Hopp til innhold

– Barna mine forsto at de kunne ha blitt drept

SAL 250 (NRK.no) Kvinnen og de to barna på åtte og ni havnet midt i bombeangrepet i Oslo. I ettertid har barna skjønt hvor nære de var å bli drept.

Bombe i regjeringskvartalet - politifolk ved sperring

KJØRTE BIL I AKERSGATA: Kvinnen var på en spontan bytur til Oslo 22. juli i fjor. Sammen med barna kom hun svært tett på bomben.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

22. juli i fjor var kvinnen fra Ålesund på ferie på Østlandet. Hun tok med seg de to barna på spontan kjøretur til Oslo. I Akersgata, like ved VG-bygget, gikk bomben av.

I retten forteller hun ikke husker eksakt hvor de var med bilen da smellet kom.

Da vi var i Regjeringskvartalet, fortalte jeg barna at her jobber mange av dem som bestemmer i Norge, sier hun.

– Akkurat hvor jeg var når bomben gikk av vet jeg ikke helt eksakt, men jeg tror det var omtrent ved Finansdepartementet og Høyesteretts plass.

Hun opplevde raskt situasjonen som at familien befant seg i livsfare.

Bakgrunn: Les mer om hvordan du kan snakke med barna dine om rettssaken

Fikk bjelke gjennom ruta

– Jeg registrerte at det kom noe fallende gjennom lufta ovenfra. Det så ut som en bjelke, og jeg tenkte at hvis dette som kommer snur seg blir jeg spiddet.

Hun snudde seg mot barna inne i bilen før det smalt i frontruta.

– Ungene mine var paniske i baksetet. De roper og hyler og lurer på hva som har skjedd. Jeg sa at jeg trodde det hadde vært en bombe, sier hun.

Kvinnen forteller at hun så en glasshaug ved siden av VG-bygget. Ut av haugen kom en hånd, og etter kort tid hjalp noen en person ut av glasshaugen.

– Jeg tenkte at vi måtte komme oss bort, det opplevdes som veldig utrygt å være der. Min vurdering var at bygningene kunne kollapse. Så da rygget jeg ut av området, ned Grensen og kjørte ut av Oslo, sier hun.

Reagerte med panikk

39-åringen forteller at det var en panisk stemning i bilen, og at barna hennes ropte ut spørsmål om hva som hadde skjedd.

– Det vanskeligste for dem var kanskje at jeg ikke kunne forsikre dem. Mamma skal jo gi sikkerhet til barna sine, sier hun.

Kvinnen forteller at barna først ikke ville snakke om det som skjedde, men at de etter hvert ble mer opptatt av å få med seg det som ble rapportert i mediene.

– Vi fikk god hjelp av Supernytt, NRKs nyhetsprogram for barn. De slo seg til ro med at den som gjør noe sånt, har syke tanker, sier hun.

Vanskelige spørsmål

holden

9.DAG: Terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett 2012. Statsadvokat Svein Holden og koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren snakker med overlevende og pårørende i sal 250 i Oslo tinghus torsdag morgen før niende dag av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ingen ble skadet i bilen, men påtalemyndigheten har innkalt kvinnen som vitne for å gjøre det tydelig hvordan terrorangrepet har påvriket barn.

I retten spør statsadvokat Svein Holden kvinnen både om hvordan hendelsen har påvirket barna og om hvordan det har vært for henne personlig.

39-åringen forteller at barna har slitt med de sterke inntrykkene. Senere hadde barna hørt på skolen at en person var identifisert ved ringen vedkommende hadde på fingeren.

– Jeg merket at noe plaget dem, og så kom det: «Hvordan kunne pappa ha visst hvilken som var min hånd, og hvilken som var søsterens hånd, for vi har jo ingen ringer?», forteller moren.

– De skjønte at de kunne ha omkommet, og de hadde også tenkt på hvordan pappa da skulle ha identifisert dem. Og de er åtte og ni år.

– Da tror jeg at de skjønte at vi var veldig, veldig nært. At vi hadde marginene på vår side.

Unngår parkerte biler

Hendelsen har også klart påvirket 39-åringen. Hun unngår fortsatt store biler som står parkert inntil bygninger, og reagerer på høye lyder.

– Det er klart det er veldig knyttet til det å være mor. Vi var der veldig nært det som skjedde, og jeg har tenkt mye på hvordan dette kunne endret vår familie. Jeg har også tenkt på at jeg er sykepleier, og at jeg var der det skjedde. Likevel bare forlot jeg stedet, sier hun.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.