Leif Andersen-Berg er en frisk 77-åring. Selv mener han at han kan takke hjertespesialister og forebyggende behandling for det.
– Man vet jo aldri, men jeg hadde sikkert opplevd å få et hjerteinfarkt.
I 2004 fikk han blokket ut to blodårer til hjertet som var i ferd med å bli helt tette.
– Det var akkurat i tide.
Faren hans var storrøyker og kun 71 år da han døde av et massivt hjerteinfarkt.
Leif har ikke vært noen røyker. Men har gått på kolesterol- og blodtrykksdempende medisiner i nærmere 25 år.
Leif har vært aktiv, unngått fett og prøvd å spise fisk et par ganger i uka.
– Jeg lever for så vidt sunt. Jeg må jo si det.
En hjerteinfarktepidemi er slått tilbake
Leif er en del av en medisinsk suksesshistorie, forteller overlege og professor Kaare Harald Bønaa, som er faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister.
– Han har fått god hjertemedisinsk behandling i mange år, og nyter godt av det – sånn som veldig mange nordmenn gjør.
Dødelige hjerteinfarkt har falt fra over 400 per 100.000 innbygger i 1970 til rundt 60 per 100.000 nå.
Det vil si en reduksjon på rundt 85 prosent på 50 år, viser tall fra Dødsårsakregisteret.
– Det som har vært en hjerteinfarktepidemi, som startet etter andre verdenskrig, er nå på kraftig retur, sier professoren.
– Hva er årsaken til det?
– Den viktigste årsaken er nok endringen i livsstil. De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk.
I tillegg til at mange lever sunnere har man også fått drahjelp av bedre medisiner for å få ned kolesterol og blodtrykk.
– Kolesterolnivået er redusert med 20–30 prosent de siste 30–40 årene. Blodtrykket har gått ned og ikke minst er det færre som røyker, sier Bønaa.
Særlig stumping av røyken har bidratt.
– På 70-tallet røykte 60–70 prosent av norske, middelaldrende menn. I dag er det under 10 prosent som røyker.
– Alle bør kjenne sin kolesterolverdi
Det var kona som maste på Leif og fastlegen om at han måtte sjekkes i 2004. Det viste seg at han hadde svært tette blodårer til hjertet. Hun er glad for at hun stolte på magefølelsen da Leif hadde symptomer som gjorde henne urolig.
– Det er litt viktig at man følger med på hverandre, sier Elin Andersen-Berg.
– Hun betyr alt, sier Leif.
De fleste som får hjerteinfarkt er menn.
I 2021 fikk rundt 13 600 personer hjerteinfarkt i Norge. Selv om tallet høres høyt ut er dette et fall på 40 prosent på bare 10 år, viser tall fra FHI.
De aller fleste, og flere enn før, overlever hjerteinfarkt.
For hjerteinfarktene er ofte svakere og behandlingen er bedre.
På 1960-tallet døde 20–25 prosent av middelaldrende menn som ble innlagt på sykehus med hjerteinfarkt. I 2021 var dette tallet kun 2–3 prosent.
Det at nordmenn har blitt mye tyngre de siste årene ser ikke ut til å ha påvirket faren for hjerteinfarkt noe særlig, ifølge Bønaas.
Professoren mener vi kan få ned antallet hjerteinfarkt ytterligere hvis vi alle er mer bevisste på å unngå det farlige fettet inne i blodårene.
– Alle voksne personer bør jo kjenne sin kolesterolverdi, sier han.
Viktig å være aktiv
Generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Frode Jahren håper også at flere vil ta en tur til legen å få sjekket kolesterolverdi og blodtrykk.
– Deretter er det å spise mer plantebasert, også er det å bevege seg. Trenger ikke å være hard trening, men å være i fysisk aktivitet. Det er det viktigste, sier Jahren.
Også Jahren er optimistisk for fremtiden.
– Det er fortsatt mulig å senke antallet som får hjerteinfarkt betydelig, hvis folk følger rådene.
En lodden hjertevenn
Leif fikk hunden Poppy av familien da han ble 70 år og gikk av med pensjon. De går tur en drøy time hver dag. Det har de gjort i sju år.
– Uansett vær så må du alltid gå tur med hunden altså, så det hjelper nok det, smiler Leif.