Hopp til innhold
Replikk

Vi trenger mer dårlig nytt

Er de tradisjonelle folkehelbrederne en «glemt glede»? Utfordringene i mange afrikanske land viser noe annet.

Tradisjonell medisin fra Sør Sudan

Sidig Ahmad Mohamed, en Faki, eller religiøs healer, fra Abu Shouk i Sudan holder fram en rykende krukke som en del av forberedelsene til 'Bakhra', en tradisjonell måte å behandle psykisk sykdom. Pasienten må inhalere røyken som kommer fra et papir med Koranvers, blandet med kull, røtter og krydder.

Foto: Albert González Farran / Ap

Denne replikken svarer på Tomm Kristiansens kommentar «Glemte kriser, glemte gleder». Red. anm.

Det er gledelig at Tomm Kristiansen anerkjenner norske journalisters forsømmelser. Jeg ser gjerne flere gladsaker. Mer bekymringsverdig er det at Kristiansen trekker frem tradisjonelle folkehelbredere som en løsning på reelle medisinske problemer.

Kristiansen er usikker på om vi trenger flere dårlige nyheter. Men han er enig i at journalister har forsømt sin plikt i å rapportere fra steder der ingen stormakter er involvert, eller fra steder der ingen nordmenn ferdes. Det siste har han rett i, det er en annerkjennelse av Leger Uten Grensers mediekritikk.

Men det første er vi uenige i. Vi trenger å høre de dårlige nyhetene.

«Helbredere» er årsaken til problemene

Men Kristiansen har selvsagt rett i at det afrikanske kontinent aldri har hatt færre kriger i moderne tid, og at færre barn dør før fyller de fem år i dag enn for bare få år siden. Og dette bør også noen ha et ansvar for å fortelle oss. Media, kanskje?

Det er faktisk slik at «tradisjonelle folkehelbredere» ofte er årsaken til mange av problemene vi peker på.

Kyrre Lind, Leger uten grenser

Kristiansen stusser over at vi beskriver legemangelen i verden som en glemt krise. En av tre har ingen doktor å gå til, vi mangler fire millioner helsearbeidere i verden. Kristiansen mener at vi burde inkludert «tradisjonelle folkehelbredere», i statistikken.

Her skurrer det for meg. Det er faktisk slik at «tradisjonelle folkehelbredere» ofte er årsaken til mange av problemene vi peker på.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Resultatet er større risiko

For å ta et brennende hett eksempel, ebolaepidemien i Vest-Afrika. Tror Kristiansen at flere tradisjonelle folkehelbredere ville kunne stoppe denne epidemien? Det er dessverre omvendt.

De tre landene som nå er rammet, Guinea, Sierra Leone og Liberia har svært lite helsehjelp å tilby befolkningen sin, men de har derimot mange tradisjonelle folkehelbredere og mange tradisjonelle skikker som faktisk hjelper epidemien å spre seg.

Tror Kristiansen at flere tradisjonelle folkehelbredere ville kunne stoppe ebolaepidemien? Det er dessverre omvendt.

Kyrre Lind, Leger uten grenser

For å holde oss i denne delen av verden: Kvinner i Sierra Leone kan bli fortalt at moralsk uakseptabel oppførsel utløser anfall under fødselen, eller at utroskap hindret fødsler, og må derfor behandles av tradisjonelle folkehelbredere i stedet for på sykehus. Den tradisjonelle folkehelbrederen har ikke kompetanse til å utføre et keisersnitt på en ung jente som har et bekken som er så trangt at barnet ikke kan passere.

Resultat: Livstidsrisikoen for å dø i fødsel for en kvinne i Sierra Leone er 1 av 23, i Norge 1 av 7900.

Jeg moraliserer ikke over hvordan menneskene i Sierra Leone lever. Leger Uten Grenser ser på de medisinske konsekvensene.

LES OGSÅ: Svar fra Tomm Kristiansen

Litt flere dårlige nyheter

Tomm Kristiansen er en glimrende journalist med unike erfaringer og kunnskap om spesielt landene på det afrikanske kontinent. Vi trenger flere journalister som ham. Og vi trenger redaktører som ønsker å ha flere som ham, og som er villige til å satse på kompliserte, men særdeles viktige saker.

For å få politisk engasjement trenger vi oppmerksomhet, og for å få oppmerksomhet trenger vi media. Vi trenger altså litt flere dårlige nyheter.