NRK Meny
Normal

– Aktoratet la et strengt beviskrav til grunn

Aktoratet har lagt til grunn at det måtte bevises svært sterkt hvis Anders Behring Breivik skulle bli kjent tilregnelig, ifølge advokat Harald Stabell.

Harald Stabell

STRENGT: – Han prosederer på et strengt beviskrav, kanskje enda strengere enn jeg hadde regnet med, sier Advokat Stabell til NRK.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Statsadvokatene i terror-rettssaken mente det ikke var nok bevis for at Breivik var tilregnelig. Ifølge aktor Svein Holden var det for mye tvil, og han konkluderte derfor med at Breivik var utilregnelig.

– Han prosederte på et strengt beviskrav, kanskje enda strengere enn jeg hadde regnet med, sier Stabell til NRK.

Holden trakk inn høyesterettsavgjørelser rundt krav til bevis om utilregnelighet i prosedyren. Ifølge Stabell var beviskravet Holden la til grunn kanskje enda strengere enn i disse dommene.

Vakuum i jussen

Aktoren trakk heller ikke inn en høyesterettsavgjørelse fra 2008, hvor beviskravet for tilregnelighet kan virke lavere, påpeker Stabell.

Utover i prosedyren kom også spørsmålet om å skape ny juss.

– Man har et nokså klart vakuum på jussen her, blant annet ved at man ikke har dommer som trekker inn dette om rimelig tvil skal komme tiltalte til gode når han selv ønsker tilregnelighet, påpeker Stabell.

(Saken fortsetter under bildet)

Aktor Svein Holden under aktoratets prosedyre

PROSEDYRE: Aktor Svein Holden under aktoratets prosedyre torsdag.

Foto: Vegard Grøtt / REUTERS / NTB scanpix

Vektige innvendinger

Aktor Holden hadde under prosedyren et nokså klart syn å hva tiltaltes egne ønsker, som ønsker å bli kjent tilregnetlig, kan føre til.

– Det er vektige innvendinger, det. Kan man stole på en psykotisk persons vurderingsevne når det gjelder dette spørsmålet, og skal man tilpasse beviskravet ut fra hva en person selv ønsker? spør Stabell.

Stabell mener dette er vesentlige innvendinger.

– Men det er også mulig å anføre at det standpunktet må og kan tillegges betydning når det gjelder styrken av det beviskravet som må stilles. Og det er tilregnelighet som her må bevises, fordi det er straff.

Retten må avgjøre

Holden forsøkte under prosedyren å knytte bevis i saken opp mot beviskravene. Han brukte Husby og Sørheims erklæringer til å fastslå at påtalemyndigheten mener det er nok tvil at de kan lande på sitt standpunkt.

Ikke alle har vært enige i en slik vurdering i løpet av rettssaken og bevisførselen der. Der ligger det et manøvreringsrom for retten, som skal komme med sin avgjørelse i juli eller august.

Holden sa ganske tydelig at hvis retten ser helt annereldes på Husby og Sørheims premisser konklusjoner, kan de komme til en annet syn.

– Spesiell advarsel

Helt på slutten av prosedyren kom Holden også med en liten advarsel til retten, hvis de skulle ønske å ta intitiativ til å skape ny rett med saken.

– Da tror jeg det er nyttig å minne dommerne på verstefallsscenarioet, nemlig en opphevelse av tingrettens dom på grunn av feil lovanvendelse, sa Holden.

Høyesterett kan, som høyeste rettsinstans i Norge, oppheve dommer. Det kan skje hvis de finner at tingretten har anvendt lover på feil måte.

– Det er en litt spesiell måte å argumentere på, for det gjelder enhver sak, sier Stabell.

– Retten skal ta standpunkt ut fra faktum og jussen i denne saken. Hvis de mener at de kommer frem til en konklusjon som de mener er riktig ut fra de to punktene, så må de treffe den avgjørelsen uavhengig av å se til hva Høyesterett måtte komme til hva gjelder de rettslige spørsmålene.