NRK Meny
Normal

Jussprofessor: – Breiviks ytringsfrihet kan begrenses

Jussprofessor Erling Johannes Husabø, sier ytringsfriheten til den som soner en dom både kan og bør begrenses.

Erling Johannes Husabø

§ 100: Grunnloven åpner for at innsatte i fengsler og i helsevern underlegges brevsensur, sier jussprofessor Erling Johannes Husabø.

Foto: Ingrid Hognaland / NRK

Torsdag stilte Husabø i NRKs nettmøte for å svare på folks spørsmål i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik.

– Vi har allerede restriksjoner

Et av spørsmålene fra leserne gikk på Breiviks mulighet til å spre sitt kontroversielle budskap fra cellen, i form av brev, leserinnlegg o.l.

Leseren satte spørsmålstegn ved om ikke dette er å «tøye strikken til vår grunnlovsfestede ytringsfrihet i lengste laget».

På dette spørsmålet svarte Husabø at han prinsipielt sett er enig i at man må kunne avgrense ytringsfriheten til den som soner en straffedom.

– Straffa er jo nettopp et frihetsinngrep. Jeg mener også at reglene vi har om gjennomføring av fengselsstraff gir rom for denne typen restriksjoner. Og disse reglene kan lovgiver endre etter behov, svarte han leserne.

Brevsensur tillatt etter Grunnloven

I løpet av nettmøtet pekte en av leserne på at man kan se på en terrorhandling som «en form for teater som gjennom vold søker å fremføre et politisk budskap», og om man i lys av dette kunne finne grunnlag for at den som dømmes etter terrorloven også automatisk burde få sin ytringsfrihet begrenset.

Ifølge jussprofessoren trenger man ikke å se til terrorparagrafen for å begrense en fanges ytringsfrihet.

– Grunnloven § 100, fjerde ledd sier uttrykkelig at "Brevcensur" bare kan skje "i Anstalter". Så både tvungent psykisk helsevern og fengselsstraff gir Grunnlova og lovgivninga hjemmel for brevsensur, svarte Husabø.

Han la også til at andre innskrenkninger i ytringsfriheten kan skje der «særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarlig», jf. § 100, tredje ledd.

Dette lurte folk på:

Kommentar fra Brinck kan Breivik rettsforfølges i andre lande i tilfælde at han engang blive løslatt, da det jo ikke kun var norske mennesker der var involvert i massakren på Utøya?

Erling J. Husabø: Hei, Brinck!
Dette spørsmålet må ein svara på ut frå kvart enkelt land sitt rettssystem. Det kan teoretisk hendene at eit anna land vil gi rom for ei slik sak. Men det vil lett koma på kant med folkeretten, og er nok i praksis heller utenkelig.

Kommentar fra Marius Kan du si om hvordan tvil "måles" i retten? Har jo hørt at høyesterett har uttalt at det kreves "mer enn sannsynlighetsovervekt", ikke like sterke krav som for skyldspørsmålet. Hvordan skal retten bedømme hva som er hva?

Erling J. Husabø: Hei, Marius!
Det er vanskelig å uttrykka ulike krav til bevisets styrke i prosent eller ord. Det som synes klart er at Høgsterett tildlegare har signalisert at beviskravet i høve til vilkåret om at tiltalte var tilrekneleg, ikkje er fullt så strengt som i høve til om tiltalte har gjort dei straffbare handlingene. Samtidig er signala at det må meir enn vanleg bevisovervekt til. Det blir interessant å sjå korleis tingretten formularer beviskravet. Dette kan bli helt avgjerande for utfallet av saka.

Kommentar fra Veronica Man er opptatt av om terroristen noen gang slipper ut av samfunnet. Vi vet jo fra tidligere at folk blir sluppet ut på permisjoner osv. etter kort tid. Mange kriminelle har jo nettopp da begått nye handlinger. Hva kan sies om dette?

Erling J. Husabø: Hei, Veronica!
Eg kan ikkje spå om framtida, heller ikkje i denne saka. Men etter mitt syn har vi eit godt nok regelverk til å sikra at dei som (fremdeles) representerer ein klar fare for andre, blir haldne under kontroll på ein fengsel- eller helseinstitusjon.

