I dag vitnet Karl Heinrik Melle, lederen for psykiatrisk gruppe i RMK, i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Melle holdt fast på at kommisjonen ikke finner noen «vesentlige bemerkninger» ved sakkyndigrapport nummer én, skrevet av Torgeir Husby og Synne Sørheim.

Han opprettholdt innvendingene mot sakkyndigrapport nummer to, skrevet av Agnar Aspaas og Terje Tørrissen.

– Det er selvfølgelig et forsvar nå av kommisjonens håndtering av dette. Men det er et spørsmål om det er helt slik Melle sier, at de har vært bevisste på å ikke stille andre krav til rapport nummer to enn til rapport nummer én, sier advokat Frode Sulland til NRK.

• LES OGSÅ: – Breivik hadde en unik mulighet til å tilpasse seg

– Forskjellsbehandling

Advokaten mener at en nå kan få et inntrykk av en slags forskjellsbehandling fra kommisjonens side: Hvis de har mener at rapport nummer én burde ha gått grundigere til verks, så sier de ikke noe om det. Der de mener at rapport nummer to burde ha stilt ytterligere spørsmål, har dette fremstått som «vesentlige bemerkninger».

– At det ligger en forskjell i vektleggingen og den kritiske holdningen til de to rapportene, synes jeg nok at det er lov til å si.

Han mener også at RMK burde ha kommunisert bedre til retten at de hadde innvendinger mot den første rapporten.

• LES OGSÅ: Kommisjonen beklager rot og forvirring

(Saken fortsetter under bildet)

– Merkelig med to versjoner

I går vitnet RMK-leder Tarjei Rygnestad. Etter Rygnestads forklaring mente flere at det var svært uklart hvor uenige kommisjonsmedlemmene hadde vært. Sulland mener det har blitt noe klarere etter Melles forklaring.

Sulland mener det har kommet frem at det har vært andre synspunkter.

– Man har også fått med at denne litt underlige forklaringen fra Rygnestad om at det var en som hadde operert som «djevelens advokat», og nærmest kommet med synspunkter som han ikke sto inne for, det hadde ikke Melle vært med på, påpeker han.

– Det er ganske merkelig at de gir to helt ulike versjoner av dette.

– Begrenset bevisverdi

– Kommisjonens håndtering har begrenset bevisverdi, fordi det altså bare er en vurdering av om konklusjonene henger på greip, påpeker Sulland.

Melle gjentok flere ganger at RMK ikke har kunnet vurdere om premissene i rapportene var holdbare.

– Dermed er det de sakkyndiges vurderinger av symptomer og premisser som blir avgjørende for retten, ikke kommisjonens konklusjon i etterkant, forklarer Sulland.

(Saken fortsetter under bildet)

– Faktum er veldig viktig

Breiviks forsvarer Geir Lippestad fikk spørsmål på pressekonferansen i dag om forsvarerne mente at rapportene hadde blitt rettferdig behandlet av RMK.

– Jeg stilte spørsmål rundt det fordi jeg syns det var litt uklart. Grunnlaget for faktum kan tolkes ulikt, svarte Lippestad.

– Faktum er veldig viktig i denne saken. Spørsmålet er om de første sakkyndige la riktig faktum til grunn, og om de nå vil endre sin oppfatning, la han til.

Lippestad mener dagens bevisføring avklarte at bevisføringen i retten er «ekstremt viktig» i spørsmålet om tilregnelighet.

– Vi hadde denne uklarheten som gjorde at psykiaterne kanskje svarte litt «God dagmann, økseskaft» når de skulle avgi sin tilleggserklæring, sa forsvareren.