NRK Meny
Normal

– Dette har rammet hele nasjonen

SAL 250 (NRK.no): Psykologispesialist Dagfinn Winje og stressforsker Are Holen forteller at mange sliter med å takle meningsløsheten etter 22. juli.

Bistandsadvokat Siv Hallgren med Are Holen og Dagfinn Winje

Bistandsadvokat Siv Hallgren med Are Holen og Dagfinn Winje i sal 250 i Oslo tingrett.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Winje og Holen vitnet sammen etter at retten hadde fått høre vitnemålene til Tor Østbø og Kirsten Vesterhus, som mistet henholdsvis kone og sønn 22. juli.

– De to foregående vitnene har vært nyttige. De dreier fokus mot de skjebnene og lidelsen hos de mange som er berørt, innledet Holen.

Les: – Det er som om vi alle går litt i stykker
Les: – Vi må tørre å si at vi er sinte

– Et slikt tap blir man aldri helt ferdig med, det varer hele livet. Sorgreaksjonen som en markant ting, varer særlig ett til to år. I denne saken, med mediadekningen og rettssaken, er det jo stadige påminnelser. Da tar det lengre tid, sier Holen.

Mandatet til Winje og Holen har vært å redegjøre for psykiske plager som følge av angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli.

De har vært til stede i retten, og har gjort forskningssøk etter artikler etter spesielle oppsett. De har også hatt tilgang til politiavhør av de fornærmede.

– Vi skal se på den lidelse som har manifestert seg i psyken hos oss på ulike måter. Dette er på mange måter en hendelse som har rammet hele nasjonen, sier Holen.

Les: Slik har 22.7 forandret Norge

– Tenker på blikket og stemmen

Holen sa til NRK i går at han ikke tror størrelsen på erstatningen er avgjørende for den psykiske helsen til de rammede.

– Vi hadde en diskusjon. I erklæringen har vi brukt voldserstatning. Vi diskuterte om vi skulle bruke det ordet. Kanskje erstatning alene ville vært riktigere, sier Holen.

I retten forklarte han at det er to hovedvilkår for å få psykiske plager.

– Det første er stressorkravet. Man må ha vært i en situasjon. Det andre er reaksjonskravet, og den skal gjerne være dokumentert ved psykiatriske diagnoser, sier han.

Holen trekker frem ansvars- og skyldfølelser i tillegg til det konkrete stresset, og påpeker at symptomene kan dukke opp ganske rast.

– Man tenker på elementer som faktisk skjedde, blikket til den som skjøt, stemmen og så videre. Slike elementer kan komme tilbake og tilbake, sier Holen.

Winje utdyper at stressor medfører store endringer i en persons hverdagsliv og livsmål, noe retten har sett flere eksempler på.

Les også: «Er det mulig å gjøre seg selv helt følelsesløs?»

– Trusselen er sterkest

Holen viser til en undersøkelse fra USA, om hvor mange som får plager av ulik grad og art.

– Det er 11 prosent som har en minimal effekt, ingen psykiatriske diagnoser. 51 prosent får en moderat effekt, og 21 prosent får alvorlig effekt. Da er forekomsten av mentale forstyrrelser over 50 prosent, sier Holen.

Winje påpeker at omstendighetene har veldig mye å si, og at plagene ofte er mindre ved for eksempel naturkatastrofer.

– Hendelsens forhinderbarhet handler om hendelsen kunne ha vært forhindret. Kommer man til det, er hendelsen svært mye vanskeligere å bære. Jo mer kontroll er person har i faresituasjonen, desto mindre blir reaksjonene, sier Winje.

Winje forklarer at mange forsøker å ta kontroll i overveldende situasjoner, og at belastningen ofte blir sterkere dersom man får en følelse av at omfanget kunne ha vært redusert.

– Det som står sterkest frem, er hendelsens grad av trussel. Trussel om død eller alvorlig skade. Forekomsten av plager øker om hendelsene innebærer en klar døds- eller skadetrussel, sier Winje.

– Vanskelig å bære meningsløsheten

Winje forteller at dem som tidligere har hatt tendens til å være plaget av angst eller depresjon oftere får posttraumatiske plager.

– Der det igjen alvorlighetsgraden og personenes opplevelse av den. Det var ikke så mange andre måter å fortolke situasjonen i Regjeringskvartalet eller på Utøya, enn «fare, fare, fare», sier han.

Mange har vært vitne til død, skade, og grusomhet, og Winje forklarer at det har en større betydning dersom man ser noen man kjenner bli rammet.

– Posttraumatisk stresslidelse handler blant annet om en kraftig økt spenningsnivå i kroppen som ikke går ned. Det gjør at man har problemer med å regulere emosjoner, man blir «sinnaredd», sier han.

I ettertid kan lang ventetid føre til større belastning, og Winje nevner avklaring av viktige forhold som hjelp, dom og forsikring som eksempler.

– Det er én ting som er vanskelig å bære, og det er meningsløshet. Vi vil prøve å skape mening, finne en forståelse, som gjør at vi kan ta dette med oss videre. Det viktig at det ikke avfeies. Noen har behov for å gå den lange veien, sier Winje.

Winje forteller at mange slutter å legge planer, føler seg annerledes enn andre, og at interesser og humor kan bli redusert.

Breivik: Dreier seg om Europas fremtid

Før retten ble hevet, kommenterte Breivik at han mente det var synd at de to sakkyndige ikke hadde sagt noe om den« traumatiske opplevelsen det var å gradvis bli frarøvet sin etniske gruppe, og se sin egen kultur bli dekonstruert og ødelagt»

Han mener saken dreier seg om Norges og Europas fremtid, og mente temaet burde ha blitt tatt opp.

Han hevdet seg stemplet som en trangsynt islamofob, og hevdet flere høyreorienterte hadde tatt selvmord som følge av «systematisk trakassering og demonisering» etter 2. verdenskrig.