NRK Meny
Normal

Her er Norges nye jubileumsfrimerker

NITTEDAL (NRK) Både klisjeer, symbolikk og et hoppetau blir tatt i bruk når det store 200-årsjubileet skal formidles på fire små frimerker.

Grunnlovsfrimerke

EIDSVOLLSFORSAMLINGEN PÅ ET FRIMERKE: To frimerkekunstnere har tatt utgangspunkt i et utsnitt av Oscar Wergelands maleri Eidsvoll 1814. når de har kreert Postens nyeste frimerker.

Foto: Posten Norge

Sverre Morken

MØYSOMMELIG: Sverre Morken bruker flere uker på å gravere et frimerke.

Foto: Henrik Sørlie / Posten Norge AS, Konsernkommunikasjon

Med stø hånd graverer han varsomt inn tynne streker og ørsmå prikker i ei stålplate på størrelse med et frimerke. Arbeidsredskapet han bruker er like stort som ei grov synål, og med det risser han inn punkter med små og nøysommelige bevegelser.

Han vet nøyaktig hvor stort trykk han skal legge på gravørnålen for at hårene i Falsens venstre øyenbryn ikke skal bli for tykke. Eller for tynne.

Postens storhetstid er over. I 2001 ble det produsert 220 millioner frimerker, i fjor var antallet nede i 90 millioner. Likevel prioriteres gravyr, det fineste som er innen frimerkekunst, når helt spesielle serier skal gis ut.

– Det er stort kunst. Grunnlovsutgivelsen er et av de mer høytidelige og ærverdige seriene og de legger vi litt ekstra i, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten Norge.

Grunnlovsjubileumsfrimerke

STORTINGSLØVEN: Med et 17. mai-tog i bakgrunnen symboliserer etter frimerket etableringen av Stortinget, statsmakten og feiringen av 17. mai.

Foto: Posten Norge

Arbeider speilvendt

Mannen bak det finmaskede arbeidet er frimerkekunstner Sverre Morken. Han og designeren Enzo Finger har sammen utformet de fire grunnlovsfrimerkene som kommer ut nå i mai.

I sitt atelier i Nittedal sitter Sverre Morken nærmest urørlig i timevis. Med stødig hånd lager han frimerker på «gamlemåten». Verdens første frimerke kom også til med gravyr en gang i 1840. Morken jobber tett sammen med sin binokularlupe, som forstørrer tjue ganger, for å i det hele tatt kunne se sine egne bevegelser.

– Det går fort fire uker per frimerke. Jeg har til sammen brukt minst 560 timer på gravyren. Så kommer research i tillegg. 600 timer kan du godt skrive, sier han.

Utenforstående kan nesten ikke se at hånden hans beveger seg, men med den har han gravert et par hundre frimerker for Posten i tillegg til en del pengesedler for Norges Bank under tiden han var ansatt der.

– I strekene og prikkene jeg graverer samles fargene og blir lagt igjen på papiret, derfor må det også være speilvendt. Jeg må vite hvor jeg skal bevege meg hen, for jeg kan ikke reparere på noe når jeg har gravert en strek, sier Morken.

Grunnlovsjubileumsfrimerke

JA VI ELSKER: Den populære hjerteformen er et forsøk på å bringe Grunnloven inn i vår tid. Man kan skimte et fragment av Norges grunnlov og det norske flagget i bakgrunnen. Hendene symboliserer kjærligheten til vår selvstendige nasjon (ja, vi elsker). Hjertet er også symbol for det offisielle Grunnlovsjubileet.

Foto: Posten Norge

Liker best portretter

Foruten en gravørnål og en binokolarlupe er et hoppetau og en ribbevegg hans viktigste arbeidsredskaper.

– Det blir lange dager og man blir ganske støl så de bruker jeg en gang i timen for å holde meg i form. Det er viktig å bevege på seg når man har et slikt stillesittende arbeid.

Han forteller at arbeidet med jubileumsfrimerkene har vært spesielt spennende siden han denne gangen fikk et portrett å bryne seg på. Det liker han ekstra godt.

– Det er alltid utfordrende å gravere portretter og her er det jo et av Christian Frederik. Jeg liker å jobbe med portretter. Riksforsamlingen på Eidsvoll var også krevende med mange nyanser og valørforskjeller som skal passe.

– Grunnloven er ikke barnemat

Enzo Finger

FRIMERKEDESIGNER: Enzo Finger designer norsk historie på små frimerker.

Foto: Henrik Sørlie / Posten Norge AS, Konsernkommunikasjon

Sammen har gravøren og den grafiske designeren forsøkt å fortelle en historie. Prøvd å bygge ei bro over to hundre år. På fire små frimerker.

– Det ligger mange tanker bak som ikke kommer frem. Men de som er ekstra glade i frimerker og titter nærmere på dem vil kunne lese mye mellom linjene.

Enzo Finger har designet de små kunstverkene og innrømmer at det ikke har vært veldig lett å få Grunnloven ned på fire frimerker.

– Grunnloven er ikke barnemat, sier Finger.

Han forteller at en stor del av jobben består i å snakke med spesialister og fagfolk, samt lest seg opp på historie for å suge til seg essensen av det han har så har ønsket å formidle.

– For mitt vedkommende er halvparten av gleden med å designe frimerker å sette seg inn i et nytt tema, lære og treffe folk.

Når det er gjort lager han skisser som han overleverer Enzo Morken, som så starter forfra med sin tolkning av bildet.

Tyr til klisjeer

Finger forteller at han har måtte ty til mye symbolikk for å bli forstått når han skulle designe motivene til grunnlovsjubileet.

– Et frimerke er ikke akkurat det aller mest moderne virkemiddelet man har. I tillegg gjør ståltrykket det enda mer tradisjonelt, det ligger i trykkets utseende. Jeg har tatt i bruk klisjeer for at folk skal kunne lese og forstå frimerkene. Det er noe med formidling en av den type innhold og et såpass stort jubileum. Da må man prøve å formidle noe av hensikten enten med dagen eller det aktuelle temaet.

Han forteller at det ble uunngåelig å ikke ha med Christian Frederik, som var initiativtaker til Eidsvolls forberedende samtaler og Eidsvolls forsamling.

Grunnlovsfrimerke

CHRISTIAN FREDERIK: Her er han med grunnloven av 4. november 1814 i bakgrunnen.

Foto: Posten Norge

– Det var takket være ham og hans politiske tankegang at dette kom i stand. Bak ham tok vi en liten spansk en og hoppet i tid. Indirekte viser vi høsten 1814, Mossekonvensjonen, forhandlingene mellom Frederik og Carl Johan. I bakgrunnen kan man se den svenske versjonen av Norges grunnlov, sier Finger.

På Nasjonaldagen er det mulig å få historiske stempler på frimerkene to steder i landet. Under feiringen ved Eidsvollsbygningen er Posten på plass med stemplet «Eidsvoll Verk 17.05.2014» og ved Grunnlovsvarden på Dovrefjell får man et stempel med teksten «Dovre 17.05.2014»og teksten «Enige og tro til Dovre faller».

Kronprinsfamilien på frimerke

Leder 17. mai-sending i bunad og joggesko