Ifølge en undersøkelse utført av analysebyrået Norstat for NRK, mener tre av fire nordmenn at Anders Behring Breivik er mentalt frisk nok til å sone vanlig fengselsstraff. 1000 personer deltok i undersøkelsen, som ble utført før aktoratets prosedyre torsdag.
I undersøkelsen kommer det også frem at bare én av ti mener Breivik fremstår som så syk at han i stedet bør dømmes til tvungen psykisk helsevern.
Aktoratene Svein Holden og Inga Bejer Engh la tidligere i dag ned påstand om at Breivik bør anses som utilregnelig i gjerningsøyeblikket. De krever tvungent psykisk helsevern for mannen som drepte 77 mennesker 22. juli i fjor.
- Les også:
Engh startet prosedyren med å diskutere folks rettsoppfatning.
– Det er viktig å presisere at allmennhetens krav på hvordan denne saken best bør håndteres ikke kan tas i betraktning, enten om det kommer til uttrykk gjennom media eller på andre måter.
– Den alminnelige rettsfølelse kan være et viktig tolkningsmoment i enkelte relasjoner i strafferetten, men ikke i de spørsmål som er til behandling på rettens bord i denne saken, sa Engh.
– Må ha legitimitet
Men Sulland mener domstolen ikke kan fungere i utakt med hva folk mener.
– Det er jo selvfølgelig helt korrekt at det er jussen som må danne utgangspunktet for rettens vurderinger, men en domstol kan ikke fungere i et totalt vakuum, og en avgjørelse må ha en legitimitet i det samfunnet som domstolen er en del av, sier Sulland.
Dette er advokat Tor Erling Staff helt uenig i.
– Det er totalt galt. Spørsmålet om den alminnelige rettsoppfatning er irrelevant og villedende. Det er ikke relevant i spørsmålet om tilregnelighet, sier Staff.
- Les også:
Staff påpeker at man ikke kan ha en folkeavstemning om tilregnelighet og mener at fagfolk kan villede opinionen.
– Det er ikke et flertall som avgjør dette, det er jo tross at snakk om psykiatri. Hadde man overlatt dette til folket, da hadde man nesten ikke behøvd å ha en domstol.
Sulland mener at det ikke er uvanlig at påtalemyndigheten ofte påberoper seg denne rettsfølelsen fordi generelle undersøkelser viser at folk flest vil ha strengere straffer.
– Men i dette tilfellet ønsker ikke påtalemakten å påberope seg denne rettsfølelsen.
Folk straffer mildere
Førsteamanuensis i kriminologi ved Universitetet i Oslo Leif Petter Olaussen har forsket på folks rettsfølelse. Ved en studie spurte de vanlige mennesker om hva de mener er rett straffenivå i seks forskjellige straffesaker.
– Det vi fant ut var at folk ikke har kjennskap til det straffenivået som domstolene praktiserer. De undervurderer ganske sterkt de straffene som praktiseres og tror at straffene er langt mildere enn det de faktisk er, sier Olaussen.
Studien viste også at folk ga mildere straffer enn det dommerne kom frem til. Olaussen er ikke overrasket over dette med tanke på hvordan lekdommere opptrer i vanlige domstoler.
– I all hovedsak er de enige med fagdommerne, men når de er uenig, er det en klar overvekt av at da ønsker legdommerne ønsker mildere straff, sier Olaussen.
Retten bestemmer
Selv om aktoratet mener Breivik er utilregnelig, er det retten som bestemmer om det er grunnlag for straff i saken mot Breivik.
Aktorene tok også høyde for at retten kan være uenig i påstanden om tvungen psykisk helsevern, og la derfor ned en subsidiær påstand om lovens strengeste straff, forvaring i 21 år.
Breiviks forsvarere holder sin sluttprosedyre fredag. De vil rette seg etter Breiviks ønske om å bli kjent tilregnelig, og dømt til fengselsstraff.
Dom i saken faller enten 20. juli eller 24. august.