Jus-ekspert: – Alle tiltalte har rett til å uttale seg til slutt

OSLO TINGHUS (NRK.no): Mange reagerer på at Anders Behring Breivik får siste ord i rettssaken. Jus-ekspert Thomas Frøberg sier dette er en rettighet, uansett om det kan virke upassende.

Thomas Frøberg

- KAN VIRKE SØKT: Jus-stipendiat Thomas Frøberg, sier det kan virke søkt at Breivik hevder nødrett.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Doktorgradstipendiaten ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, svarte på lesernes spørsmål under NRKs nettmøte fredag.

Det kom mange spørsmål om hvordan tvil behandles i jusen, og hvordan elementer som kan virke støtende likevel har en viktig plass i den norske rettsstaten.

– Latterlig krav

En av leserne spurte om hvorfor Breivik skal ha siste ord, og om ikke dette er upassende i en sak som dette.

– At tiltalte får anledning til å uttale seg til slutt, er en rettighet som følger av straffeprosessloven § 304, svarte Frøberg.

Andre reagerte på at forsvarerne via Geir Lippestad fredag ba om at Breivik skal frifinnes, og at dette kravet virket «latterlig».

På dette svarte stipendiaten at årsaken er at Breivik påberoper seg nødrett etter straffeloven § 47.

– Altså at han - litt upresist sagt - handlet for å avverge en fare som ikke kunne vært forebygget på annet vis. Etter straffeloven kan man ikke straffes for nødrettshandlinger.

– Det virker selvfølgelig søkt at man skal kunne hevde noe slikt, men utgangspunktet er at man skal vurdere dette ut fra gjerningspersonens ståsted (jf. straffeloven §§ 40 og 42). Dette er for så vidt prosedabelt, men som det fremgikk av prosedyren hadde ikke Lippestad særlig tro på at dette skulle føre frem, svarte Frøberg.

Dette lurte leserne på

Kommentar fra Jan T., Haugesund

Hei Thomas. Breivik har fått en "samle-tiltale" for 77 drap, og strafferammen er 21 års fengsel. Hva er forklaringen på at vi i Norge ikke har et system hvor han ikke kan bli tiltalt for hvert enkelt drap han har begått, slik jeg har forstått at det er i en del land? Tenker på at Breivik i så fall kunne ha blitt dømt til flere års fengsel for hvert enkelt av de 77 drapene, totalt flere hundre års straff.

Thomas Frøberg:

Hei Jan! Breivik er ikke tiltalt for drap, men for terror etter straffeloven § 147a. Man har vurdert det slik at det etter loven foreligger én terrorhandling i Oslo og én på Utøya. Det beror på en tolking av loven hva som er én handling. Etter norsk rett kan man uansett ikke få mer enn totalt 21 års fengsel (evt. 30 års fengsel ved overtredelse av straffebud som ikke er aktuelle i denne saken) - uansett hvor mange forbrytelser man har begått. Selv om man domfelte Breivik for 77 drap, ville straffen altså ikke kunnet overstige 21 års fengsel (evt. forvaring, som jo i prinsippet er tidsubestemt så lenge domfelte vurderes som farlig). Dette er uttrykk for et verdisyn om at man ikke skal ha livstidsstraff (som vi hadde også i Norge frem til 1981).


Kommentar fra Lurer kl. 12.53

Har det ikke vært for lite cebatt om det strafferettslige tilregnelighetsbegrepet vs. psykiatrenes diagnostisering? For meg virker det som om rettens aktører nærmest forutsetter at psykiatrien fritt kan definere hva som faller inn under straffelovens begrep - uavhengig av formålet med og hensynet bak utilregnelighetsreglene? For meg virker det som ABB har den forbryterske vilje som nettopp skal straffes og at denne ikke er påvirket av en ev. psykose.


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.53

Hei Lurer! Grunnen til at man legger psykiatriens diagnose til grunn, er at det er bestemt i forarbeidene til straffeloven at det juridiske utilregnelighetsbegrepet skal være overenstemmende med psykiatriens psykosebegrep.


