Hopp til innhold

Slik kan vi redde kloden fra klimakrisen

Det finnes helt konkrete måter å kutte utslipp. Både for deg, meg og verdens politikere.

Treplanting i Etiopia

TREPLANTING: En person planter et tre i Etiopia.

Foto: MICHAEL TEWELDE / AFP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Vi hører ofte at det haster å bekjempe klimaendringene, men hva er det egentlig som haster? Hva er det vi må gjøre?

Oppskriften finnes. I en rapport fra 2018 beskriver FNs klimapanel hvordan vi kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Jan S. Fuglestvedt, forskningsdirektør ved Cicero Senter for klimaforskning, var sentral i arbeidet med denne rapporten. Han har hjulpet NRK med å oppsummere løsningsforslagene i syv punkter.

Vi har også spurt en klimaredaktør, en miljøblogger og to miljøorganisasjoner hva både verdensledere og vanlige folk kan gjøre.

1. Helt forandret energibruk

Hva må verden få til: Ifølge klimapanelet er det bare mulig å holde oppvarmingen til 1,5 grader hvis vi bruker mindre energi – og i tillegg sørger for at energien vi faktisk bruker, er grønn. Innen 2050 må teknologier som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi stå for mellom 70 og 85 prosent av energibruken i verden, ifølge rapporten.

Hva må verdenslederne fikse da?

  • Klimaforsker Jan S. Fuglestvedt: Vi gjøre oss mindre avhengige av olje, kull og gass, og det raskt.
  • Anders Bjartnes, redaktør i Klimastiftelsens nettavis Energi og klima: Alt vi har, må gå på strøm. Ikke bare biler, men alt! Og all denne strømmen må være fornybar. Det vi ikke greier å få over på strøm, må vi løse med andre grønne teknologier, som flytende hydrogen.

Hva kan jeg gjøre?

  • Stig Schjølseth, fagsjef i miljøstiftelsen Zero: Som privatperson kan du installere varmepumpe hjemme, og du kan etterisolere og bytte vinduer. Du kan få solceller på ditt eget tak eller i borettslaget, eller jobbe for at skolen, barnehagen eller idrettsanlegget får det. Du kan også velge å investere noen sparepenger i solceller i utviklingsland.
  • Susanne Bastviken fra miljøbloggen Radical Broccoli: Sjekk med strømleverandøren din hva slags strøm du kjøper, eller hva slags energi du bruker på oppvarming!

2. Grønne byer og bygninger

Hva må verden få til: Rapporten beskriver en fremtid hvor vi bruker mye mindre energi i byene og bygningene våre.

Hva må verdenslederne fikse da?

  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: Vi må for eksempel bli flinkere til å rehabilitere bygninger i stedet for å bygge nytt, og bruke materialer om igjen. Dessuten må verdiskapingen flyttes nærmere oss. Tenk for eksempel på hvor effektivt det er med en bil drevet av solcellepaneler på garasjetaket. Da slipper man både å hente opp, raffinere og frakte drivstoffet til bilen. Vi må begynne å tenke effektivitet på den måten i hele samfunnet.

Hva kan jeg gjøre?

  • Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender: Bor du i by, kan du skape grønne lunger i nærmiljøet ditt, gjennom urbant landbruk eller en pallekasse på balkongen.
  • Miljøblogger Susanne Bastviken: I fremtiden kommer vi jo også til å bli flere mennesker, så det er også viktig å ha et åpent sinn for fremtidens boligløsninger.

3. Vi må forflytte oss uten masse utslipp

Hva må verden få til: Enhver plan for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader forutsetter store utslippskutt i transport. Minst én tredjedel av energien vi bruker på å komme oss fra sted til sted må være grønn i fremtiden, ifølge rapporten.

Hva må verdenslederne fikse?

  • Klimaforsker Jan S. Fuglestvedt: Pandemien har lært oss at vi kan sykle, gå eller for eksempel ta møter digitalt. Men dette er ikke nok i seg selv. Økt satsning på kollektivtransport og elektrifisering er essensielt.
  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: Igjen, alt som kan gå på elektrisk strøm, må gjøre det. Og hvis vi produserer ting nærmere der vi bor, trenger vi færre båter og biler med gods. Jeg er ikke mot handel, altså, men vi må produsere lokalt der det er fornuftig.

Hva kan jeg gjøre?

  • Miljøblogger Susanne Bastviken: Det er så mye du kan gjøre! Du kan sykle, skate, gå, løpe og sparkesykle mer. Du kan ta kollektivt oftere, og kjøre elbil hvis du har mulighet. Å kutte ned på flyturer er jo ikke så vanskelig for tiden, men hei, da gjør du jo en miljøgjerning akkurat nå!
  • Anja Bakken Riise, Fremtiden i våre hender: Korona har vist oss at det er mye transport vi greier oss uten. Veksten i flyturismen er en stor utfordring. Snur vi den trenden, bidrar vi enormt! I tillegg skaper rushtidstrafikken store utfordringer for veikapasiteten. Det monner derfor å ha hjemmekontor!

4. Renere industri

Hva må verden få til: En utslippsreduksjon fra fabrikker og annen industri på mellom 65 og 90 prosent innen 2050, ifølge rapporten.

Hva må verdenslederne fikse da?

  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: For eksempel kan du se for deg fabrikker hvor hele idéen er å gjenbruke ressurser. Som den nye batterifabrikken i Luleå i Nord-Sverige, som designes fra bunnen for at batteriene de lager skal kunne gjenbrukes. Sånn må vi tenke mange flere steder.

Hva kan jeg gjøre?

