NRK Meny
Normal

Ekspert: – Tvil skal komme tiltalte til gode

I dag er det helt uklart hvor stor tvil man kan ha før man avgjør om en person skal dømmes til fengsel eller psykisk helsevern. – Breivik-saken kan endelig få svar på disse spørsmålene, sier tidligere riksadvokat.

Anders Behring Breivik

Forsvarer Geir Lippestad vil prosedere på at Anders Behring Breivik må bli dømt til fengsel, fordi han er tilregnelig.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Var Anders Behring Breivik psykotisk, og dermed strafferettslig utilregnelig, eller kan han dømmes til fengsel?

Hvor mye tvil kan tillates før dommeren lander på den ene eller den andre konklusjonen?

Dette er det aller mest sentrale spørsmålet som skal besvares under den pågående terrorrettssaken.

Så langt har alle de sakkyndigvitnene gått i mot psykiatrirapporten skrevet av Husby og Sørheim der det ble konkludert at Anders Behring Breivik var psykotisk. Men selv om det overveldende flertallet av fagfolk mener at Breivik ikke var utilregnelig, kan dette likevel bety at han kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

Ikke vært oppe siden 1979

For å forstå hvorfor det er slik må vil gå tilbake til en høyesterettsdom fra 1979, som ligger til grunn for de fleste avgjørelser siden. Men det er fortsatt uklart hvor stor tvilen kan være for tilregnelighetsspørsmålet.

I denne saken ble en voldsmann dømt til seks års fengsel, etter at han først ble kjent utilregnelig av lagmannsretten. Lagmannen hadde sagt at det måtte være nok med en knapp sannsynlighetsovervekt, men dette ville ikke Høyesterett si seg enige i.

– Det ble fastslått et prinsipp med yttergrenser i 1979. Men det er ikke presisert nærmere hva som skal ligge i det. Det syns jeg denne saken kan være egnet til å prøve å få presisert nærmere. Hvor streng skal sannsynligheten være, spør tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Georg Fredrik Rieber-Mohn

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn mener det er på høy tid å klarne opp i reglene.

Foto: Falch, Knut / Scanpix

Alle vitnemålene blir lagt i vektskålene for og i mot tilregnelighet. Men hvor mye må vekten tippe i en retning for at man skal snakke om rimelig tvil?

Rieber Mohn gir dette anslaget:

– Man sier ikke hvor på sannsynlighetsskalaen man skal ligge, men man sier at det skal ligge på mer enn 51 prosent. Nærmere 95 prosent enn 51, men hvor, vet man ikke.

Rieber-Mohn mener denne saken kan bidra til å få en klarhet i hvor sterk tvilen kan være om tilregnelighetsspørsmålet.

– Denne sakne kan være egnet til å prøve å få presisert nærmere hva som ligger i prinsippet om yttergrenser. Hvor streng skal sannsynligheten være?

– Når det er så stor tvil – må aktoratet da prosedere på utilregnelighet?

– Nei, det må de ikke. Det er ikke nok til rimelig tvil, at det foregår uenighet mellom sakkyndige. Her kommer andre momenter inn i tillegg.

Unik sak

Siden vi i denne saken har to psykiatrirapporter med motsatt konklusjon, burde dette i i teorien bety at Breivik blir kjent utilregnelig. Men observasjoner fra Ila, de andre sakkyndigvitnene og observasjonen av Breiviks opptreden i retten vil også spille en sentral rolle.

– Når alt dette skal veies, så er jo spørsmålet hvor sterk sannsynlighet som skal kreves for at man kan si at han er tilregnelig. Det er rettens avgjørelse til syvende og sist.

Rieber-Mohn forteller at siden 1979 har vært svært få saker der tilregnelighetsspørsmålet har vært så omstridt.

– Det har ikke vært en eneste sak siden 1979, og neppe før, som i denne grad har hatt dette som en sentral problematikk som denne saken.