Psykiatervitne: – Burde snakket med faren til Breivik

SAL 250 (NRK.no) Ulrik Fredrik Malt mener de rettssakkyndige ikke har innhentet nok informasjon om Breivik. – De burde snakket med faren, og scannet hjernen hans, sier professoren.

Ulrik Fredrik Malt og Breivik
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Anders Behring Breivik nektet tidlig å la de to første sakkyndige å foreta en såkalt MR-skanning av hjernen hans.

Skanningen er et av områdene som professor Malt trekker fram i retten når han drøfter hvilken informasjon de sakkyndige kan ha behov for ved sin vurdering.

Direkte: Se og følg psykiatri-ekspertenes forklaring

Jens Breivik

MØTTE FAREN: NRK møtte faren til Anders Behring Breivik i Frankrike.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Professoren fra Universitetet i Oslo (UiO) mener de sakkyndige kunne hatt et bedre grunnlag for sine vurderinger.

– Det er bemerkelsesverdig er det ikke gjort noen intervjuer med far. Det er ikke bra faglig sett, sa Ulrik Fredrik Malt da han drøftet fredag grunnlaget for utredningene.

Avhør og intervju

Faren til Anders Behring Breivik har latt seg avhøre av politiet.

Han er også intervjuet av flere medier der han nå bor i Frankrike. Blant annet uttalte han seg om sin sønn i NRKs dokumenter «Fedrene»

Breiviks far: – Oppførte seg mer eller mindre som andre gutter
Se dokumentaren: Brennpunkt «Fedrene»

Likevel har ingen av de sakkyndige intervjuet faren i sin utredning.

De kan ikke tvinge faren til å bidra til utredningene, men professoren mener et svar fra faren kunne vært viktig.

Han reagerer også på at de to siste sakkyndige ikke har snakket med moren selv, men basert sine vurderinger på politiavhør og de andre sakkyndige sine samtaler.

– De sitter da ikke med helt samme sett kort, sier Malt til retten.

Psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim ønsket egentlig en undersøkelse av Breiviks hjerne med MR-skanning, for å sjekke om det var fysiske eller biologiske endringer i hodet hans som kunne forklare hvordan han var.

Professoren påpeker i retten at en hjerneundersøkelse er viktig i noen sammenhenger.

– Det ville nok også være ønskelig å gjøre en MR-skanning, sier Malt.

Ifølge Malt kunne en MR-scanning ha utelukket at symptomene skyldtes en organisk hjerneskade.

– Når den tilalte ikke ønsket det, fratas de sakkyndige en mulighet i krysspeilingen, sier psykiatriprofessoren. Han påpeker at de da ikke kan være helt sikre på at slike ting kan påvirke Breivik og hans oppførsel.

Rettpsykiatere i retten - Breivik-saken

HØRTE PÅ: De psykiatrisk sakkyndige satt i retten og hørte på hvordan professoren vurderte arbeidet deres.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Fyller ikke kritierier for schizofreni

Psykiatriprofessor ved Universitet i Oslo, Ulrik Fredrik Malt, sier han er uenig i de to første sakkyndiges konklusjon, men understreker at de likevel har mange gode observasjoner.

Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med at Anders Behring Breivik hadde diagnosen paranoid scnizofreni, og dermed var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

I retten peker Malt på at man for å få diagnosen schizofreni, må oppfylle en rekke grunnkriterier.

– Min konklusjon er at grunnkriteriene for schizofreni faller bort. Men det betyr ikke at man skal dømme de første sakkyndige nord og ned. Fordi de har en del meget gode observasjoner, sier han.

Breivik smiler i retten av psykiatriprofessor

SMILTE: Tiltalte Anders Behring Breivik smilte flere ganger av professorens utlegninger. Blanta annet da det ble påpekt at det ikke nødvendigvis var et stort avvik fra normer å ha skjulte bankkontorer for folk fra Oslo vest.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Han tar for seg en rekke diagnosekriterier.

– Pasienten bør oppfylle minst ett av følgende punkter: At han hører egne tanker om og om igjen, noe jeg ikke kan se er registrert. Et neste punkt er at pasienten har vrangforestillinger om å være kontrollert av noen, noe jeg ikke har sett, sier Malt i retten.

Han lister også opp «hallusinatoriske stemmer» og «vedvarende kulturelt upassende vrangforestillinger» som såkalte grunnkriteringer, og sier han ikke har observert noen av delene hos tiltalte.

– Slik jeg ser det er dette ikke oppfylt, sier Malt.