Kommentar fra janus Hvis Breivik blir kjent utilregnelig, blir han da overført til tvungent psykiatrisk helsevern umiddelbart eller blir han sittende i fengsel til dommen er rettskraftig? Blir han kjent utilregnelig burde han vel ikke sitte i fengsel i det hele tatt?

Erling J. Husabø: Hei, Janus!
Dersom det blir ein dom på tvungne psykisk helsevern og dommen blir anka, kan han ikkje enno overførast til psykisk helsevern. For ein anka dom er ikkje rettskraftig. Det blir i praksis fremdeles varetektsfengsling, og påtalemakta må med visse mellomrom be retten om forlengig av varetektsfengslinga.

Kommentar fra Andreas Til Husabø: Det vurderes jo som å være i tiltaltes interesse å bli kjent utilregnelig, selv om ABB ønsker noe annet. Er det da mulig for ham å anke ut fra at han er uenig i en kjennelse om utilregnelighet?

Erling J. Husabø, Hei, Andreas!
Ja, tiltalte har full rett til å anka, også om han blir rekna som utilrekneleg av tingretten.

Kommentar fra Terje Gitt at terror er en form for teater som gjennom vold søker å fremføre et politisk budskap, er det etter min mening er det helt logisk at de som dømmes etter terrorparagrafen bør få sin ytringsfrihet begrenset. Finnes det noen slike formuleringer i denne paragrafen, og hva er evt ditt syn på dette?


Erling J. Husabø, Hei, Terje! Synspunktet om terror som teater er interessant. Grunnloven § 100 fjerde ledd seier uttrykkelig at "Brevcensur" berre kan skje "i Anstalter". Så både ved tvungne psykisk helsevern og fengselsstraff gir både grunnloven og lovgivninga heimel for brevsensur. Også andre innskrenkingar i ytringsfridommen kan skje der "særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarlig", jf. § 100 tredje ledd.

Kommentar fra Hans Ref svaret til Helen, en slik overføring, betyr det at han vil får en ny dom, ut fra at han var tilregnelig da gjerningen ble utført?

Erling J. Husabø: Hei, Hans!

Det blir ikkje ein helt ny dom, men ei rettsavgjerd som endrar innholdet i den tidlegare dommen. Frå opphold i psykiatrisk institusjon til opphold i fengselsinstitusjon.

Kommentar fra Katarina i Sverige
Professor Husabø! Har man i Norge med genom åren sett att domstolsbeslut pendlet avsende domar till fängelse eller tvångspsykiatrisk vård? Finns det jämförelsestudier med andra nordiske länder eller liknende?

Erling J. Husabø: Hei, Katarina fra Sverige!
Eg kjenner ikkje til slike studier av praksis i Norge eller samanlikningar av praksis i de nordiske landa.

Kommentar fra C-F21. Til Erling Husabø: Jeg stusset litt når du skriver at det må vurderes generelt hva som er til gode for tiltalte. Er jussen, sagt litt forenklet, slik at man kun vurderer til gode ut fra visse "objektive" kriterier" og at den enkelte tiltaltes oppfatning ikke har noen relevans, evt liten vekt, i vurderingen?


Erling J. Husabø, Hei, C-F!
Det eg meiner her er at det må vurderast ut frå rettssystemet kva som er "til gode" for tiltalte. Og i lys av rettssystemet er straff eit onde, behandling er eit gode.

Kommentar fra Jon H
Kunne Breivik kreve å føre saken sin selv? Evt kan han det i en ankesak?

Erling J. Husabø: Hei, Jon H.!
Etter lova SKAL tiltalte ha forsvarer dersom det blir påstått overføring til tvungne psykisk helsevern, slk det er gjort her. Selv om det ellers er ei viss opning i lova for at tiltalte kan vel å forsvara seg selv, vil retten i ei så alvorlig sak nok aldri akseptera at saka går uten fosvarar. Dette fordi retten har eit ansvar for at prosessen foregår på ein forsvarlig måte, og at også omsyna til tiltalte blir godt ivaretekne.

Kommentar fra Lars Om Breivik blir "frisk", må han vell få lov til å slippe ut ein gong? Er det lov å sprre ein person inne fordi at det er farlig for han å bevege seg fritt? Da er det vell mer snakk om beskyttelse.

Erling J. Husabø Hei, Lars!
Om han blir dømt til tvunget psykisk helsevern, og han så seinere blir rekna som frisk av legane, kan han likevel haldast på institusjon dersom han blir rekna for å vera svært farleg fremdeles. Men mange psykotiske som blir friske, er ikkje lenger farlige, og då har dei krav på å bli sett fri frå institusjonsoppholdet.

