Vanessa Svebakk klarer ikke å holde tårene tilbake når hun forteller om Sharidyn - 14-åringen som aldri kom tilbake fra Utøya.

Fra tinghuset i Drammen følger mamma Vanessa og pappa Odd Roger Bøhn i dag straffesaken mot Anders Behring Breivik.

– Er i retten som mamma

– Det et er det siste jeg kan gjøre for henne, sier Vanessa og unnskylder at hun gråter.

– Det er mange som ikke forstår hvorfor i all verden jeg skal følge med på rettssaken. Men det er uviktig for meg at ikke andre forstår. Det viktigste er at jeg er der som mamma, fortsetter hun.

Vil fortelle om Sharidyn

Men Vanessa Svebakk og Odd Roger Bøhn erkjenner at det er vanskelig å følge rettssaken.

– Det er vanskelig, fordi han får uttrykke sine tanker. Vår datter har ikke den muligheten. Hun er jo død.

Derfor vil Vanessa og Odd Roger gjerne fortelle om Sharidyn.

– Fordi hun fortjener det. Vi hadde et fantastisk liv med datteren vår. Hun var en livsglad jente som ga oss utrolig mye, og hun fortjener en mye større plass i de neste ti ukene enn det rettssaken kommer til å gi henne.

Endelig «fjortis»

Kan du beskrive hvordan hun var?

– Hun var en typisk tenåringsjente. Få dager før 22. juli feiret hun bursdagen sin. Hun elsket at hun endelig var blitt «fjortis». Det preget hele bursdagen hennes. Hun var snill og omsorgsfull, livsglad, en utrolig storesøster. Hun var et typisk barn som elsket livet, sier moren.

– Hun var glad i å reise og hadde rukket å besøke mange land i løpet av de 14 årene hun levde. Hun likte å være sammen med besteforeldrene sine, med tante og onkel og med søskenbarnet, og hun var veldig hjemmekjær. Og som alle tenåringer var hun glad i å være sammen med venninnene sine, sminke seg, og det var snakk om gutter. Hun var en utrolig god jente, sier Vanessa.

Kreativ og omsorgsfull

Foreldrene forteller om ei kreativ jente som var flink til å tegne både hus og klær, som var opptatt av miljøvern, og passet på at familien slukket lyset i huset når det var Earth Hour.

– Noen medier har beskrevet henne som politisk engasjert. Hun var engasjert, ja, men ikke politisk, på ingen som helst måte. Men hun var veldig søkende, i støpeskjeen, sier Odd Roger Bøhn.

Hvordan ser dere på fremtiden?

– Det er for tidlig å tenke på fremtiden, vi har bare en tanke i hodet, det er rettssaken. Å være til stede for Sharidyn.

Sorgen er satt på vent

Hvordan har sorgprosessen endret seg opp gjennom disse ni månedene?

– Jeg føler på mange måter at den blei satt på vent. Til rettssaken er ferdig, og til ankesaken, som mest sannsynlig kommer, er ferdig. Vi får ikke bearbeidet sorg i fred og ro. Vi blir hele tiden møtt av et nysgjerrig publikum, så vi får ikke trukket oss tilbake slik andre foreldre som har mistet et barn, ofte gjør, sier foreldrene til 14-åringen.

– Vi har mistet vår datter ved et drap. Og med et drap så følger det en etterforskning og en rettssak. Og kanskje en anke. Og vi blir påminnet om Breivik hver eneste gang saken hans kommer opp til ny vurdering, enten han er underlagt psykisk helsevern eller sitter i fengsel.

Foreldrenes oppgjør

Men en dag vil interessen rundt 22. juli dabbe av, hva tenker dere om det?

– For min del så ønsker jeg det velkommen. Lenge før rettssaken begynte var jeg lei av det, men det er en nødvendighet. Det er samfunnets oppgjør med Breivik. Men en annen måte å se det på er vårt oppgjør med han.

– Detaljene rundt det som skjedde 22. juli må komme frem, men vi må ikke glemme ofrene i disse ti ukene. Hvor det er familier som sitter med en tung sorg som bæres videre, og vi håper familiene blir ivaretatt gjennom de neste ti ukene, sier Vanessa Svebakk og Odd Roger Svebakk.

Likevel kan rettssaken ikke komme opp mot det som foreldrene allerede har vært igjennom.

– Ingen ting som kan bli verre enn å miste datteren vår, så rettssaken er i ikke i nærheten av det vi allerede har vært gjennom, avslutter Vanessa Svebakk.