ett forhold, svarte Sigurjosdottir.

Fordi Dikemarkteamet ikke har gått inn i problemstillingen om Knights Templar, ønsker Sigurjonsdottir ikke å vurdere om ridderordenen er løgn.

– Det jeg kan si er at dette ikke hadde noe innvirkning på hans dagligliv i de tre ukene vi observerte ham, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Maria Sigurjonsdottir

- TRE UKER ER NOK: Sigurjonsdottir ledet ekspertgruppen som tvangobserverte tiltalte i Ila fengsel i perioden 29. februar til 21. i år.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Spiller spill, ser på TV og spiser mat sammen

Helsepersonellet var sammen med tiltalte fra klokka 08 til 21.30 hver dag. I tillegg sjekket noen hvordan forholdene var med Breivik hver halvtime natten igjennom når han sov.

– Vi skulle prøve å tilstrebe at det var mest mulig vanlig dag mens han oppholdt seg i observasjonsenheten, forklarte lederen for observasjonslaget.

De spiste sammen med ham, så på TV hvis han ønsket det, eller deltok i andre aktiviteter, hvis han ønsket det.

Sigurjonsdottir beskriver Breivik som omtenksom, hyggelig og humoristisk under observasjonen.

La ned diagnoseforbud

– Det var veldig viktig for oss at vi ikke skulle diskutere diagnose underveis, men mulige sypmtomer.

Hun sier dette var for å forhindre at man skulle se seg blind på en diagnose, og tro at man har funnet sannheten.

– Det kan være en alvorlig fallgruve når man observerer, la vitnet til.

Bente Sundbye, var en av de sykepleiefaglige rådgiverne som vurderte Breivik på Ila. Hun sier han burde ha vært mer opptatt av rapportene deres dersom han var paranoid.

– Jeg spurte, er du ikke nysgjerrig på hva vi skriver om deg. Hadde han vært veldig paranoid hadde han vært mer opptatt av det, men det var han ikke, sa hun i retten mandag.

– Hadde dårlig samvittighet for naboene

Spesialsykepleieren la imidlertid merke til at tiltalte viste noen tegn på empati, til tross for at han selv mente at han ikke var følelsedrevet.

– Det var ingen temaer som var for følelsesladd for ham å snakke om, men vi opplevede at han rasjonaliserte fremfor å snakke om hvordan følelsene var.

– Men i andre sammenhenger kunne man se noe annet. Det var samtaler der han kunne fortelle at han synes synd på barna til noen av dem han spilte World of Warcraft med, fordi de neglisjerte barna.

Hun fortalte retten også at han hadde dårlig samvittighet overfor naboene på Rena, som han synes var så hyggelige.

Rakk opp hånda i blinde

Resultatet etter tre ukers intenst arbeid var at de verken fant vrangforestillinger eller psykoser.

– Jeg tar kortversjonen. I avsluttende møter rett før vi møtte de sakkyndige, tok vi en opptelling av hva folk mente om muligheten for psykoser. Alle lukket øynene, det var 17 til stede, og 16 mente at han ikke hadde psykotsiske symptomer eller en psykose. Én var usikker, gjentok Sigurjonsdottir.

Videre ramset hun opp at Breivik viste:

  • God hukommelse, både kort- og langtids.
  • Han var godt organisert i sin tale, snakket sammenhengende.
  • Han kunne også snakke med flere samtidig og holde fokus og konsentrasjon, og bruke deres innspill videre i sin diskusjon.
  • De fant ingen tegn til sansebedrag eller hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
  • Han hadde en adekvat tankeprosess.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anders Behring Breivik

VILLE IKKE IQ-TESTES: Psykolog Alexander R. Flaata fortalte i retten at Breivik ikke ønsket å ta hva som helst av tester, og at han fryktet en IQ-test ville gi ham 'for høy score' og skremme bort andre mulige terrorister.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Jeg var i tvil én gang

Psykolog Alexander R. Flaata var en del av teamet som observerte Breivik på Ila. Han observerte tiltalte totalt 60 timer. Han har sett mange psykotiske pasienter gjennom sitt arbeid.

– Jeg var litt i tvil ved én anledning. Vi snakket om hva som kjennetegner nasjoners fremskritt. Han definerte en kulturs fremskritt ved hvordan hjernen kunne kobles til en harddisk, og eliminere behovet for utdanning, fortalte Flaata i retten mandag.

Han sier han i løpet av de 60 timene ikke kan si at han har sett noen tydelige symptomer som skulle tilsi at Breivik var psykotisk, og var derfor enig i konklusjonen om at tiltalte er tilregnelig.

– Jeg tenkte raskt at det ikke var en vrangforestilling, men et tenkt fremtidsscenario, utdypet han.

Fryktet IQ-tester

Flaata fortalte i retten at Breivik ikke ønsket å ta hva som helst av tester, og at han fryktet IQ-test.

– Breivik var veldig selektiv om hva han ønsket å samarbeide med rundt av tester, sa Flaata.

Psykologen fortalte at han prøvde å motivere Breivik til å ta en intelligenstest, men at Breivik svarte at han ville trene på dette på forhånd, og var usikker på hvordan han kunne bruke dette i propagandaøyemed.

Ifølge Flaata fryktet Breivik blant annet at en «for høy» score ville skremme bort andre mulige terrorister.

– Han mente at dersom han scoret for høyt, ville det avskrekke andre militante ekstremister. Breivik ville ikke at de skulle tro at man måtte være veldig smart for å gjennomføre en terroraksjon, fortalte vitnet i retten.