Kommentar fra Katrin kl. 12.51

Frøberg, hvis Breivik anker, hvor stor/omfattende kan ankesaken bli? Blir det en kortere rettssak enn den vi har sett i Oslo tingrett? Hva kan han anke, er det kun deler av dommen eller hele?
Thomas Frøberg, UIO kl. 12.51

Hei Katrin! Man må ikke anke over hele dommen. Man kan f.eks. begrense anken til å gjelde bare lovforståelsen (og ikke bevisene), eller reaksjonsfastsettelsen. Hvor omfattende ankesaken blir, avhenger av hva man anker over. Dersom Breivik f.eks. bare anker over saksbehandlingen, vil saksbehandlingen i lagmannsretten kunne være langt kortere enn i tingretten. Men Breivik kan også anke over hele dommen, og da får vi en full gjennomkjøring også i lagmannsretten. Det vil da være opp til retten å vurdere hvor omfattende bevisvurdering som er nødvendig, men den kan bli like omfattende som i tingretten.


Kommentar fra Erik kl. 12.48

Dersom dommen blir utilregnelig og Breivik/forsvarer anker, blir det da en lagmannsrett med jury som skal avgjøre saken? Må i så fall juryen grunngi sin beslutning? Kan en evt dom om utilregnelighet så ankes videre til høyesterett og evt videre til internasjonale domstoler?


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.48

Hei Erik! Etter straffeprosessloven § 352 skal det være jury dersom anken gjelder skyldspørsmålet i en sak om straff for forbrytelse som kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Dersom Breivik anker og opprettholder kravet om å bli straffet som tilregnelig, mener jeg det følger av denne bestemmelsen at lagmannsretten må settes med jury. Dette er det dog uenighet om i det juridiske miljøet. Det er en del begrensninger på hva som kan ankes til Høyesterett. I denne saken er det først og fremst spørsmålet om beviskrav som har en så prinsipiell verdi at det kan slippe inn til behandling der. Klage til internasjonale domstoler - og da særlig den internasjonale menneskerettighetsdomstolen - må begrunnes på at det foreligger et konvensjonsbrudd, f.eks. at tiltalte ikke har fått en rettferdig rettergang el. l. Forståelsen av de norske reglene i seg selv kan ikke bli et tema der.


Kommentar fra Hans-Christian kl. 12.42

Dette med tvil: Hvorfor måtte aktoratet legge vekt på rapporten fra Husby og Sørheim, og derfor tvile seg frem til utilregnelighet? Virker som om de aller fleste andre vitneforklaringene i retten har pekt mot tilregnelighet?
Thomas Frøberg, UIO kl. 12.42

Hei Hans-Christian! En psykiatrisk rapport som er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, er et tungtveiende bevis i en sak om utilregnelighet. Det er derfor ikke mulig for aktoratet å bare se bort fra den. (En annen sak er om man mener at det foreligger tilstrekkelig med bevis for tilregnelighet som veier opp for den.)


Kommentar fra Lin kl. 12.39

Hei Thomas! Adv. Stabell har i et par sammenhenger trukket fram en dom fra Høyesterett i 2008 om beviskrav. Hva tenker du om den? Slik jeg har forstått ham, sier den noe om et lavere beviskrav?
Thomas Frøberg, UIO kl. 12.39

Hei Lin! Den grunnleggende avgjørelsen her fra 1979, som sier at det ikke er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt, men at kravet om at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode ikke skal praktiseres fullt ut når det gjelder tilregnelighetsspørsmålet. Dette er gjentatt i senere saker, uten at man har presisert klart hva det nærmere innebærer.

Kommentar fra Morten Hellgren-Hansen kl. 12.37

Harald Stabel mener beviskravet for tilregnlighet kan senkes fordi tiltalte ønsker å bli funnet tilregnelig. Dersom tiltalte er utilregnelig kan det vel ikke vektlegges hva han ønsker. Da vil jo hans ønske være en gal manns ønske, og det kan vel ikke vektlegges?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.37

Hei Morten! Jeg synes ikke man kan vektlegge hva den enkelte tiltalte ønsker. Vi har f.eks. hatt saker der noen ønsker å bli funnet skyldig, selv om det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at han har begått handlingen. Det er ikke noe man har trukket inn hverken i formuleringen av beviskravet eller bevisvurderingen. Som du fremhever må det desto mer gjelde i en sak der det er tvil om gjerningspersonen er tilregnelig. Hva som er til tiltaltes gunst må vurderes på regelnviå, ikke i den enkelte sak ut fra tiltaltes personlige ønske.

