Oslo tingrett mener Anders Behring Breivik ikke var psykotisk 22. juli i fjor. Han er dermed funnet tilregnelig. Det var for kort tid siden fagdommer Wenche Elizabeth Arntzen leste opp slutningen i den historiske dommen.

Rettspsykiatere Agnar Aspaas og Terje Tørrisen leverte i april en rapport der de konkluderte med akkurat det samme, at Breivik var tilregnelig. Konklusjonen sto i sterk kontrast til den første sakkyndigrapporten som fastslo at Breivik lider av paranoid schizofreni og av den grunn var strafferettslig utilregnelig.

Uker etter Aspaas og Tørrisen la fram sin rapport ba den rettsmedisinske kommisjon om en tilleggserklæring. Kommisjonen mente psykiaterne ikke har tatt høyde for at de ble lurt av Breivik og at han kan ha tilpasset forklaringen sin. Denne tilleggserklæringen valgte kommisjonen å «ta til etteretning».

– Dommen kunne falle begge veier

Like etter at dommen mot Breivik falt fredag sier Aspaas til NRK at han på forhånd ikke var trygg på om han og Tørrisens vurdering ville få medhold.

– Nei, det så jeg som helt åpent. Jeg vet jo at saken har juridiske sider som retten har måttet vurdere, derfor har det sett veldig åpent ut for meg, sier Aspaas.

– Er det godt for deg og dere å ha vunnet frem?

– Jeg har ingen personlig agenda i denne saken. For meg har det vært avgjørende å gi retten mitt beste skjønn. Utover det er dette et juridisk spørsmål, og utenfor mitt prestisjeområde, sier Aspaas.

– Et flertall av psykiatere og andre fagpersoner mener det samme som dere?

– Ja, det ser slik ut. Men noen mener noe annet, og det viser hvor vanskelig dette er. Min vurdering av tilregnelighetsspørsmålet er kjent og jeg konstaterer at retten har sluttet seg til det. Jeg er spent på å høre hva dommen sier om de rettspsykiatriske temaene, fortsetter Aspaas.

• Les også: Storberget lettet over tilregnelighetsdom
• Les også: Gråt av glede over dommen

– Ønsker en debatt om tilregnelighetsbegrepet

Aspaas tror dommen mot Breivik vil få en betydning for den framtidige rettspsykiatrien.

– Det vil helt sikkert bli en debatt om rettspykiatri, om arbeidsmetoder, arbeidsbetingelser, strafferett og sikkerhetspsykiatri. Det trenger vi, innrømmer Aspaas.

Fordi et er mye som kan forbedres i norsk rettspsykiatri, forklarer han.

– Dette med rettspykiatrisk arbeid er noe man gjør helt på egen hånd. Det som diskuteres nå er en slags institusjonalisering for å få større bredde og bedre arbeidsbetingelser. Kanskje også mer akademi og forskning rundt disse temaene, sier Aspaas.

– Finnes det mulighet til å fastslå hva som er tilregnelighet og hva som ikke er det?

– Vi har ikke absolutte metoder. Vi har ikke røntgenbilder eller blodprøver som kan sammenlignes med andre sider av medisinen. Man kommer ikke unna at det er vurderinger. Jeg håper på en utvikling av rettspsykiatrien, sier Aspaas.

– Jeg ønsker velkommen en debatt om straffeloven paragraf 44 om tilregnelighetsbegrepet. Det har utvalget for norsk rettspsykiatri vært opptatt av lenge. Minst ti år før denne saken, sier Aspaas.

Aspaas har lang erfaring som rettspsykiater og har jobbet med flere store saker. Selvsagt er denne rettsaken det største og nå tar han en pause fra arbeid for retten.

– Nå er jeg tilbake som vanlig provinsdoktor i psykiatri og jeg kommer til å holde meg unna rettspsykiatri en stund, når har jeg for nok for en tid framover, sier Agnar Aspaas.

Husby og Sørheim vil ikke kommentere dommen

Det første sakkyndigeparet i saken mot Breivik, Torgeir Husby og Synne Sørheim, vil ikke kommentere dommen.

Torgeir Husby sier på en forhåndsinnspilt beskjed på sin telefonsvarer at han ikke har anledning til å kommentere den før den er rettskraftig, det vil si ved ankefristens utløp eller ved ferdig ankebehandling, melder NTB.

NRK har vært i kontakt med Husby, som sier han ikke vil kommentere dommen.

«Av den sammen grunnen kan jeg heller ikke kommentere andres kommentarer til dommen», sier Husby på svareren.

De to har måttet tåle omfattende kritikk fra fagmiljøet og en rekke andre instanser etter at de vurderte at Breivik var paranoid schizofren og dermed ikke strafferettslig tilregnelig.