Hopp til innhold

16-åringer som fikk stemme, sendte unge politikere til makten

Forsøket med å gi 16- og 17-åringer stemmerett i 20 kommuner i fjor førte til at flere unge politikere ble valgt inn i kommunestyrene, viser rapport. Synnøve Kronen Snyen (20) gikk rett inn.

Synnøve Kronen Snyen

Synnøve Kronen Snyen (SV) er en av flere unge politikere i Oppegård. – Vi er eksperter på å være ung, sier hun.

Foto: TOM INGEBRIGTSEN/NRK

– Jeg tror de unge i Oppegård mener at de har blitt nedprioritert tidligere fordi det har vært så få unge i kommunestyret, og at jeg og andre unge politikere kunne tale de unges sak bedre, sier 20 år gamle Synnøve Kronen Snyen.

Hun bIe valgt inn i kommunestyret i Oppegård i Akershus etter lokalvalget i fjor, og var en av mange unge politikere som fikk så mange personstemmer at de kom rett inn i kommunestyret. Trolig med god hjelp av unge velgere i Oppegård, hvor 16- og 17-åringer fikk stemme.

Partiene satset ungt

I 20 forsøkskommuner rundt om i landet hvor 16- og 17-åringer fikk stemme i fjor, ble det valgt inn nesten 50 prosent flere politikere under 25 år enn i andre kommuner, viser evalueringsrapportene fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF).

– Det at unge velgere stemte på unge politikere, er en av forklaringene, sier forsker Johannes Bergh ved ISF.

Johannes Bergh

IKKE LENGER RADIKALE: Forsker Johannes Bergh ser at 16- og 17-åringene som stemte ved valget i fjor, stemte like mye og ganske likt de voksne.

Foto: TOM INGEBRIGTSEN/NRK

– Det andre som skjedde var at partiene nominerte unge kandidater på sikrere plasser på listene enn de ellers ville gjort, trolig for å appellere til unge velgere. Dermed kom flere unge inn også av den grunn.

Forsøket viser at å gi stemmerett til 16- og 17-åringer vil rette opp noe av den alderskjevheten som fins blant dagens folkevalgte, tror forskeren.

Ikke lenger radikale

– Ungdom er underrepresentert i lokalpolitikken i Norge, med færre representanter i kommunestyrene enn andelen unge i befolkningen skulle tilsi. Så man retter litt opp i dette ved å gi stemmerett til 16- og 17-åringer, og dermed få valgt inn flere unge.

16- og 17-åringene hadde nesten like høy valgdeltakelse som gjennomsnittet, og stemmer også i stor grad på de samme partiene som andre velgere. Det overrasker nok mange, sier Bergh.

– Hvis man går noen år tilbake i tid og ser på resultatet av skolevalgene, stemte ungdommen i større grad på Fremskrittspartiet og SV enn andre, men i dag stemmer de mer likt som den voksne befolkningen.

– Eksperter på å være ung

I Oppegård var Synnøve Kronen Snyen bare en av flere unge som ble valgt inn ved valget i fjor.

Selv om de tilhører ulike partier, mener hun de har det felles at de har viktig kunnskap å tilføre et kommunestyre, fordi de er unge.

– Vi vet hvordan det er å vokse opp i kommunen, vi har gått på skolene og brukt tilbudene politikerne bestemmer over. Ungdom er eksperter på det å være ung. Derfor er det kjempeviktig at ungdom er representert i politikken, sier Snyen.

AKTUELT NÅ