Hopp til innhold
Kronikk

Ytringsansvar ere Enhver tilladte!

Begrepet «ytringsansvar» er mye fremme i den offentlige debatten. Mange forbinder ordet med tankepoliti og språkgerilja. Kan vi fylle begrepet med et mer konstruktivt innhold?

Grunnlovens paragraf 100 ytringsfrihet

Grunnlovens opprinnelige § 100, om ytringsfrihet. Den nåværende utgaven av paragrafen lyder blant annet slik: «Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.»

Siden terroren 22. juli 2011 har vårt norske debattklima blitt gjenstand for en egen debatt. Er det fritt nok, og gir det nok rom til kritiske stemmer, eller har det tvert imot blitt for brutalt og hensynsløst? Mange av dem som mener det siste, har insistert på at ytringsfrihet må kobles til en ide om ytringsansvar.

Problemstillingen er høyaktuell, også fordi vi i år feirer Grunnloven, der paragraf 100 om ytringsfrihet er en av bærebjelkene. Men hva som ligger i et slikt ytringsansvar er ikke klarlagt godt nok.

Ikke tankepolitiet

Ideen om ytringsansvar er ikke ny. For eksempel sier Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 10, at «Enhver har rett til ytringsfrihet» og videre at «disse friheter medfører plikter og ansvar». I jussen er dette oftest knyttet til de negative konsekvensene av en ytring.

Offentlig debatt bør være full av saftig språk, grove sleivspark og sterke meninger.

Trygve Svensson og Helge Svare

Men ytringsansvar bør i hovedsak sees som et etisk, ikke juridisk begrep, på linje med idealet om å være en god samfunnsborger, som er noe mer enn å følge loven.
Før noen ser for seg et tankepoliti eller språkgerilja som raser gjennom nettdebattene og sletter alt som ikke tilfredsstiller en politisk korrekt ide om hvordan man bør uttrykke seg: Det er ikke det vi mener med ytringsansvar.

Offentlig debatt bør være full av saftig språk, grove sleivspark og sterke meninger. Det offentlige rommet er noe annet enn det private. Men det betyr ikke at hatet må flyte. Dessuten blir debatter som blir for ensidig krenkende fort kjedelige, uinteressante og uproduktive sammenlignet med debatter som er undersøkende, faktaorienterte og foreslår nye løsninger.

Hva legger vi så i begrepet om ytringsansvar? Her er noen forslag til svar.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Bred debatt

Ytringsfrihet gir ytringsansvar. Ideen om ytringsansvar bør knyttes til den klassiske begrunnelsen for ytringsfriheten hos den engelske filosofen John Stuart Mill: Ytringsfrihet er nødvendig for å få samfunnet til å fungere og utvikle seg i en best mulig retning. Den gir rom for ytringer som avslører det som ikke fungerer, samt kritisk å teste nye ideer.

Det offentlige rommet er noe annet enn det private. Men det betyr ikke at hatet må flyte.

Trygve Svensson og Helge Svare

Det gir oss som har denne friheten også et ansvar: Hvis du ser noe kritikkverdig, kritiser det! Hvis du har ideer til noe som kan gjøres bedre, sett dem frem!

Ytringsansvar betyr bred debatt. Debatten om ytringsansvar har hittil hatt en tendens til å munne ut i krav om å begrense debatten av hensyn til svake grupper. Det er for enkelt. Ytringsansvar innebærer at viktige spørsmål skal tas opp til debatt og ikke feies under teppet. De skal belyses godt, fra flere ulike sider, ut fra idealet om at de viktigste relevante argumenter skal legges frem.

Dette betyr i de fleste tilfeller at debatter bør utvides, ikke begrenses, og at stemmer som har vanskelig for å komme til orde, løftes frem.

Vær konstruktiv og konkret

Kritikk bør være konkret og situasjonell – ikke generell og hatefull. Dette er enklere sagt enn gjort, men bør være et ideal å strebe etter.

Hvis du ser noe kritikkverdig, kritiser det!

Trygve Svensson og Helge Svare

Fra venstresiden er det for eksempel mer relevant å si: «Høyres nye forslag om formueskatt vil skape større ulikheter i Norge», enn «Høyre pisser på de fattige».

I innvandring- og integreringsdebatten er det mer konstruktivt å si: «Jeg mener det er et problem at så få elever har norsk som morsmål på Tøyen barneskole», fremfor «innvandring ødelegger landet vårt». Det første peker på en konkret situasjon som vi kan diskutere. (Faktisk har debatt om Tøyen ført til det like konkrete Tøyeniniativet der foreldre og sivilsamfunn går sammen om å gjøre Tøyen til en bydel for alle.)

Anerkjennelse og krenkelse

Gjensidig anerkjennelse. Selv om vi en uenig om en sak, eller hele samfunnsutviklingen, vil debatter bli bedre om vi anerkjenner hverandres legitime utgangspunkt. Dette er en metode som er mye brukt i konflikthåndtering, som vi også kan lære av i debatter. Det handler om noe så enkelt som at vi ser den andre som verken ond eller dum, og forsøker å ytre oss deretter, altså ikke med personangrep eller utskjelling, men med våre beste argumenter.

I de fleste tilfeller bør debatter utvides, ikke begrenses.

Trygve Svensson og Helge Svare

Vær kritisk til krenkelse. Å kreve en samfunnsdebatt som aldri krenker, vil lett kunne skape et klamt krenkelsestyranni. Noen ganger må ting sies rett ut, også når noen krenkes. Men det skader ikke å ta en ekstra sjekk: Er det mulig å si det jeg ønsker, og samtidig redusere risikoen for at andre krenkes?

Dette punktet kan også sees i sammenheng med det forrige: Jo mindre krenkende man ytrer seg, jo større er sannsynligheten for at man også vil overbevise dem man er uenige med. Dessuten reduseres risikoen for at folk trekker seg fra debatten fordi de ikke orker mer.

Ord kan skade

Å tale er å handle. Mye moderne filosofi og språkteori kretser rundt dette. Det er ikke ubetydelig å si noe. Fra mobbeforskningen vet vi at ord kan skade. Ord er ikke bare «rene» tanker, de har kraft til å påvirke følelser og selvbilde. Ytringsansvar er også å ha dette i tankene når man ytrer seg, og det gjelder kanskje særlig i de nye sosiale mediene, der grensene mellom det private og offentlige ofte er uklare.

Vær kritisk til krenkelse.

Trygve Svensson og Helge Svare

En slik liste kan ikke dekke mer enn noen punkter i det rike fellesskapet vi lager med ytringer. Dagens unge vokser inn i et offentlighet med lav teknologisk terskel. Det er bra, men det stiller enda større krav til ytringskulturen. Initiativ som det nylig lanserte stopphatprat.no er steg i riktig retning. Undervisningsopplegget dubestemmer.no likeså.

Det er også bra vi i skolen ser reorientering mot retorisk dannelse i læreplaner og pensum – samtidig som det også gis rom for filosofisk, undersøkende dialog. Det handler om at vi på vei inn i voksenlivet bør bli utstyrt med redskaper for å tolke og respondere på argumentasjon. Og det handler om noe så basalt som at så mange som mulig av oss bør bruke ytringsfriheten til å ta ansvar for en god ytringskultur.