Kommentar fra Geir kl. 12.34 Frøberg: Hvis politikerne vil vedta endringer i lovverket om straff ut fra spørsmålet om "tilregnelig eller utilregnelig", hva slags endringer tror du vi kan se for oss? Er det snakk om å "heve terskelen" for å kjenne noen utilregnelig? Er det noen land vi kan se mot for forslag?


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.34

Hei Geir! Det er mange endringer som er tenkelige. En endring av hva som skal utgjør en psykose, er én mulighet, f.eks. at man i større grad løsriver det juridiske utilregnelighetsbegrepet fra det psykiatriske diagnosesystemet. Det har også vært diskutert om man skal kreve årsakssammenheng mellom den psykiske sykdommen og forbrytelsen, noe som ikke er et krav per i dag. Det siste er f.eks. situasjonen i Danmark.

Hvorfor skal den tiltalte ha siste ord? Er ikke det upassende i en sak som dette?
Thomas Frøberg, UIO kl. 12.32

Hei Øystein! At tiltalte får anledning til å uttale seg til slutt, er en rettighet som følger av straffeprosessloven § 304.

Kommentar fra Kornelius kl. 12.27 Hvorfor kan ikke Lippestad bare be om full frifinnelse? Er det ikke litt underlig at han helgarderer med subsidiært fengsel?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.27

Hei Kornelius! Det er vanlig å ha både prinsipale og subsidiære påstander, for å gi uttrykk for et syn på alle de punktene som kan tenkes å ha avgjørende betydning for resultatet i saken.
Kommentar fra Agnethe kl. 12.25

til nettmøte gjesten: Kor mykje prestisje ligg d i denne saka for aktorane? tru du at d e avgjørande for di å vinne dersom dei skal ha amisjonar om å verte riksadvokat t.d.?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.25 Hei Agnethe! Påtalemyndigheten har en objektivitetsplikt, og skal ikke ha noen annen interesse i straffesaken enn at retten kommer frem til et riktig resultat. Det ligger derfor ikke noen særlig prestisje i at resultatet blir det ene eller andre.
Kommentar fra Tore kl. 12.23

Hei Thomas! Er det vanlig at aktoratet prøver å holde en nøytral linje i forhold til den tvil som foreligger om tiltaltes skyld / tilregnelighet? Vanligvis vil vel hver av partene "prøve" seg, og så er det opp til retten å avgjøre om det foreligger tilstrekkelig tvil?


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.23: Hei Tore! Påtalemyndigheten har en objektivitetsplikt, og skal gå inn for det resultatet de mener er det riktige. Dette skiller straffesaken fra sivile saker, der begge parter har en bestemt interesse i sakens utfall.

Kommentar fra Jang kl. 12.20: Den hoysterettsdommen som adv Stabel viser til og som hverken forsvarer eller aktor har nevnt (ikke kjenner til, kanskje?), kan vel retten selv finne frem til eller bli tipset om!

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.20

Hei Jang! Ja, retten må vurdere jussen på selvstendig grunnlag, og kan i den forbindelse trekke inn alle relevante argumenter.


Kommentar fra Dagfinn Ydstie kl. 12.19: Hei Thomas! Går Lippestad formelt for full frifinnelse eller går han formelt bare for tilregnelighet?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.19: Hei Dagfinn! Så vidt jeg forstår går Lippestad prinsipalt for full frifinnelse pga. nødrett.

Thomas Frøberg: Tror du vi kan se forslag til endringer av lovbestemmelsene for straff opp mot tilregnelighet/utilregnelighet i etterkant av denne saken? Har det vært noen diskusjoner i det politiske eller juridiske miljøet som du har hørt om?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.11: Hei Hans-Christian! Det er nok nærliggende at det blir en diskusjon om tilregnelighetsreglene i etterkant av denne saken. Hvorvidt den resulterer i lovendringer er det vanskeligere å spå. Men det har vært debatt om de norske reglene både i juridiske og politiske miljøer også forut for 22. juli-saken.