Kommentar fra Helen Vad händer om Breivik döms som utilregnelig, men att man granska snart från vårdsidan anser att han inte är sjuk, hur fort kan Breivik överföras från tvunget helsevern till vanligst fängelsestraff? Skulle en sådan snabb "ombedömning" ge några konsekvenser för validiteten i domen? Och sker överföring från tvunget helsevern till fängelse uten några större procedurer?

Erling J. Husabø, Hei, Helen!
I prinsippet kan dei fagleg ansvarlige på den psykiatriske institusjonen allerede etter tre veker ta opp spørsmålet om overføring til fengsel etter lov om psykisk helsevern (1999) § 5–6. Men i praksis vil det nok uansett ta vesentlig lengre tid. Og så må ei slik overføring leggjast fram for retten, som bestemmer dette. Og ein slik dom kan ankast. I det einaste tilfellet vi har hatt av slik overføring, gjekk det eitt år og 8 måneder før spørsmålet var endelig avgjort av Høgsterett

Kommentar fra Lars-Kristian Vil Breivik få mulighet til å spre sitt tvilsomme budskap fra cellen, i form av brev, leserinnlegg, internettaktivitet osv.? Er ikke dette i så fall å tøye strikken til vår grunnlovsfestede ytringsfrihet i lengste laget?

Erling J. Husabø, Hei, Lars-Kristian!
Eg er prinsipielt einig i at ein må kunna avgrensa ytringsfridommen til den som sonar ein straffedom. Straffa er jo nettopp eit fridomsinngrep. Eg meiner også at reglene vi har om gjennomføring av fengselsstraff gir rom for denne typen restriksjoner. Og desse reglan kan lovgiver endra etter behov.

Kommentar fra Pia Til Husabø: hvilke konsekvenser tror du denne saken får for rettssystemet, utover "lex breivik"?

Erling J. Husabø, Hei, Pia!
Det er vanskelig å seia, for vi veit ikkje utfallet av saka enno. Men generelt trur eg det norske rettsapparatet har lært myke om å handtera ei sak med eit så uvanlig stort omfang. Og så trur eg det uansett vil bli ein debatt om kriteriet for å bli kjent utilrekneleg, og ansvarsfordelinga mellom psykiatri og juss i samband med det.

Kommentar fra Rune Event ankesak blir den like lang og alt må fortelles opp igjen på nytt da eller

Erling J. Husabø Hei, Rune!
Det kjem an på kven som måtte anka og kva dei ankar over. Det er mogeleg å avgrensa ein anke til f.eks. sakshandsaminga eller lovtolkinga. Men ankar ein part saka fullt ut, blir det ein full ny rettsprosess i lagmannsretten. Prinsippet er at alle bevis må førat direkte for den dømmende retten. Det betyr full ny bevisføring. Men bevisføringa treng ikkje bli helt den same eller like omfattende. Det kjem an på kva partene ber om og kva lagmannsretten i så fall meiner er nødvendig for saka.

Kommentar fra Sharon Hei Husabø. Vil Breivik få en større bevegelsesfrihet og flere aktivitetsmuligheter under helsevern enn i fengselet?

Erling J. Husabø, Hei, Sharon.
Når et gjeld aktiviteter innenfor institusjonen treng et ikkje bli så stor skilnad. Både eit fengsel og eit psykiatrisk sjukehus skal tilby meningsfulle aktiviteter. Når det gjeld graden av fridom, vil det vera større fleksibilitet innenfor psykiatrien, avhengig av korleis legane til ei kvar tid vurderer pasientens helsetilstand og graden av fare som han representerer.

Kommentar fra Ellen Maria
Det heter at tvilen skal komme tiltalte til gode. Når det gjelder tilregnelighetsspørsmålet, så er jo ting snudd på hodet og tiltalte selv ønsker fengsel. Må man ikke da tolke "til gode" som forvaringsstraff?

Erling J. Husabø: Hei, Ellen Maria!
Kva som er "til gode" for tiltalte må vurderast generelt, og kan ikkje vera avhengig av kva den enkelte tiltalte ønskjer. Særleg ikkje når han -kanskje -er utilrekneleg/sjuk.