Hæren tester nytt missilsystem på Andøya: – Viktig milepæl

I dag skal Brigade Nord teste sitt helt nye rakettsystem på Andøya testsenter i Nordland.

Skytingen vil være første gjennomføring med den nye våpenplattformen NASAMS High Mobility Launcher, som er luftvernsmissiler montert på et militært kjøretøy.

– Dette er første gang vi får noe som kan følge en landstyrke som beveger seg i terrenget, sier Eirik Skomedal, talsperson for Hæren.

Tidligere har Hæren benyttet seg av langt mer statiske luftvern som ikke har mulighet til å følge en marsjerende tropp. Og i nesten 20 år har Hæren ikke hatt Luftvern i det hele tatt.

Gjenoppliver luftvernet

Kampluftvernet har lenge vært nedprioritert. Det ble avviklet i 2004, og sakte gjenopplivet i 2018. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord.

I dag er første gangen hæren skyter skarpt med mobile luftvern.

– Det er en viktig milepæl for dem å skyte skarpt, og jeg vil også si at det er en veldig viktig milepæl i gjenreisningen av luftvern i den norske Hæren som dessverre har vært nedlagt i mange år.

Det sier Ole Jørgen Maaø, historiker ved Luftkrigsskolen i Trondheim.

Tidligere har Hæren lånt bakkebasert luftvern fra Luftforsvaret.

– Hæren er mobil og må ha sitt eget luftvern mot luftangrep. Utskytingsrampene må være mer mobil enn dem som Luftforsvaret har operert med.

– Men hvis det er så viktig at Hæren har eget luftvern, hvorfor har det ikke blitt prioritert tidligere?

– Det har én årsak, og det er økonomi. Det er at det norske Forsvaret har vært gjennom en kraftig nedskjæring, og da blir det slik til slutt at man legger ned ting man vet at man egentlig trenger.

Ikke provokasjon

Missilet skytes ut i havet utenfor Andøya, og har en rekkevidde på 20 km. Fiskebåter er klarert fra testfeltet.

Det er videre missilene som tidligere har vært på de gamle f16-flyene, som nå brukes. Det er Kongsberg gruppen som har utviklet våpensystemet.

– Er det noen som kan bli provosert av denne oppskytingen?

– Når du hører at ulike land i verden har hatt rakettoppskytning eller missiltester, så er det et helt annet våpen. Eneste likheten er at det går i lufta, sier Eirik Skomedal.

Med en rekkevidde på kun 2 mil, er ikke raketten noen trussel mot noen av nabolandene og vil ikke bli oppfattet som en provokasjon, mener Skomedal.

– Hvorfor har hærens luftvern vært nedprioritert så lenge?

– Det var en periode hvor vi hadde mer fokus mot Afghanistan og Irak, hvor det ikke var noen lufttrussel, men så har vi endret fokuset igjen mot det vi kaller konvensjonelle styrker med fly og helikopter og artilleri.

Han peker på Russland sin invasjon av Krim (2014) og Georgia (2008) som årsaker til at det norske Forsvaret etter hvert begynte å tilrettelegge for luftvern igjen.

Også den pågående krigen i Ukraina viser behovet for et luftvern i Hæren, mener Skomedal.

Selv har de vært klar over behovet lenge. Men nå er det lett for andre å se også, mener han.

– Krigen i Ukraina gjør alle andre klar over nødvendigheten ved å ha et luftvern.

– Trenger beskyttelse

Tidligere har Hæren lent seg på Luftforsvarets NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) som er i bruk primært for å beskytte Luftforsvarets egne baser.

– Det er særdeles uklokt å gå i strid med en større hæravdeling som ikke har sitt eget luftvern, spesielt mot en kapabel motstander. Da har du en dimensjon som er helt åpen for angrep, sier Ole Jørgen Maaø.

Oppgaven til det nye våpensystemet er å beskytte Hæren mot trusler fra luften.

Det kan være droner, kryssemissiler, eller helikopter.

Inne i missilet er det en radar, og en sensor på bakken kan oppdage om det er vennlige eller fiendtlige mål i sikte.

– Hæren trenger beskyttelse fra luftangrep, og den beste beskyttelsen Hæren kan få mot et luftangrep er et mobilt luftvernsystem.

– Har denne opprustningen noe med krigen i Ukraina å gjøre?

– Nei, det har det ikke. Det er en tilfeldighet at det skjer akkurat nå. Å bygge opp militære styrker tar veldig mye tid. Men det symboliserer jo noe viktig med forsvarspolitikk. Å bygge ting opp i militær sammenheng tar flere år, og ofte lengre tid enn det også.