Hopp til innhold

– Rettssaken er et nødvendig sirkus

– Det er ikke til å unngå at rettssaken blir et sirkus, mener ekspert på strafferett. Åpenheten i det norske rettssystemet utmerker seg internasjonalt.

Stian Petter Løken omgitt av pressefolk

ANGÅR MANGE: Over 220 redaksjoner og rundt 1 500 pressefolk fra Norge og utlandet skal i løpet av de ti ukene rettssaken pågår rapportere fra Oslo tingrett. Her er AUFer Stian Petter Løken omgitt av pressefolk utenfor tinghuset etter at rett var hevet mandag ettermiddag.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Over 220 redaksjoner og rundt 1.500 pressefolk fra Norge og utlandet skal i løpet av de ti ukene rettssaken pågår rapportere fra rettssal 250 i Oslo tingrett.

Det norske rettssystemet er preget av svært stor åpenhet. Hadde rettssaken blitt ført i for eksempel England hadde mediedekningen vært helt annerledes.

Ragna Aarli

SJELDENT ÅPNE: – Den åpenheten som vi i dag ser for kringkasting er veldig fremmed de fleste andre steder i Europa, sier Ragna Aarli som har forsket på åpenhet i retten.

Foto: Universitetet i Bergen
Internasjonal medieoppmerksomhet

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET: Utenlandske journalister er overrasket over åpenheten i det norske rettsapparatet, ifølge Aarli.

Foto: Roald, Berit / Scanpix
– Uunngåelig

– På en måte må det vel kunne karakteriseres som et sirkus, men det er nødvendig sirkus, mener førsteamanuensis Ragna Aarli ved juridisk fakultet i Bergen.

Før rettssaken startet i går var et en kø av pressefolk på utsiden, og slik vil det nok være fram til rettssaken avsluttes i juni.

– Det er mange interesser knyttet til denne saken, den angår mange. Det betyr at vi får en stor folkemengde som samler seg. Det er mye her som er uunngåelig. Vi må ha offentlighet rundt saken og vi må ha pressedekning om den, sier Aarli til NRK.no.

– Mindre åpenhet ellers i Europa

At store deler av terrorrettssaken sendes på tv og radio hadde vært utenkelig i de fleste andre europeiske land.

– Da hadde du ikke fått komme inn med kamera og lydoverføring. Du hadde ikke en gang fått tegne i inne i rettssalen, du måtte ha gått ut for å gjøre dine skisser. Så Norge har et ekstremt åpent rettsapparat. Den åpenheten som vi i dag ser for kringkasting er veldig fremmed de fleste andre steder i Europa, sier Aarli.

Hadde rettssaken blitt ført i England hadde mediedekningen vært helt annerledes.

– Jeg har snakket med en del utenlandske journalister som er forbauset over den åpenheten man ser her. De er også forbauset over hvor mildt det norske rettssystemet behandler den type gjerningspersoner som vi står over for.

Lippestad ankommer retten

OMSVERMET AV JOURNALISTER: Forsvarer Geir Lippestad omsvermet av journalister i det han ankommer Oslo tinghus tirsdag

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

– Riktig å skru av lyden under Breviks forklaring

Anders Behring Breiviks forklaring i dag burde ha vært kringkastet mener blant andre Svein Brurås, førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

– Det er en så sentral del av rettssaken at alle i det norske folk som ønsker å høre ham burde ha fått gjøre det, sier han.

Anders Behring Breivik på forsidene på Dagbladet og VG

EDRUELIG: Ekspert på medieetikk, Svein Brurås, mener mediedekningen av terrorrettssaken har vært god så langt.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Det er Aarli uenig i. Å sende drapsmannens regisserte forklaringen ville vært i hans interesse, og det er ikke rettens formål.

– Når han leser opp en forhåndsredigert tale viser det at det var riktig ikke å tillate kringkasting av denne. Dette er regissert av ham. Et av argumentene for kringkasting av rettssaken er at det gir ubehandlet informasjon, ekthet og nærhet til ytringene, sier Aarli.

– Skru av når du ikke ønsker å vite mer

Før rettssaken startet i går var et en kø av pressefolk på utsiden, og slik vil det nok være fram til rettssaken avsluttes i juni.

For folk er delte i om det er for mye om rettssaken i media. Og det kan bli for mye sier Ragna Aarli som har forsket på åpenhet i retten.

– Jeg håper at folk har fornuft og forstand til å skru av når man ikke ønsker å høre, vite og se mer.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.