Til tross for at det er langt mer vanlig at en tiltalt ønsker å fremstå som syk for å slippe fengselsstraff, enn det motsatte, vurderte den psykiatriske gruppen i Den rettsmedisinske kommisjon aldri om det kunne være tilfelle med Breivik da de første sakkyndige konkluderte med at han er utilregnelig.

En person som kjennes utilregnelig av retten, kan ikke dømmes til fengselsstraff i Norge.

– En av de mest kjente problemstillingene i verden

– Hadde det ikke vært et naturlig spørsmål å vurdere om Breivik hadde spilt gal, lurte forsvarer Geir Lippestad.

– Det er helt klart at i vanlige saker er det mer vanlig å spille gal. Det å ønske å fremstå som syk for å slippe straff, er en av de mest kjente problemstillingene i verden, innrømmet Melle da han vitnet i rettssal 250 i dag.

Likevel sa han at kommisjonen aldri vurderte det i tilfellet Breivik.

– Vår oppfatning var at måten de (sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby, journ. anm) fremstiller ham på, er så omfattende at tanken på at han skulle spille, ikke var noe vi drøftet, sa Melle.

Da Terje Tørrissen og Agnar Aspaas vurderte Breivik som tilregnelig, påpekte imidlertid kommisjonen at Breivik kunne ha lurt dem og moderert seg etter at han var blitt kjent med at de første sakkyndige hadde konkludert med at han var utilregnelig.

Det var en av grunnene til at kommisjonen ikke ville «godkjenne» Aspaas og Tørrissens rapport og hadde «vesentlige bemerkninger» til den, mens Husby og Sørheims rapport fikk grønt lys.

• Les også: Dette er Breivik-psykiaterne uenige om

– Er det ikke en viss forskjellsbehandling når dere ikke stiller spørsmålet til begge, lurte Lippestad.

– Det ligger i metodikken å drøfte dette med å spille, å utelukke slike tilfeller. De første sakkyndige har dog mange færre holdepunkt for å tenke den tanken. De andre sakkyndige er i mye større grad programforpliktet til å drøfte det, svarte Melle.

– Hvis vi hadde tenkt at «her er det en som overdriver symptomene», så ville vi stilt spørsmål til rapport nummer én. Men i rapport to, så ble det et poeng.

• Les også: – Breivik hadde en unik mulighet til å tilpasse seg

Så ikke på den første rapporten etter ny konklusjon

Melle fortalte i retten at kommisjonen faktisk hadde flere bemerkninger til den første rapporten enn til den andre, men at de ikke ble vurdert som vesentlige.

Melle ble spurt om den kommisjonens vurdering av den første rapporten, som konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og utilregnelig, i noen grad ble påvirket av at det forelå en motsatt konklusjon i rapport nummer to.

– Når du får to erklæringer med ulike konklusjoner, skaper det en tanke om at du må se på dem. Men vi hadde da ferdigbehandlet den første rapporten, sa Melle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Krass tone

Karl Heinrik Melle skulle egentlig bare ha vitnet frem til lunsj, men forklaringen hans tok hele rettsdagen onsdag.

Det var en til tider krass tone og en noe amper stemning da aktørene stilte ham spørsmål.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen gikk rett i strupen på Melle.

Larsen grillet også leder for Den rettsmedisinske kommisjon Tarjei Rygnestad i går, og presset Melle på flere forhold fra kommisjonens arbeid som først ble kjent i dag.

• Les også: Kommisjonen beklager rot og forvirring

– Skal man langt ut i en straffesak få vite at kommisjonen har vurdert en annen diagnose? Hvorfor har det vært holdt hemmelig frem til nå? og

Larsen peker på at det under Melles forklaring har kommet fram at kommisjonen diskuterte om Breivik hadde Aspergers syndrom da de behandlet rapporten fra Sørheim og Husby.

– Vi har ikke holdt det hemmelig, svarte Melle.

– Har vi fått vite det før i dag?

– Nei, men… Vi har svart at det var vesentlige bemerkninger. Vi diskuterte dette. Vi må differensialdiagnostisere. Det var ingen uenighet i forhold til konklusjonen.

I retten i dag fortalte Melle at tre av medlemmene i den rettspsykiatriske gruppen faktisk hadde innvendinger til den første rapporten da gruppen møttes for å behandle erklæringen til Husby og Sørheim.

Likevel orienterte gruppen retten om at de ikke hadde noen vesentlige bemerkninger til rapporten.

– Da de tre medlemmene kom til møtet hadde de merknader, men var enige da de gikk, lurte Larsen.

– Vi startet med en diskusjon om bemerkningene, og det er mange ting som ble diskutert som jeg ikke har redegjort for, svarte Melle.

I kommisjonens forskrifter står det at alle uenigheter skal redegjøres for.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Irritert dommer: Har dere vurdert uavhengigheten

Dommer Arne Lyng ville vite om kommisjonen hadde vurdert hvorvidt Husby og Sørheim hadde vurdert Breivik uavhengig.

Torgeir Husby og Synne Sørheim gjennomførte samtalene med Breivik i fellesskap.

I sin rapport skriver de at de fant det nødvendig å gjennomføre samtalene sammen og ikke hver for seg: «Dette var ikke en vurdering basert på ressursbruken alene (...), men var fordi vi etter 2 samtaler så at vi verken intellektuelt eller emosjonelt nærmest ville være i stand til å gjennomføre ene-samtaler.»

– Har kommisjonen hatt tanker rundt den begrunnelsen, spurte Lyng.

– Jeg kan ikke si at vi har drøftet det. Min personlige mening er at de nok har gjort en avveining av hva som var best for å løse oppgaven, svarte Melle.

Lyng viser også til at sammendragene av hver samtale med Breivik som de to sakkyndige har skrevet i sin rapport, er «repetative».

– De har i hvert fall den samme overskriften: «Status presens ved begge de sakkyndige». Har kommisjonen vurdert om dette da er en uavhengig vurdering?, spurte Lyng.

– Det blir et definisjonsspørsmål av uavhengighet. Vi har oppfattet at det var to sakkyndige som selvstendig måtte gjøre sine vurderinger, svarte Melle og påpekte at det ikke er uvanlig at sakkyndige har felles samtaler i visse situasjoner.

– Det var ikke mitt spørsmål. Jeg lurte på om dere hadde vurdert uavhengigheten i at de sakkyndige ikke skrev egne vurderinger ved avslutningen av samtaler, fulgte Lyng litt irritert opp.

– Nei, det har vi ikke vurdert, sa Melle.