– Ingen vrangforestillinger

Han mener heller ikke at Breivik har en såkalt «tilstivnet posering», eller vedvarende hallusinasjoner.

Han bruker heller ikke så «alvorlige» neologismer – fremmedord – at de er ikke kan forstås, ifølge Malt.

Selv om Malt ikke vurderer alt likt med de sakkyndige er han svært kritisk til hvordan de har blitt behandlet i offentligheten, med noe han oppfatter som en «heksejakt».

– Jeg er overrasket over nærmest heksejakten på to av de sakkyndige. Man kan være enig eller uenig med en konklusjon, men alle de fire sakkyndige i denne saken er erfarne og respekterte psykiatere, sier Ulrik Fredrik Malt til retten.

Malt mener at ingen av psykiaterparene trenger å være «bortreist »fordi de har kommet med ulike konklusjoner.

Paranoid psykose

I vurderingen av diagnosen «paranoid psykose» viser Malt til Breiviks fortellinger om det hemmelige nettverket Knights Templar, og antydningene hans i avhør om at han har rett til å bestemme hvem som skal leve og dø.

Anders Behring Breivik (tett)

PERSONVERN: Breivik og hans forsvarere vil stoppe videre utlegninger om alternative diagnoser, og viser til både personvern og saksbehandlingsfeil.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Disse kan passe med kriterier for paranoid psykose som knyttes til såkalte grandiose vrangforestillinger, ifølge Malt.

– Er dette bare en person som sliter med selvfølelsen når han sitter for seg selv på gutterommet eller er det genuine vrangforestillinger? spør professoren.

Blant annet mener Malt at det ikke passer med diagnosen at tiltalte lar seg påvirke når han møter motstand.

Breivik har etter at den første sakkyndigrapporten kom endret forklaring, og sier nå at mye av det han sa var pompøse glansbilder som han selv blåste opp for å få oppmerksomhet.

–Jeg er ikke helt overbevist om at vi kan si at det foreligger en paranoid psykose, men det kan ikke utelukkes, sier Malt.

Han understreker at man ikke kan kaste bort psykosediagnosen selv om schizofrenikriteriene ikke er oppfylt .

– For det kan finnes en paranoid psykose, sier han.

Lippestad ville stanse vitne

Psykiatriprofessoren brukte mye tid i retten på å drøfte fram og tilbake hvilke diagnoser som kunne passe for Breivik, og hvilke kriterier som kan være oppfylte og hva de sakkyndige må vurdere.

Etter en pause var planen at professoren skulle drøfte alternative diagnoser til de som de fire sakkyndige har hatt som mandat å kartlegge.

Da reiste Breiviks forsvarer Geir Lippestad seg og ba om ordet.

Svein Holden, skeptisk i Oslo tingrett

SKEPTISK: Aktor Svein Holden var skeptisk til at forsvarer Geir Lippestad vil stanse Malts videre forklaring.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Lippestad mener Malts beskrivelser av alternative diagnoser truer hans klients personvern, og at de ikke er relevante til mandatet om vurderingen av utilregnelighet.

Derfor vil han stoppe Malts videre forklaring.

– Det er da særlige personvernhensyn som kommer opp. Vi vil derfor at retten vurderer å avskjære dette, sier Lippestad.

Både aktoratet og bistandsadvokatene protesterer. Lippestad mener i verste fall at vitneprovet ikke kan kringkastes, noe han får støtte for hos de to statsadvokatene.

Lippestad trekker også fram at en vurdering av nye diagnoser kan betraktes som en ny femte sakkyndig erklæring, mener det derfor er saksbehandlingsfeil siden det ikke er bestilt noen slik ny rapport.

Han kjemper tydelig i retten for å stoppe at professor Malt skal få snakke om andre diagnoser, blant annet Aspergers syndrom.

Retten har trakk seg tilbake for å vurdere spørsmålet, men tillater vitnemålet.

– Dette kan kaste lys over om den tiltalte var psykotisk den 22. juli, sier dommer Wenche Elizabeth Arntzen om hvorfor de ville la Malt forklare seg.

Påstandene fra Lippestad om at det ikke var riktig å slippe til alternative diagnoser kontrer rettens dommere med at disse diagnosene også er drøftet i den andre sakkyndige rapporten fra Tørrissen og Aspaas.

Dermed mener retten at Malt er en privat engasjert sakkyndig og ikke en som kommer med en femte sakkyndig rapport.

– De alternative diagnosene synes behandlet i de sakkyndiges erklæringer, sier Arntzen.