Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gått gjennom 203 tilfeller av høyreekstrem terror i Vest-Europa. Arbeidet er gjort sammen med Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Det nye datasettet gjør at forskerne for første gang kan sammenligne høyreekstrem terror med jihadistiske angrep.
De foreløpige tallene blir presentert i dag.
Tallene viser at jihadistisk terror er seks ganger mer dødelig enn høyreekstrem terror.
– Jihadisme har vært en mye større og dødeligere trussel til nå, sier sjefsforsker ved FFI, Petter Nesser til NRK.
Petter Nesser ved FFI har i en årrekke samlet data om jihadistiske terrorangrep i Europa. Nå har FFI og UiO et nytt datasett om høyreekstreme terrorister som gir ny kunnskap.
Foto: Stig Jaarvik / NRKI snitt ble seks personer drept for hvert jihadistiske angrep, mens høyreekstreme terrorangrep i snitt tok livet av en person.
Hvis man tar bort de dødeligste angrepene på hver side (for eksempel terrorangrepet 22. juli og Madrid-bombene i 2004) ble i snitt en person drept for hvert jihadistiske angrep. Høyreekstreme terrorangrep tok da i snitt livet av 0.33 ofre.
Angrepene er fra 1990-tallet til i dag.
Jihadister angriper i grupper
En forklaring på at islamistiske terrorangrep har vært mer dødelige, er at jihadister historisk sett har planlagt og angrepet i grupper.
32 uskyldige personer mistet livet i angrepene mot flyplassen og en T-banevogn i Brussel i mars 2016. Ni personer er tiltalt for terrorangrepet.
Foto: STRINGER / AFPDe jihadistiske terrorcellene i Europa er gjerne også knyttet til ekstreme grupper i utlandet.
– Jihadistene har hatt en helt annen organisering og voldskapasitet. Når jihadister for eksempel har bygget bomber har de gjort det med en kompetanse og brukt personer med høy gjennomføringskraft, Nesser.
Et eksempel på dette er terrorangrepet i Paris i november 2015.
På en halv time ble 130 mennesker drept og flere hundre såret etter en serie med koordinerte angrep i den franske hovedstaden.
Terrorgruppa IS sto bak.
Blir likere hverandre
Nesser vil også slå hull på oppfatningen om at høyreekstrem terror har vært i voldsom vekst, mens islamistisk terror er redusert.
– Islamistisk terror har gått ned mindre enn de fleste tror. Høyreekstrem terror har økt, men det er foreløpig en svak økning, sier Nesser.
Tallene viser at 25 prosent av all angrepsaktiviteten fra jihadister i Europa har skjedd etter at terrorgruppa IS begynte å bli svekket fra 2017.
Grafen viser gjennomførte og avvergede angrep fra ekstreme islamister fra 1994 til i dag. I årene etter at IS ble dannet i 2014 sto terrorgruppa bak en bølge av angrep i Europa. Det neste bildet viser høyreekstreme plott.
Grafen viser veldokumenterte høyreekstreme terrorangrep og forsøk fra 1990 til i dag. Den grønne fargen viser gjennomførte angrep og den brune viser angrep som ble avverget.
Jihadister har imidlertid begynt å operere mer som høyreekstreme – altså alene.
Samtidig har høyreekstreme begynt å danne terrorceller.
– Jihadister ønsker å operere i grupper, men å operere alene er en taktisk tilpasning til kontraterrorregimet i Europa. At høyreekstreme opptrer i grupper kan være et tegn på økt kapasitet, sier Nesser.
Hypotese: Jihadister har luket ut ustabile
Et annet funn er at det oftere blir stilt spørsmål om den psykiske helsen til høyreekstreme enn jihadister.
I 36 prosent av de høyrekstreme angrepene og forsøkene har det vært stilt spørsmål om terroristens psykiske helse.
Det samme er tilfelle for 4 prosent av islamistiske terrorsaker.
Nesser understreker at forskerne ikke har tilgang til medisinske journaler. FFI har registrert om psykiske problemer har vært et tema i rettssakene eller mediedekningen av hendelsen. Den norske terroristen Anders Behring Breivik er et eksempel på en person som FFI har registrert på denne måten.
Saker der gjerningspersoner er åpenbart utilregnelige er også luket ut.
En av årsakene til at tallet er så høyt for høyreekstreme er at tre gjerningspersoner med psykiske problemer har stått bak mange av hendelsene.
Blant annet «lasermannen» og «den nye lasermannen» som sto bak en rekke drap på personer med mørkt hår eller hudfarge i Sverige.
Når disse seriene med angrep slås sammen, går tallet ned fra 36 til 13 prosent.
Forklaringen på at høyreekstrem fortsatt er overrepresentert kan ligge i at høyreekstreme ofte har utført angrep alene.
– Det er mange folk som ikke har et nettverk rundt seg og radikaliseres mye på nett, sier Nesser.
– Islamister, som har operert i grupper, kan ha sett på personer som har psykiske problemer som ustabile og som en sikkerhetsrisiko. Derfor kan de ha blitt luket ut i en rekrutteringsprosess, forklarer Nesser.
