Hopp til innhold

– De tryglet meg om ikke å skyte

SAL 250 (NRK.NO): Rolig og kontrollert fortalte terrortiltalte Anders Behring Breivik om de brutale drapene på Utøya i over to timer.

Anders Behring Breivik i vitneboksen

– Etter det første skuddet ble det lettere, fortalte Anders Behring Breivik rolig da han gikk gjennom de 69 brutale drapene på Utøya.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Med en huskelapp liggende på bordet foran seg, og mens han fiklet med en penn, gikk Breivik gjennom massakren på Utøya nærmest skritt for skritt, skudd for skudd.

Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli i fjor. 32 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år.

– Det var ekstremt vanskelig da jeg tok det første skuddet. Det var sånn at det nesten ikke var mulig. Det strider mot menneskelig natur, og jeg merket det. Men så ble det mye lettere, sa massedrapsmannen.

Anbefalte folk å gå ut

Breivik begynte med å advare mot grusomme skildringer. Han anbefalte tilhørere å forlate rettssalen. Men da han begynte å fortelle om de brutale drapene, var det en tilsynelatende kald og rolig gjerningsmann som satt tilbakelent i stolen mens han gikk gjennom de grusomme handlingene.

Han så vekselvis ned på huskelappen og direkte bort på aktoratet.

– Folk tryglet og ba, det var helt kaos. Det var helt forferdelig, sa han om drapene inne i Kafébygget.

14 mennesker ble drept der.

– Hva tenkte du da du så reaksjonene deres, lurte aktor Inga Bejer Engh.

– Jeg syns det var helt grusomt. Men der og da befant jeg meg i «fight or flight- modus». Da blir hjernen bombardert med tanker, og du klarer ikke å tenke ordentlig . Hjernen din har ikke kapasitet til å gjøre en etisk vurdering før hver handling.

– Så du følte ingenting?

– Det var ekstremt vanskelig da jeg tok det første skuddet. Det var sånn at det nesten ikke var mulig. Det strider mot menneskelig natur, og jeg merket det. Men så ble det mye lettere.

– Visste hva jeg gjorde

Fra klokken 13.45 til retten ble hevet klokken 16.00 fredag ettermiddag, fortalte Breivik seg rolig om hvordan han henrettet de aller fleste av ofrene med hodeskudd.

Han sier han visste hva han gjorde, og han visste det var galt, men fortsatte likevel å henrette unge mennesker.

– Å ta et annet liv er det mest ekstreme et menneske kan gjøre. Det er jeg klar over. Men man måler det opp mot andre objektiver, og for en militant nasjonalist er det et annet overordnet objektiv, selv om handlingen er barbarisk.

Anders Behring Breivik har da snakket i to timer om hvordan han «fyrte løs», «siktet på» og «sikret» sine ofre.

Han hevdet gjentatte ganger han har ikke husker alt, men gjennom hele forklaringen fortalte han rolig hva som skjedde, og ga flere groteske detaljer. Tidligere fredag har han fortalt at han i flere år har øvd seg på å skru av følelsene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh

Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh bekrefter at Breiviks gjenfortelling stemmer overens med det politiets etterforskning har avdekket.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Innrømmer at han ville dratt til Utøya uansett

Etter å ha gått i detalj om de 69 drapene på Utøya, får Breivik spørsmål om hvorfor han ikke stoppet etter Kafébygget. På det tidspunktet hadde 21 mennesker blitt drept på Utøya.

– Grunnen til at vi spør om dette, er at da du snakket om Regjeringskvartalet, så etterlot du et inntrykk av at du ikke ville dratt til Utøya dersom du hørte på radioen at det var over 12 døde etter eksplosjonen, påpekte aktor Svein Holden.

Det brutale svaret gjentar budskapet hans de to siste dagene. Målet var å drepe så mange som mulig.

– Det var feil å si at målet mitt var å drepe 12 personer den dagen, svarer Breivik.

Holden presser han videre. Hvor mange måtte dø i Regjeringskvartalet for at Breivik skulle droppe planene om å gjennomføre en massakre på Utøya?

Til slutt endrer Breivik sin forklaring, og innrømmer at han ville dra til Utøya uansett. Ifølge Breivik var Regjeringskvartalet uansett en mislykket operasjon fordi han visste at det ville være få personer på jobb en fredag ettermiddag i fellesferien.

– Jeg tenkte at jeg ville gjøre Utøya uansett. Det var bestemt på forhånd. Men jeg tenkte også at dersom bygget hadde kollapset, kan det tenkes at jeg ikke hadde gått videre.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.