Hopp til innhold

Breivik: – Personen i rapport nummer én er sinnsyk, men det er ikke meg

SAL 250 (NRK.no) Anders Behring Breivik sier det var en tabbe å fortelle de to første psykiaterne om Knights Templar. Han hevder også at påstandene om at han har voldsfantasier er grunnløse.

Sørheim/breivik

MENER 80 PROSENT ER FEIL : Anders Behring Breivik protesterer kraftig mot psykiaterparet Torger Husby og Synne Sørheims rapport. Han hevder 80 prosent av rapporten er oppdiktet.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Intensjonen min med samtalene var å gi en så detaljert beskrivelse av innholdet i komependiet som mulig, og om Knights Templar, sa Breivik da han fikk ordet i rettssal 250 like før klokken 18.00 fredag kveld.

Det var en stor tabbe fordi jeg ga dem altfor mye informasjon å misbruke, sier Breivik.

Han holder fast ved sine tidligere påstander om at 80 prosent av innholdet i rapporten til Sørheim og Husby er oppdiktet.

– Personen som beskrives i rapport nummer en er helt klart sinnsykt og trenger medisinering, men den personen er ikke meg, sier den terrortiltalte.

Lippestad: – Ligger ikke drap i terrorens natur?

Insisterte på å kommentere

Etter en lang rettsdag, der Sørheim og Husby har fått spørsmål om sin erklæring fra alle aktørene, ville fagdommer Arntzen skyve Breiviks kommentarer til neste uke. Da protesterte 33-åringen.

Han tok tak i mikrofonen og sa at han måtte få anledning til å kommentere Sørheims og Husbys to dager lange vitneprov nå.

– Det tar bare fem minutter, insisterte Breivik.

Han innledet med å si at syns Husby og Sørheim er hyggelige, men at han gjorde en feil da han fortalte dem så mye om Knights Templar.

– Jeg tenkte det var opportunisk å bruke det. Jeg regnet med at rapporten ville bli lekket senere. Så jeg tenkte «ok, nå skal jeg være smart og bruke det». Men det var en stor tabbe, for jeg ga dem ufattelig mye informasjon å misbruke senere hvis de ønsket det. Det var akkurat det som skjedde, påstår han.

Bistandsadvokat provoserte Husby: – Hvorfor er dere til stede i retten?

– Jeg var en ulønnet forfatter

Ifølge Breivik er det som står i rapporten om at han uviklet en alvorlig funksjonssvikt i 2002 feil.

– Dette var på samme tid som jeg startet et selskap, som endte med å gå i «break even». Deretter startet jeg diplomselskapet, og i en alder av 24 år hadde jeg en million i formue og fire ansatte. I denne perioden definerte de meg altså som en med funksjonssvikt, sier han i retten.

Flere ganger i løpet av dagen har Breivik tydelig uttrykt at han er uenig med psykiaterparets konklusjoner ved å riste kraftig på hodet.

Psykiaterne mener Breiviks manglende kontakt med venner er en del av sykdomsbildet, og har flere ganger vist til at han i perioden etter 2007 bare har hatt sporadisk kontakt med vennene gjennom noen få kafébesøk.

Han sier også at det ikke stemmer at han ikke hadde en jobb.

– Jeg jobbet med kompendiet «fulltime», og må derfor bli sett på som en ulønnet forfatter. Dem er det noen av i Norge.Jeg blir fremstilt som totalt tilbakestående. Det stemmer ikke med virkeligheten, sier Breivik.

Hevder vold var siste utvei

Han insisterer på at 22. juli-angrepene er politisk motivert.

– De påstår at jeg ikke er politisk radikalisert. Påstanden om voldsfantasier er totalt grunnløse. Det viser at de ikke er kjent med innholdet i kompendiet, som understreker at vold må være den siste utveien. Jeg har heller aldri brukt vold tidligere. Jeg har ikke kjempet tilbake alle de gangene jeg ble angrepet av muslimer, sier Anders Behring Breivik.

Torgeir Husby og Synne Sørheim har forklart seg om sin sakkyndigrapport torsdag og fredag. Mandag inntar det andre psykiaterparet, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas vitneboksen.

Det er ventet at retten vil bruke to dager på deres gjennomgang.

Alt om rettsmøtet fredag: NRK.no/227


Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.