NRK Meny
Normal

17. mai, tiden for pølser og is

Hver eneste 17. mai er det to ting vi nordmenn er meget opptatte av nemlig iskrem og pølse i brød eller lompe.

Alle spiser iskrem på 17. mai
Foto: Ness, Rune Petter / Scanpix

Det er aldri en 17. mai uten pølser og is. Vi nordmenn er like opptatt av dette på nasjonaldagen som vi er av bunader og 17. mai-musikk. Men hva er det vi egentlig putter i munnen?

Iskrem, nam nam

Iskrem, eller bare is er en frosset blanding av melk eller fløte og smakstilsetninger og søtningsstoffer, ofte servert som dessert. Blandingen nedkjøles under omrøring for å forhindre at det dannes store iskrystaller. For å kalles iskrem må produktene inneholde minimum 10% melkefett etter de norske forskriftene.

Man kan også lage is uten melk, med smakstilsatt vann eller saft som basis. Denne kalles saft-is eller sorbet.

Hva slags istyper har vi?

Hvor kommer isen fra?

Spiseis har vært kjent siden oldtiden. Marco Polo (1254-1324) skal ha fortalt fra sine reiser i Kina hvor menneskene i «Østens rike» spiste is 3000 år før Kristus. Også oldtidens grekere og romere, var isspisere; isen var gjerne et høydepunkt i deres legendariske gjestebud. Ved keiser Neros festbord måtte det aldri bli tomt for is, da ble det utrygt for de ansvarlige.

Is var ikke så tilgjengelig før i tiden som nå. Hovedingrediesnsene var is fra breer og snø fra fjellene. I Hellas, for eksempel, fra toppen av det hellige Olympus-fjellet. Veien til gourmetenes bord var lang og omstendig. Man sikret seg et sommerlager ved å hardstampe is og snø i trekledde jordhull og dekke det til med strå og mandler.
De greske og romerske kokkene laget «iskrem» ved å blande is og snø med kanel, fioler, honning og alle typer tørkede frukter som dadler og fikener. En rett for guder, bokstavelig talt. Mange av disse ingrediensene er fortsatt i daglig bruk.

Samtidig som oldtiden kulturer gikk under, gikk også kunsten å lage is i glemmeboken. Men i middelalderen ble is på nytt en populær rett, noe som en konditor fra Sicilia har fått æren for. Han fant ut hvordan man ved hjelp av salpeter kunne fremstille kunstig is.

Isen i Norge

Det var melkeforsyningen i Oslo som som under navnet Diplom-Is i august 1930 startet sin iskremproduksjon. Kjølingen foregikk til å begynne med ved hjelp av kuldeblanding. Diplom-Is har siden starten vært det ledende varemerke på det norske markedet, med Drammens Is og Hennig Olsen på de følgende plassene etter krigen.
Isvaner har forandret seg gjennom tidene, fra å være et slikkeri man gav barna på varme dager til et næringsmiddel som kan serveres ved nesten alle tilstedninger. 17. mai er den aller største is-dagen.

Pølser, nam nam

Pølse er en matrett, fortrinnsvis laget av kjøttfarse eller -deig som stoppes/stappes inn i en tarm ved hjelp av en pølsesprøyte. Opprinnelig var naturtarm enerådende, men i dag brukes også såkalt kunsttarm. (I tråd med tidens ånd brukes stadig hyppigere ordet «skinn» i stedet for «tarm» om det hylsteret pølsene produseres i).

 

 

Pølse i lompe
Foto: Greve, Jan / Scanpix

I pølser brukes så vel råvarer av god kvalitet som avskjær fra stykking, hodekjøtt og blodråvarer som ikke kan selges på andre måter. Pølser flest kokes og enkelte typer røkes før salg.

Mye å velge i

Det finnes mange typer pølser, deriblant kjøttpølse, wienerpølse, medisterpølse, knakkpølse, middagspølse, ostepølse og grillpølse. Enkelte pølser brukes fortrinnsvis kalde som pålegg på brødskiver så som servelatpølse, fleskepølse og salamipølse, mens andre i første rekke brukes til varme retter som wienerpølse, røkt kjøttpølse og sossisser.

Varme pølser har lange tradisjoner som hurtigmat i Norge, opprinnelig i salg fra pølsekiosker, på idrettsarenaer og nå også som en del av menyen på gatekjøkken, bensinstasjoner og convenience-butikker.

I tillegg er pølser også brukt som festmat – ikke minst når barn er med i bildet. Det gjelder både 17. mai, bursdagsselskap og forskjellige offentlige arrangementer hvor mange barn deltar.

Pølser er også populær grillmat og turmat. Som turmat kan pølser varmes på bål ute i naturen eller holdes varme på termos. 

Tilbehør til alle pølsene

Varme pølser konsumeres gjerne i pølsebrød eller lompe eller begge deler. Sennep og ketchup hører til. Det samme gjør varm, sprøstekt eller rå løk. Videre er rekesalat, potetsalat, løksalat og agurkmix nødvendig tilbehør for enkelte. Om en varm pølse suppleres med en dash potetmos eller en porsjon pommes frites nærmer man seg et helt lite måltid.