  • Miljøblogger Susanne Bastviken: Mye av det vi kjøper, kommer fra én eller annen industri. Kjøp færre ting, og bli mer glad i det du har! Det er utrolig hvor mye som kan repareres.
  • Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender: Bruk stemmeretten! Se etter partier med en offensiv politikk for å skape grønne arbeidsplasser og omstille oss fra en oljebasert industri. Husk også at industrien produserer forbruksvarer, tjenester eller materialer som til slutt ender opp hos oss forbrukere. Vi kan påvirke ved å velge miljøsertifiserte varer og tjenester, ved å stille krav og ved forbruke mindre.

5. Vi må hente klimagasser ut av lufta

Hva må verden få til: Vi har allerede rukket å slippe ut så mye klimagasser at det neppe holder å «bare» stanse utslippene, ifølge rapporten. Vi må nok også greie å trekke klimagass ut av atmosfæren. Dette kan gjøres på naturlige måter, som å bevare skogsområder, eller ved hjelp av moderne teknologi.

Hva må verdenslederne fikse da?

  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: Det fine med de naturlige metodene for dette, er at de har positive bieffekter! Du kan restaurere skogområder, myrarealer og bekkefar, og det gir både bedre livskvalitet og hjelper naturmangfoldet samtidig som vi fanger opp karbondioksid. Det finnes også en del teknologier som kan trekke klimagasser ut av lufta, men de er uprøvde og sannsynligvis dyre. Det vil være et veddemål å stole på at dette lykkes i stor skala.

Hva kan jeg gjøre?

  • Stig Schjølseth i Zero: Snart blir det mulig for privatpersoner å velge varer basert på resirkulert karbon eller karbon hentet direkte fra lufta. Den første emballasjen av gjenbrukt karbon er allerede på markedet!

6. Vi må bruke plassen bedre

Hva må verden få til: Mange av tiltakene over krever store landområder. Vindturbiner og solcelleparker dekker store områder, og skogvern høres enkelt ut helt til man trenger den plassen til å dyrke mat. Vi blir stadig flere mennesker som trenger noe å spise. Derfor er det sjette punktet at vi må finne nye løsninger for hvordan vi bruker landområdene på jorda.

Hva må verdenslederne fikse da?

  • Klimaforsker Jan S. Fuglestvedt: Dette har blitt enda tydeligere siden rapporten ble publisert i 2018: Landområdene er under press. Og jo lenger vi venter med å kutte utslipp, jo mer press vil det bli på landområdene. Derfor trenger vi en bevisst og helhetlig forvaltning av landarealer og klima. Dette er svært utfordrende i praksis.
  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: Det er ikke nok ressurser til å holde på sånn vi har gjort med landområdene våre. Derfor må vi lete etter smarte løsninger for å produsere både mat og energi på mindre plass. Havvind er et eksempel, og det er snakk om å legge solceller på vanndammer, hvor overflaten er rolig nok.

Hva kan jeg gjøre?

  • Anja Bakken Riise, Fremtidene i våre hender: Vi må spise mer plantebasert. Grønnsaks- og korndyrking gir opp mot fire ganger så mye mat per dekar som kjøttproduksjon. Å bytte ut litt av kjøttet med grønnsaker og korn er blant de mest effektive klimagrepene vi kan gjøre selv.
  • Miljøblogger Susanne Bastviken: En annen fantastisk gjerning er å kaste mindre mat. Søsteren min og jeg er stolte av å være superkreative med for eksempel brune bananer, de går rett i fryseren til smoothies. Slappe grønnsaker kan få en sjanse i en gryterett eller suppe i stedet for å kastes.

7. Oppsumering

Hva må verden få til, alt i alt: Forskernes regnestykker forutsetter at alle tiltakene vi har nevnt her gjennomføres, i tillegg til mange andre. Alle rapportens løsningsforslag innebærer at vi kutter minst 45 prosent av utslippene i verden innen 2030. Rundt 2050 må vi være helt nede i null.

Hvordan kan verdenslederne få til mye?

  • Klimaforsker Jan S. Fuglestvedt: Først må vi innse hvor store endringer som kreves for å klare Parisambisjonene. Utslippene har gått ned under pandemien, men forskningen tyder på at dette så langt har liten klimaeffekt og at vedvarende og langsiktige utslippskutt er nødvendig. Det kreves reduksjoner på en skala og i et omfang vi ikke har sett tidligere. Vi må få til dype kutt på tvers av sektorer, stor satsing på ny teknologi og utstrakt internasjonalt samarbeid.
  • Klimaredaktør Anders Bjartnes: Jeg tror de store økonomiene i verden, som USA, Kina og EU, må dra med seg hverandre. Hver stormakt har jo interesse av at de andre stormaktene blir med på å løse dette problemet. Og her mener jeg vi har sett noen veldig lovende tegn i det siste, fordi flere har satt mål om nullutslipp i 2050. Etter valget i USA kan man heller ikke gjemme seg bak Trump lenger.

Hva kan jeg gjøre, overordnet?

  • Miljøblogger Susanne Bastviken: Spis mer grønt! Det er skikkelig sunt for deg også.
  • Stig Schjølseth i Zero: Som privatperson kan det være vanskelig å navigere i alle klimarådene. Men det er heldigvis noen enkle ting som helt sikkert fungerer, og som i tillegg kan være bra for både helsa og lommeboka: fly mindre, spis mindre kjøtt, kjøp elbil hvis du skal ha ny bil. Og tenk på energisparing, særlig når du pusser opp.
  • Anja Bakken Riise, fremtiden i våre hender: Jeg tror vi må jobbe på to fronter samtidig; som enkeltpersoner må vi forsøke å kutte utslipp i eget liv der det er mulig, samtidig må vi presse de som har ansvaret, politikerne våre, til å gjennomføre de strukturelle endringene som må til.