– Du stiller spørsmål som en anklager.

Slik reagerte rettspsykiater Torgeir Husby på spørsmålene til den koordinerende bistandsadvokaten.

I 70 minutter stilte hun en rekke kritiske og pågående spørsmål om hvordan de har arbeidet og hvorfor de ikke har lagt mer vekt på Breiviks utvikling som barn.

– Kan ikke vurdere på grunnlag av én setning

I 1983 ble Breivik, hans halvsøster og hans mor innlagt på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Som NRK har fortalt tidligere, ble fire år gamle Breivik beskrevet som «passiv, engstelig og med et påtatt avvergende smil», og psykologen anbefalte tiltak for å «forebygge en alvorlig psykisk skjevutvikling».

Larsen presset de sakkyndige på hvorfor de ikke har lagt mer vekt på dette da de vurderte Breiviks psyke.

– Jeg og min kollega er for grundige til å kunne diagnostisere på bakgrunn av én setning, svarte Sørheim.

Larsen refererte ofte til det psykiater og overlege Ulrik Fredrik Malt sa da han vitnet fredag for en uke siden.

• Les også: – En svakhet at de ikke snakket med Breiviks far
• Les også: Husby og Sørheim slår tilbake mot kritikken

Personlighetsforstyrrelse eller asperger?

Malt avviste langt på vei schizofreni-diagnosen, og pekte på at Breivik trolig hadde asperger-syndrom og tourettes.

De andre sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, mener Breivik har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Verken denne personlighetsforstyrrelsen eller asperger-syndom er nok til at Breivik kan dømmes som utilregnelig.

Larsen brukte derfor mye tid på Breiviks barndom, og trakk fram eksempler fra barnehage og skole. Mens barnehagen la vekt på at Breivik ikke gråt når han slo seg, la en lærer merke til at han var svært sta.

– Finnes det andre forklaringer som kan ha ført til en personlighetsforstyrrelse eller annet, ville bistandsadvokat Larsen vite.

Sørheim svarte at de har sett etter inngangskriteriene, og at de ikke fant dem.

– Din måte å konkludere på blir så skeiv

Mette Yvonne Larsen var ikke fornøyd med svaret, og påpekte at psykologen som undersøkte Breivik da han var fire år fryktet at han kunne utvikle varige, psykiske problemer.

– Vi har referert det, og sier at vi ikke finner øvrige tegn på psykopatologi, svarer Sørheim.

– Din måte å konkludere på blir så skeiv, skyter Husby inn.

– Vi finner ikke skjevutvikling og det refererer vi. Det betyr ikke at vi ikke mener at han ikke hadde problemer, men vi har ikke mulighet til å gå tilbake å finne ut av det, utdyper han.

Peker på at Breivik ler i retten

Larsen hadde også en rekke spørsmål om hva som menes med affektavflating. Sørheim og Husby mener Breiviks følelesesliv gradvis har blitt mer «flatt» og at dette er en viktig del av hans sykdomsutvikling.

Larsen spurte om bruken av ordet «affekt » kan erstattes med «følelser», noe Sørheim langt på vei bekrefter.

– Frykt, er det en del av det?

– Det gjelder alle følelser, svarte Sørheim

– Det blir litt knapt svart, er frykt med?

– Ja, svarte Sørheim.

Slik fortsatte utspørringen, og Larsen påpekte at Breivik både har grått og ledd under rettssaken.

Oppgitt Husby

Tidligere fredag spurte aktor Svein Holden om de sakkyndige tror at Breivik er psykotisk i dag.

– Det kan vi ikke svare sikkert på. Men jeg tror sannsynligheten er stor. Jeg vil ikke fjerndiagnostisere.

Larsen tok opp dette svaret da det ble hennes tur til å stille spørsmål.

– Dere ble spurt om han var psykotisk i retten, og du sier Husby at du ikke kan drive fjerndiagnostisering. Hvorfor er dere til stede i retten da?

Spørsmålet fikk Torgeir Husby til å reagere:

– Du stiller spørsmål som om du skulle være en anklager. Det er ikke vi som har bedt om å få være her, det er det ene. Det er for å se om det skjer noe.

Han sa at de ikke er der for å diagnostisere, men at de hadde reagert dersom Breivik «hadde begynt å krabbe rundt her».

Fagdommer: – Jeg stusser på beskrivelsen deres

Husby og Sørheim har flere ganger trukket frem det de betegner som en total funksjonssvikt hos Breivik da han flyttet hjem til sin mor i 2006.

– Det er ikke han som har holdt seg praktisk i live, det er hans mor. Han har ikke vært i jobb på fem år, han har vært avhengig av oppsparte midler eller mors midler for å holde ham gående. Vi kan ikke si at hans funksjon de siste årene har vært knyttet til annet enn hans funksjonssvikt, sa Sørheim i retten fredag.

Fagdommer Arne Lyng ga uttrykk for at han hadde problemer med å finne dekning for dette i psykiaternes rapport.

– Jeg finner ikke det i samtalen med mor at han bare satt på rommet sitt, sa Lyng.

Sørheim leste fra rapporten: «Han ville ikke ta imot maten jeg har laget…..», begynte hun.

– Nei, det er mulig vi har tolket feil, men det var i hvert fall slik vi forsto det, måtte Sørheim medgi.

Lyng følte ikke han hadde fått et godt nok svar.

– Jeg stusser litt på beskrivelsen dere gir. Dette med at de ikke spiste sammen, kommer først i teksten i rapporten i 2010. Jeg merker meg at moren i hvert frem til 2010 beskriver det som virker som et hyggeligere bofellesskap. Jeg finner ikke noen henvisning til at hun gjør alt... Jeg lurer på hvor dere har dette fra?

– Vi har det fra moren. Det hun beskriver, er at han murte seg inne på rommet. Hun gjorde det praktiske husarbeidet, han bare hentet maten og ville sitte for seg selv, svarte Husheim.

– Jeg greier bare ikke å gjenkjenne den beskrivelsen som gis. Men jeg noterer meg at de sakkyndige mener at det er det riktige bildet, og jeg betviler ikke det, avsluttet Lyng.