Forsvarerne ville vite om det var mange som var enige med Breivik i at islam-kritikere sensureres av media.

Aftenpostens ansvarlige redaktør fortalte i retten at det er en del som kontakter avisa fordi de er skuffet over å ikke komme på trykk. Få av disse føler seg ifølge Haugsgjerd sensurert av media slik Breivik har påstått.

– Det gjelder noen mennesker på ytre høyre anti-islamske fløy, noen som føler seg forfulgt av f.eks. NAV og en del andre, sa Hilde Haugsgjerd fra vitneboksen.

Følg saken: Direkte fra vitnemålene om medier og politikk

Medielederen som er kalt inn som vitne av Breivik og hans forsvarere forklarte at avisa hvert år mottar et sted mellom 30 000 og 40 000 innlegg. Den store mengden er ifølge henne årsaken til at veldig mange opplever å bli refusert og ikke få sine meninger på trykk.

– 90 prosent av innleggene vi får er vi dermed nødt til å refusere. Vi skulle gjerne trykket mer, sa Haugsgjerd.

Svært få av disse igjen føler seg sensurert av avisa ifølge redaktøren.

– Føler skuffelse over påstått boikott

– Det skiller seg nok ut en liten gruppe som i tillegg til å være skuffet, også opplever at de blir boikottet. Slike personer formidler av og til oss at de mener de er boikottet, og at de føler at det ikke er noen forståelse for deres syn.

Redaktøren fortalte at avisa etter 22. juli har hatt interne diskusjoner rundt om innvandringskritkere og andre hadde sluppet for lite til i debatten.

– Jeg tror nok at det er en andel som deler tiltaltes oppfatninger, men det er også svært svært få som deler hans fulle konspirasjonsteori, var inntrykket Haugsgjerd satt igjen med etter de interne diskusjonene og gjennomgangene.

– Hvor mange er det med anti-islamske budskap som føler det slik? Er det en gruppe, er det flere, spurte forsvarer Geir Lippestad.

– Det er ingen stor gruppe som henvender seg til oss med denne kritikken, svarte Aftenposten-redaktøren som understreket at hun ikke hadde klare tall.

Mener de slipper til innvandringsdebatt

Anders Behring Breivik har både i sitt kompendie, i avhør og i retten fremmet sine meninger om at mediene er en del av elitene som støtter det multikulturelle samfunnet han hater og frykter.

Ifølge den terrortiltalte driver mediene systematisk sensur av alt som er kritisk til en såkalt konsensus rundt det multietniske samfunnet.

Dette er ikke Aftenposten-redaktøren Hilde Haugsgjerd enig i.

– Vi har uskrevne regler om at vi skal vise en bredde. Da prioriterer vi innlegg og meninger som vi tror representerer en større gruppe og meninger som vi anser som nye, sa Haugsgjerd i retten.

Hun fortalte at de både i nyhets- og reportasjejournalistikken har satt fokus på mange ulike sider ved blant annet innvandring og forhold i Norge. Redaktøren trakk blant annet fram reportasjeserien avisa har hatt om såkalt «kulturkontroll »på Grønland i Oslo.

Haugsgjerd fortalte også at flere av de med holdninger som er i nærheten av det Anders Behring Breivik fronter slipper til i Aftenpostens spalter.

– Blant de vitnene som forsvaret har innstevnet har flere vært på trykk i våre spalter, sa redaktøren.

Redaktøren siterete så en setning fra et innlegg Ole Jørgen Anfindsen fikk på trykk i avisa i fjor høst etter terrorangrepene.

– Jeg tror det er nærmere den følelsen disse menneskene sitter med, sa Haugsgjerd og viste tilbake til de som følte seg boikottet.

Breivik publiserte innlegg på avisas nettsider

Breivik har påstått at han sendte inn innlegg som ble refusert av papiravisa. Aftenposten har forsøkt å finne disse henvendelsene, men ikke funnet noe. Haugsgjerd vil likevel ikke utelukke at tiltalte kan være en av de mellom 30 000 og 40 000 som har sendt inn meninger.

Redaktøren kunne også fortelle at søk avisa har gjort etter 22. juli viser at det er en viss sannsynlighet for at Breivik la inn kommentarer og innlegg på Aftenpostens nettsider.

– Vi har også et par innlegg der en Anders Behring var debattant, men vi kan ikke med sikkerhet si at det var ham, sa redaktøren før hun leste opp utdrag fra innleggene.

«Jævla sosialister. Herregud slutt og klag. Det er fjorten soldager i året ...» leste hun opp fra et innlegg som tydelig var en kommentar knyttet til loven som forbyr drikking av alkohol i offentlige parker.

I tillegg til kommentarer og nettinnlegg kunne hun fortelle at Breivik hadde sluppet til med spørsmål i et nettmøte med henne selv som redaktør i 2009.

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen lurte på om Breivik hadde sluppet til med disse ytringene hos Aftenposten, og om de ikke hadde stoppet ham.

– Vi har ikke forhåndsmoderert, men vi har moderatorer som er engasjert av oss til å følge debatten fortløpende. Likevel var dette innlegg som fikk stå, fortalte Hilde Haugsgjerd.

Før 22. juli hadde avisa en debattsentral der de åpnet for fri debatt om det leserne ønsket å ta opp. Redaktøren fortalte at dette hadde skapt store utfordringer fordi det var store mengder innlegg og vanskelig å følge opp.

– Der ble det vanskelig å kontrollere og regulere, i likhet med det andre medier også har opplevd. Jeg som ansvarlig redaktør står juridisk og etisk ansvarlig også for alt som står på våre nettsider, også slike innlegg, sa Haugsgjerd.

Etter 22. juli har avisa stengt denne debattsentralen helt.

Først var det et akutt-tiltak for å unngå at forumet skulle være et sted for rykter og spekulasjoner rett etter terrorangrepene. Sidene har likevel forblitt stengt.

Breivik bekreftet i retten at han stod bak alle kommentarene publisert hos Aftenposten med unntak av den om øl i parker. Den terrortiltalte fastholdt likefullt at det var sensur i norsk media.

– Det har vært en aktiv sensur av norske nasjonalister og kulturkonservative etter andre verdenskrig, sa Breivik.

Han mente at det var et problem at ingen norske medier var i opposisjon til det multikulturelle samfunnet. Dette påstod han at hadde resultert i bevisst underdekning av problemene med innvandring og multietnisitet.

– Media har drevet med underdekning av problemene med innvandring og multikulturalisme, og de har demonsiert Fremskrittspartiet, sa Breivik.

Han påstod at alle som ytret seg i en bestemt retning ble stemplet som høyre-ekstrem og ingorert.

– Kanskje det viktigste spørsmålet i landet vårt er spørsmålet om det er udemokratisk at Norge blir transfortmert til et multietnisk samfunn uten at det norske folk har blitt spurt, sa Breivik.