Kommentar fra Celine kl. 12.08: Hva vil det si at Breivik påberoper seg nødrett?

Thomas Frøberg, UIO kl. 12.08: Hei Celine! Etter straffeloven § 47 kan man ikke straffes om man handlet i nødrett. Det vil si at man begikk en straffbar handling for å avverge en fare som ikke kunne vært forhindret på annet vis, og det man reddet var særdeles betydelig sett i forhold til den skaden man forvoldte.
Kommentar fra Katrin kl. 12.06

Hei Frøberg! Jeg synes disse prosentangivelsene om Breiviks tilregnelighet - Det må 50 prosent sannsynlighet for tilregnelighet til, etc., er vanskelig å forstå. Kan du forklare det litt nærmere?


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.06

Hei Katrin! Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å angi beviskrav i prosent. Men det man gjerne sier er at beviskravet i sivile saker er sannsynlighetsovervekt, noe man gjerne angir som at man skal legge til grunn det som er 51% sannsynlig. I straffesaker er derimot beviskravet at man skal frifinne dersom det er rimelig tvil om vilkårene for straff er oppfylt. Det angir man iblant slik at man skal frifinne med mindre det er tilnærmet 100% sannsynlig at vilkårene for å straffe er oppfylt.


Kommentar fra Østfolding kl. 12.03

Holden advarte i går mot å prøve ny juss i denne saken, fordi dommen kunne bli opphevet i Høyesterett. Er dette en realistisk problemstilling slik du ser det?
Thomas Frøberg, UIO kl. 12.03

Hei Østfolding! Som jeg nevnte tidligere er beviskravet for utilregnelighet ikke klart fastlagt i tidligere praksis fra Høyesterett. Dersom tingretten treffer feil, kan det medføre at dommen blir opphevet eller resultatet endret dersom den blir anket helt til Høyesterett.


Kommentar fra Einar kl. 12.00

Frøberg: Når tvilen skal komme tiltalte til gode, og det åpenbart er tvil inne i bildet her: Hvorfor går ikke da aktor for tilregnelighet all den tid Breivik ønsker dette? Det kommer jo ikke ham "til gode" om han blir dømt utilregnelig.


Kommentar fra Einar kl. 12.00

Frøberg: Når tvilen skal komme tiltalte til gode, og det åpenbart er tvil inne i bildet her: Hvorfor går ikke da aktor for tilregnelighet all den tid Breivik ønsker dette? Det kommer jo ikke ham "til gode" om han blir dømt utilregnelig.


Thomas Frøberg, UIO kl. 12.00

Hei Einar! At tvilen skal komme tiltalte til gode, vil si at man skal gå for frifinnelse dersom det ikke er tilstrekkelig bevist at vilkårene for straff er oppfylt (herunder tvil om tilregnelighet). Man har inntatt det prinsipielle standpunkt at det ikke er gunstig for tiltalte å bli holdt strafferettslig ansvarlig der det er en fare for at vilkårene for straff ikke er oppfylt - spørsmålet er således ikke hva den enkelte tiltalte ønsker.


Kommentar fra Dan kl. 11.50

Hei Thomas. Lippestad ber om frifinnelse av Breivik. For meg fremstår det som latterlig. Hvordan går det an å argumentere for det?
Thomas Frøberg, UIO kl. 11.50

Hei Dan! Breivik påberoper seg nødrett etter straffeloven § 47, altså at han - litt upresist sagt - handlet for å avverge en fare som ikke kunne vært forebygget på annet vis. Etter straffeloven kan man ikke straffes for nødrettshandlinger. Det virker selvfølgelig søkt at man skal kunne hevde noe slikt, men utgangspunktet er at man skal vurdere dette ut fra gjerningspersonens ståsted (jf. straffeloven §§ 40 og 42). Dette er for så vidt prosedabelt, men som det fremgikk av prosedyren hadde ikke Lippestad særlig tro på at dette skulle føre frem.