Hopp til innhold

Voksne, lær dere nett!

Ingen voksne ressurspersoner vet hvordan det er å vokse opp på nett. Vi er trolig en større del av problemet enn vi vil innrømme.

I dag vokser barn opp på nett.

Man skal være morsom, smart, vittig, pen og deilig på nett. Det er noe som er vanskelig nok for voksne. Og vi er dårlige forbilder, hevder kronikkforfatteren.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

«Å være ung er for jævlig». Det er ikke bare tittelen på kultmemoarene til Christiane F., men også en opplevd sannhet for veldig mange barn og unge. I tenårene blir kravene som stilles langt mer sammensatte, samtidig som kropp og hjerne utvikler seg i brå og tilsynelatende ondsinnede rykk og napp.

De oversvømmes av en haug med nye regler, av reklamepress, prestasjonsjag, skjønnhetstyranni, kroppspress og ikke minst gruppepress. Å være ung har alltid vært for jævlig. Samtidig tror jeg vår nye digitale mediehverdag har gjort det enda litt jævligere. Og at voksne ikke nødvendigvis evner å hjelpe.

En ny virkelighet

Dagens ungdom er et sosialt eksperiment. De er den første generasjonen som har vokst opp med Internett fra fødselen av, og som har hatt tilgang på smarttelefoner, lesebrett og laptop-er fra barnsbein av. Samtidig finnes det ingen voksne fagpersoner som vet hvordan det har vært.

I gjennomsnitt får norske barn i dag sin første mobiltelefon når de er åtte år gamle, og debutalderen er på vei ned. Tre av fire barn mellom ni og tolv år har smarttelefon. Mens vi som er unge voksne bare for få år siden kommuniserte med vennene våre over en fasttelefon i gangen, der mor og far og søsken stadig gikk forbi, kommuniserer altså nå potensielt tre av fire barn allerede fra niårsalderen via en forholdsvis ukontrollert tilgang på kamera, Internett og sosiale medier fra barnerommet. Det er et skifte vi må ta på alvor.

Dagens ungdom er et sosialt eksperiment. De er den første generasjonen som har vokst opp med internett fra fødselen av.

Oda Faremo Lindholm

Hardt presset

I en turbulent ungdomstid er det lite man higer mer etter enn bekreftelse. Som igjen er ideen bak brorparten av alle sosiale medier: Å kunne gi, og ikke minst ikke gi, folk bekreftelse på bilder, filmer og tekster som legges ut på nett. Nordmenn ligger helt i verdenstoppen i bruken av sosiale medier, og det gjelder selvsagt også norsk ungdom.

Følg debatten: Ytring på Facebook

Man skal være morsom, smart, vittig, pen og deilig på nett, en kombinasjon av kvaliteter som er vanskelig nok å inneha for voksne. Og som svært mange voksne derfor også strever med på nett, de også. At man i dag skal klare dette fra man er barn, er et faktum som for mange oppleves som så brutalt at vi lever med en ungdomsgenerasjon der en av fire jenter mellom 13 og 16 sliter med depressive symptomer, og oppgir nettopp prestasjonsjag som hovedårsak. Det er passende nok også jenter som bruker mest tid på sosiale medier, omkring tre timer hver eneste dag.

Man skal være morsom, smart, vittig, pen og deilig på nett, en kombinasjon av kvaliteter som er vanskelig nok å inneha for voksne

Oda Faremo Lindholm

Facebook, Instagram og Snapchat er de mest populære appene, der man utelukkende skroller seg gjennom og vurderer andre menneskers ytre prestasjoner.

Kjøper følgere

I en undersøkelse gjort ved NTNU i fjor oppga rundt 35 prosent av unge under 15 år at mange likes ga større selvtillit. I den forbindelse kom det nylig frem at flere foreldre benytter seg av apper som gjør at de kan kjøpe ”likes” og følgere til barnas sosiale media-profiler. Det er forståelig at foreldre benytter seg av slike muligheter, men de er da også med på å sementere en skremmende konstruert og forgjengelig måte å opparbeide seg selvtillit på.

Symptomatisk ble også den norske appen Kuddle, ”Instagram for barn”, lansert med brask og bram i fjor. App-en er voksnes forsøk på å lage en mer skånsom bildedelingstjeneste enn Instagram og Snapchat, der man ikke kan kommentere på bilder eller se hvem det er som liker bildene du legger ut. Et åpenbart velment initiativ, men som, når alt kommer til alt, ikke skiller seg nevneverdig fra voksenvariantene. Et bildes suksess blir fremdeles målt i antall likes. Og er det egentlig riktig å legge bedre til rette for at små barn skal kunne bruke sosiale medier på denne måten? Selvsagt er det viktig å forberede barn på den digitale hverdagen de er født inn i, men måten vi har gjort det på frem til nå ser ikke ut til å fungere særlig bra.

Les også: Skolen øker forskjellene i barns digitale kompetanse

Voksne er dårlige forbilder

Voksne er trolig en større del av problemet enn hva vi liker å anta selv. Det er ikke slik at vår bruk av nett og sosiale medier skiller seg så voldsomt fra barn og unges. Vi er like, om ikke enda mer, utseende- og like-fokusert. Vi er dårlige forbilder.

Les også: Dette bør voksne ikke gjøre på Facebook

Vi har ikke vokst opp med Internett, og den digitale kompetansen mange voksne innehar er forstemmende lav. Samtidig er det er vi som skal lære barn hvordan de skal håndtere disse nye, digitale verktøyene. Ingen av oss har vokst opp med digitale medier.

Det er et dårlig utgangspunkt. Mange voksne vet like lite, og ofte mye mindre enn ungdommer, om hvilken påvirkningskraft som ligger i det vi legger ut på nett.

Vi voksne er trolig en større del av problemet enn hva vi liker å anta selv. Vi er dårlige forbilder.

Oda Faremo Lindholm

Vi vet også lite om effekten av å konsumere så mye media, fra så tidlig alder av, som det mange unge gjør i dag. Et større fokus på kritisk lesing av media i grunnskolen, en bred og kollektiv faginnsats er derfor essensielt å få i stand, for å snu de negative konsekvensene av voksnes fram til nå famlende forsøk på å ruste barn mot vår nye, digitale hverdag.