MORSOM JOBB: Riksantikvar Jørn Holme har sjelden hatt det morsommere på jobb.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixDe var bønder og embetsmenn, og de kom fra nesten hele landet for å danne Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
112 menn reiste fra fornemme adelsseter, embetsmannsboliger, bygårder og enklere tømmerstuer i et forferdelig vær for å delta. De fleste kom til og med frem til rett tid.
Men hvor bodde alle Eidsvollsmennene da de tok seg til Eidsvoll?
Som en politietterforskning
Det har forfattere, historikere, arkitekter og museumskonservatorer fra hele landet jobbet i halvannet år for å finne ut av.
– Det har nærmest vært som en politietterforskning, å regne sier riksantikvar Jørn Holme som kaller prosjektet det morsomste han noensinne har vært med på.
Holme er redaktør for boka: «De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus» som gis ut til høsten. Her har man, i en bok på over 500 sider, samlet informasjon om Eidsvollsmennene og deres 1814-boliger mellom to permer.
– Vi har funnet frem til 111 av 112 hus. Femti av dem står ennå, og det etter 200 år. Det var en stor overraskelse, sier Holme.
- På kartet over kan du se hvor 111 av 112 Eidsvollsmenn bodde og lese litt om hver av dem.
Fra tømmerstue til herregård
Det var embetsmenn som dominerte forsamlingen på Eidsvoll i 1814, men her var også bønder, kjøpmenn, bruks- og godseiere. Dette gjenspeiles i de funn man nå har gjort.
– Selv om vi ikke har med det typiske fisker-, husmanns- og arbeiderhjem fra 1814 i boka, er det en stor bredde fra den minste tømmerstue til gedigne herregårder. Noen av bøndene som deltok var nærmest husmenn og hadde husmannslignende boliger.
EIDSVOLLSMENNENE: Her på Wergelands berømte maleri. De tok seg til Eidsvoll ridende til hest eller med hest og vogn. Og nesten alle kom frem i tide.
Forfattere fra hele landet har bidratt
43 forfattere fra hele landet har bidratt til å samle historiene om hvor Eidsvollsmennene bodde. Man har hatt et rikholdig arkiv å hente opplysninger fra, men kjentfolk fra lokalsamfunn over hele landet er også blitt kontaktet for å få så korrekt informasjon som mulig.
Holme bruker Christian Magnus Falsens sorenskrivergård på Vollebekk som eksempel på boliger man har registrert i boka. Den ble revet i 1850-årene i forbindelse med den nye Landbrukshøyskolen.
– Vi har foto eller malerier av over 90 hjem. I det tilfellet hadde vi verken malerier eller tegninger, kun en rekonstruert tegning av gårdsanlegget produsert gjennom beretninger.
Familie har vært behjelpelig
Familien til flere Eidsvollsmenn har også vært behjelpelige med å finne frem til nye opplysninger om hvor de kjente mennene holdt hus. Selv om det ikke har vært nødvendig for å finne frem til de rette hjemmene, er det funnet frem til gamle gjenstander som Bibelen, briller, og et skrivebord merket med navn som langt på vei kan bekrefte at en eidsvollsmann bodde akkurat der.
– Mange av dem vi kontaktet ble svært overrasket da det kom frem at de bodde i hus som en eidsvollsmann tidligere hadde bodd i, sier Holme og fortsetter:
– Et av hjemmene i Skippergata i Kristiansand, som man ikke visste om, skal vi frede til sommeren. Huset er sjeldent på grunn av alle bybrannene i byen.
Ukjente, militære representanter
Flere av Eidsvollsmennenes bosteder har vært kjent tidligere. De ukjente har gjerne vært de militære representantene, mange av offiserene leide bolig.
– Mange var offiserer og bodde på forskjellige steder. I denne boken har vi tatt utgangspunkt i boligen de hadde i 1814, husene de hadde da de dro til Eidsvoll.
Standard vegnett
De fleste tok seg frem på det standard vegnettet man hadde på den tiden. De tok Sørlandsvegen fra Agder-fylkene og Den Fredrikshaldske kongevei fra Halden.
Representantene fra Vestlandet kom inn fra Lærdal og over Pilefjell og Valdres, mens man nordfra kom Kongevegen fra Nidaros. Alt for å delta i Riksforsamlingen på Eidsvoll
– Det var snøsmelting og et forferdelig føre med snø og gjørmete veier i disse aprildagene. Mange av vognene satt seg fast på vegen til Eidsvoll, sier Holme.
Nord-Norge var kom konstant på etterskudd med hensyn til informasjon om hva som foregikk i det politiske Norge, og kunngjøringen om at det skulle holdes valg over hele landet til en grunnlovgivende forsamling nådde frem til Nordland, Troms og Finnmark for sent til at noen herfra kunne delta på Eidsvoll.
Historien om de tre mennene fra Nord-Norge som ikke rakk frem til Eidsvoll i tide er også tatt med i boka.
