Lippestad innledet sin sluttprosedyre med å argumentere for at Breivik er en kynisk terrorist, og ingen psykisk syk voldsforherliger.

Deretter gikk han løs på de påståtte vrangforestillingene, der Knights Templar-nettverket og en borgerkrig har stått sentralt.

– Man viser til Knights Templar, og at han mener han har en rett til gjøre noe som er forankret i dette nettverket. De første sakkyndige har nevnt dette som grandiost, men igjen har de to rapportene lagt vesentlig forskjellig vekt på dette, sier Lippestad.

Lippestad mener det er viktig å slå fast at Breivik beviselig har vært i Liberia og London i 2002, og ber retten huske på hvordan Breivik har beskrevet nettverket.

– Tror han virkelig fullt og helt at det er en svær organisasjon som er der ute? Han er verken en konge eller noen av de andre fine ordene, og han snakker ikke om at han skal bli regent. Han sier han er en fotsoldat, sier Lippestad.

– Det er slik terrorister tenker

Breivik har gradvis tonet ned beskrivelsen av både Knights Templar og sin egen rolle, men nekter å forklare seg inngående om det påståtte nettverket.

Lippestad understreker at denne nedtoningen skjedde lenge før medieforbudet ble opphevet, og før den første rapporten forelå.

– I et avhør i oktober sier han at KT-nettverket er fire svette menn i en kjeller, og at det bare var et forslag til en organisering. Hvor er det grandiose? Kanskje han lyver? Kanskje han ønsker å spre frykt? Det er vel ikke unaturlig å tro. En terrorist ønsker jo å spre frykt, sier Lippestad.

Les også: Breivikpsykolog tror ikke ridderne finnes
Les også: Breivik samanlikna Knights Templar med speidaren

De sakkyndige har også trukket frem at Breivik mener han har rett til å drepe, og aktoratet har forsøkt å få Breivik til å forklare hvem han fikk mandatet av.

– Ingen selvfølgelig, har rett til å drepe. Hovedpoenget er: Visste han at det var galt å drepe? Han skjønte at det var galt i vår kultur å drepe, hvorfor skulle han ellers ringe politiet? Han valgte å drepe, og det er det terrorister gjør. De gir seg den retten. Målet helliger middelet. Det er slik en klassisk terrorist tenker, sier Lippestad.

Lippestad mener man ikke vil forstå tankegangen med mindre man forstår kulturen til de høyreekstreme, og påpeker at Breivik skrev om rettssaken allerede i kompendiet sitt.

Ett av hovedtemaene i den andre delen av Lippestads prosedyre var å understreke at de påståtte vrangforestillingene ikke er fullstendig umulige.

– Det kan også være fantasi, det sier rapport nummer 2, men det er ikke avgjørende, for det er ikke av psykotisk kvalitet. Vi lever heldigvis i et samfunn hvor et møte mellom noen unge mennesker ikke alltid blir registrert, sier Lippestad.

– Har ikke sett fly, soldater eller tanks

En annen del som argumenterer for en psykose i erklæringen til Husby og Sørheim er at vrangforestillingen er eksemplifisert ved at Breivik mener han deltar i en borgerkrig, noe som beskrives som en virkelighetsbrist.

– Her er det en vesentlig forskjell på de to sakkyndigraportene. Rapport nummer 1 ser ikke dette i en kulturell kontekst overhodet når det gjelder begrepet «krig», men det gjør rapport nummer 2, sier Lippestad.

Lippestad siterer Torgeir Husby, som brukte eksempelet: «Hver gang det kommer inn en på mitt kontor og sier han er Jesus, kan jeg ikke kalle inn en religionshistoriker.»

– Men når det er snakk om det største angrepet i Norge i fredstid, og han sier han er en terrorist, er det like underlig da å sette det inn i en kulturell kontekst? De har valgt å se bort fra det. Hvis retten mener det er galt, mener jeg at forutsetningene som er lagt til grunn i rapport 2 er mer adekvate, sier Lippestad.

Lippestad understreker at Breivik hele tiden har snakket om dokumenterte opprør, og en krig med et perspektiv på 60 år.

Han påpeker også at det er vanlig å snakke om krig blant mennesker som deler Breiviks kulturelle ståsted, og viser til flere av forsvarets høyreekstreme vitner.

– For er det en psykotisk virkelighetsbrist når tiltalte snakker om borgerkrig? Hva mener han med det begrepet? Han har sagt til politiet tidlig og hele veien at han snakker om en lavintensiv jihad, altså en demografisk krigføring. Han har verken sett fly i luften, soldater i skogen eller imaginære tanks i gatene, sier Lippestad.

Les også: Håper Breivik straffes for drapene

– Ikke urealistisk

Lippestad ramset opp en rekke eksempler på hvordan Breivik forholder seg til virkeligheten, og påpekte at han ble beroliget da han fikk vite at han ikke ville bli torturert.

– Det samme må vi si om at han trodde hans familie kunne bli lynsjet. Den første timen etter angrepene var det en spesiell stemning. Det er ikke urealistisk at han skulle frykte at hans familie skulle bli lynsjet. Det er en ikke-psykotisk kvalitet, etter min oppfatning, sier Lippestad.

Lippestad gikk også hard ut mot det som har blitt beskrevet som funksjonssvikt, og påpekte at det lå et betydelig arbeid bak kompendiet. Ifølge Lippestad kan spillingen av World of Warcraft sammenlignes med en arbeidsdag, og han avviser at Breivik aldri var sosial.

– Også når det gjelder selve handlingen. I all sin gru, planlegging, logistikk og fysisk presisjon for å få til så mye forferdelig på kort tid. At han er formålsløs er det siste jeg vil kalle denne mannen. Er det noe han har hatt de siste årene, er det et sterkt og inderlig formål om å skade flest mulig, sier Lippestad.

– Flink til å lese folk

Han avviser også at Breivik faktisk tror han kan lese andres tanker. Lippestad peker på at Breivik ser på seg selv som en selger, og at massedrapsmannen derfor hevder at han er flink til å lese folk.

– Det er noe helt annet enn å ha en overnaturlig evne om å lese andres tanker. Det har heller, etter ti uker her i retten, framkommet at han har den evnen, selv om han har snakket ganske mye, sier Lippestad.

Det har ikke vært noen hemmelighet at Breivik selv ønsker å bli ansett som tilregnelig, og dermed bli dømt til fengselsstraff. Dette har hans forsvarere jobbet for gjennom hele rettssaken.

Les også: Bistandsadvokat frykter jevnlige Breivik-vurderinger
Les også: Flertallet vil ha Breivik i fengsel

Aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh la i går ned påstand om tvungent psykisk helsevern for Breivik. De mente tvilen ble avgjørende, og kunne ikke utelukke at Breivik var utilregnelig.

Les: Hele aktoratets prosedyre
Les: Trygg på at Breivik blir tatt hånd om uansett utfall
Les: Forsvarerne: - Dersom dette blir dommen, anker Breivik

Breivik har fått satt av tid til sine egne sluttbemerkninger på slutten av rettsdagen.