NRK Meny
Normal

Nasjonaldagen kunne blitt 4. november

For hundre år siden handlet nasjonaldagen snarere om pølser og politikk enn pølser og iskrem. Hadde Karl Johan fått viljen sin hadde vi feiret nasjonaldagen i mørkelagte november.

To personer som sitter rundt et bål.

SLIK KUNNE VI FEIRET NASJONALDAGEN: Nasjonaldagen hadde trolig sett annerledes ut om den hadde blitt lagt til november og mørketiden.

Foto: SINDRE THORESEN LØNNES / DEN NORSKE TURISTFORENING

Strålende sol og skyfrihimmel, en grønnkledd by og en mage som holder fem porsjoner dessert. Ønskelisten for nasjonaldagen krever intet mindre. Men hadde Karl Johan fått viljen sin i 1814 hadde vi feiret nasjonaldagen i kaldere og mørkere november. Da hadde vi kanskje ønsket oss varm kakao og stearinlys på grunnlovsdagen istedenfor.

Historiker Morten Nordhagen Ottosen gir deg 17. mai-feiringen på ett minutt.

17. mai på ett minutt med Nordhagen Ottosen

17. MAI PÅ ETT MINUTT: At vi feirer nasjonaldagen fordi vi fikk grunnlov i 1814 er for de fleste kjent, men at nasjonaldagen egentlig kunne vært 4. november, eller at markeringen i mange år var forbudt av Kong Karl Johan er deg kanskje mer ukjent.

På nasjonaldagen kommer han til P1 og P1+ for å gi lytterne en innføring i nasjonaldagens historie. Sendingen starter klokken 06:03.

Følte seg truet av 17. mai

De fleste vet at nasjonaldagen feires fordi vi fikk vår egen grunnlov 17. mai 1814. Men den 17. mai-feiringen vi kjenner til i dag, stammer ikke fra 1814. Da grunnlovsdagen ble vedtatt gikk det på akkord med Kong Karl Johans ønsker. Han ville helst at nordmennene skulle feire dagen Norge gikk inn i union med Sverige og reviderte grunnloven, nemlig 4. november 1814. For Karl Johan ble 17. mai et symbol på en feiring av et konkurrende dynasti, forteller Ottosen.

Kong Carl Johan

Karl XIV Johan som kronprins (1763-1844).

Foto: (cc) Wikimedia Commons

– 17. mai var datoen Christian Frederik hadde akseptert kongevalget i 1814, og var slik sett "hans" dato. I et Europa hvor dynastisk legitimitet veide tungt, var den tidligere revolusjonsgeneralen Karl Johan nesten sykelig mistenksom mot alt som potensielt kunne undergrave hans egen legitimitet, forteller Ottosen.

Noe ironisk er det kanskje derfor at landets største 17. mai-feiring sentrerer seg rundt statuen av Karl Johan på slottsplassen.

Pølser og politikk

Folkfesten vi kjenner i dag ble først et faktum mange år etter Karl Johans død. Dagen var preget av politikk og opposisjon, om det var mellom svensker og nordmenn eller embetsmenn og bønder. Det året 17. mai sluttet å handle om opposisjonelle menn i strid er vanskelig for Ottosen å si helt nøyaktig, men frigjøringsdagen 1945 ble et viktig årstall.

– Det er fristende å si 1945, men det var nok ikke så mye pølse, iskrem og kake å få da, begynner Ottosen.

Fem års tysk nærvær bidro imidlertid til å gjøre 17. mai til en samlende dag, og det spilte nok også en viss rolle at nettopp denne dagen i 1945 kom så kort etter frigjøringen, slik at en ny tradisjon på sett og vis ble skapt

Morten Nordhagen Ottosen

Kunne feiret som finnene

Hadde Karl Johan fått viljen sin i 1814 hadde trolig nasjonaldagen vår sett noe annerledes ut. Men til tross for blåveis i veikantene og mildere temperatur, har ikke alltid 17. mai til vane å levere det beste været.

– Onde tunger vil kanskje hevde at maiværet noen ganger kan være til forveksling likt novemberværet, men årstiden kan kanskje ha hatt en viss betydning for måten man feirer på. Det er jo en viss forskjell på utelivet i forbindelse med for eksempel 17. mai og franskmennenes militærparade 14. juli og finnenes stillfarende nasjonaldagsmarkering med stearinlys i vinduet i desembermørket- og kulden, sier Ottosen.

Statsmeteorolog Laila Fodnes Sidselrud forteller at gjennomssnittstemperaturen har ligget på rundt 10, 2 grader i Kristiansand, i Vardø 2,6 grader og i Svalbard -3,7 grader.

– Det typiske 17. mai været kan være så mangt, vi bor i et langt land! sier hun.

Her er likevel en indikator:

Nordmenn skal feire 17. mai – uansett vær. Her er de mest ekstreme tilfellene.
temperaturgraf_nettsak