– Fredag 22. juli 2011 har vært, og er fortsatt, et nasjonalt traume. Tusenvis av mennesker er indirekte eller direkte berørt. Mange er traumatisert for livet, sa Engh da hun innledet aktoratets prosedyre torsdag.

Engh viste til gårsdagens hovedforhandlinger, der etterlatte fikk fortelle om hvordan det har vært å følge rettssaken.

Les: – Det er som om vi alle går litt i stykker
Les: – Vi må tørre å si at vi er sinte

– I går ble denne saken tatt tilbake til der denne saken egentlig skal være. Denne saken dreier seg om de 77 menneskene som døde den dagen, og det store antallet som ble skadet. Det er viktig at de grusomme detaljene ikke glemmes, og ikke tapes av syne, sier Engh.

Engh siterte fra vitnemålene onsdag, og understreket at én mann skal stilles til ansvar.

– Mange av dem har vist oss en livskraft vi ikke trodde var mulig. Handlingene som ble utøvet 22. juli, er så grusomme at de går langt utover vår fatteevne. Jeg må i hvert fall stadig minne meg om at dette har vært en virkelighet, sier Engh.

– Absurd

Engh påpekte at det er uvanlig at partene er såpass enige om fakta i saken.

– Faktum i saken er som vi kjenner til langt på vei ubestridt. Det er en uvanlig situasjon i en straffesak i Norge. Vi er enige om faktum, med unntak av Knights Templars eksistens, og tidspunkt knyttet til tiltaltes planlegging, sier Engh.

Aktoratet har imidlertid ingen tro på Breiviks historier om Knights Templar, og Engh langet ut mot det påtalemyndigheten mener er fri fantasi.

– Disse opplysningene ble tatt på største alvor. Det var først når vi ble nærmere kjent med denne mannen, og han skulle plasseres inn i dette nettverket, at logikken fullstendig forsvant, sier Engh.

Hun understreker at Breivik ikke har fullført videregående skole eller førstegangstjeneste, og jobbet som telefonselger.

– I stedet for å skape frykt, tegnes det bare et bilde av en ung mann som i sin streben etter å bli noe stort har brukt et ikke-eksisterende nettverk til å nå dette uoppnåelige målet, sier Engh.

Det at Breivik skal ha blitt valgt ut til å representere nettverket, kaller hun «absurd».

– Ingen av faktabeskrivelsene får tiltalte til å vike en eneste tomme, sier Engh.

Les også: Breivikpsykolog tror ikke ridderne finnes
Les også: Breivik samanlikna Knights Templar med speidaren

– Overgår det vi trodde var mulig av ondskap

Engh understreker at aktoratet ikke tror på at Breivik flyttet hjem til moren sin for å planlegge terror, og mener Breivik brukte langt mer tid på dataspill enn det han selv hevder.

Hun legger til grunn at Breivik begynte planleggingen i 2009, da han kjøpte uniformen.

– I løpet av disse to årene har han hatt et sterkt ønske om å skade og drepe mange mennesker. Han har ifølge seg selv vurdert mange alternative aksjoner for massedrap, blant annet SKUP-konferansen og flere bomber. Det ble for vanskelig, så han endte opp med en bombe i Regjeringskvartalet, sier Engh.

Engh ba om forståelse for at hvert enkelt drap ikke er nøye beskrevet i tiltalen, og understreket at det ikke er av mangel på respekt.

Hun minnet imidlertid retten på at Breivik hadde en målrettet plan om å drepe så mange uskyldige ungdommer som mulig.

– Det overgår det vi trodde var mulig av utspekulert ondskap. Vi kan bare ane frykten de som var der, opplevde. Jeg synes det er vanskelig å finne ord for å beskrive den tiden han var på øya, sier Engh.

Engh var beveget da hun beskrev handlingene på Utøya.

– Det mest ubegripelige er hans beskrivelser av det som skjedde. Han er helt upåvirket. Han beskriver hvordan disse unge menneskene ba for sine liv, og han beskriver hvordan han nøye forsikret seg om at de var døde.

Aktoratet mener Breivik også må dømmes for overlagt drap på dem som døde som følge av drukning og fall på Utøya.

– Uten snev av anger og følelser, beskriver han hvordan han lader om mens de som ikke er skutt, sitter og venter på at han skal drepe dem. Når tiltalte forklarer dette, er det nesten så vi ikke kan tro at det er virkelig, sier Engh.

Les også: Husby om Breivik: – Stimulert av fremtidige drapsfantasier

– Noe av det verste vi har sett

Engh redegjorde for fire vilkår som må foreligge for at noen kan straffes i en norsk rett.

– Det må foreligge, objektiv sett, en handling som rammmes av et straffebud i straffeloven. Det må ikke foreligge nødverge eller nødrett, og det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen. Sist, men ikke minst, må gjerningsmannen ha vært tilregnelig, sier Engh.

Det siste har vært det store spørsmålet gjennom ti uker med bevisføring i sal 250 i Oslo tingrett.

Med to sakkyndigrapporter med sprikende konklusjoner har rettspsykiaterne brukt fire hele rettsdager på å redegjøre for sine syn, som ikke har endret seg.

Selve tiltalen bygger på at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig, men aktoratet har åpnet for at de kan komme til å endre mening i løpet av rettssaken. Engh påpeker at tilregnelighetsreglene må debatteres et annet sted enn i retten.

Engh forklarer at påtalemyndigheten er underlagt en objektivitetsplikt, som gjør at de må innhente opplysninger som både taler for og imot at straffevilkårene er oppfylt.

– Selv om denne saken er noe av det verste vi har sett i moderne tid, har det vært påtalemyndighetens syn at denne saken skal behandles som alle andre straffesaker. Det har ikke alltid vært like enkelt, sier Engh.

Les: Holden: – Vi har bestemt oss
Les: I dag får vi vite om aktor vil ha Breivik i fengsel

Forsvarer bruk av terrorparagrafen

Samtidig redegjorde hun om hvorfor de står fast på lovanvendelsen slik den kommer fram av tiltalebeslutningen.

Breivik er den første som har stått tiltalt for brudd på den såkalte terrorloven, straffelovens paragraf 147 a, i en norsk rett.

Aktoratet mener han bør dømmes for to separate terrorhandlinger: Eksplosjonen i Regjeringskvartalet og skytemassakren på Utøya.

– Under forberedelsen av tiltalen hadde vi oppe spørsmål om drapsbestemmelsen i straffelovens paragraf 148 skulle anvendes i tillegg til terrorbestemmelsen. Vi mener fortsatt at 147 a er fullt ut dekkende, argumenterte Engh under sin del av prosedyren.