Denne uken ble jeg invitert til Norsk Litteratur Festival på Lillehammer der tegneserieskaperen Suleiman Bakhit og jeg snakket om superhelter. Mange sammenligner oss to, fordi vi har skapt superhelter som er annerledes, som ikke ligner så mye på de klassiske superheltene. Først og fremst fordi de ikke er hvite og fordi vi formidler et annerledes budskap.
Om jeg forstår Bakhit rett, prøver han å bruke superhelter til å forandre Vestens syn på unge arabere, og måten unge arabere ser seg selv på. Det er også det jeg prøver å gjøre med min superhelt - The Urban Legend. Jeg forsøker å lære barn og unge om selvrespekt, om å være stolt over den man er og bekjempe stereotypiene på afrikanske mennesker.
The Urban Legend
Ideen om superhelten The Urban Legend oppstod da jeg var i Sør-Afrika under fotball-VM i 2010. Jeg så ekstrem fattigdom og unge mennesker uten håp og uten forbilder. Jeg fikk som mål å prøve å endre dette ved å skape en superhelt barn og unge som er mørke i huden kan relatere til og se opp til. Vi mennesker trenger noen å se opp til og som vi kan lære av. Å ha gode forbilder er viktig, fordi de er med på å forme våre idealer og verdier for fremtiden.
Barn og unge i Vesten har i lang tid kunne se opp til superhelter som Batman, Spider-Man og Superman. Mennesker av afrikansk herkomst har aldri hatt noen offisiell superhelt.
Da jeg skapte The Urban Legend hadde jeg en klar visjon om hvem og hva min superhelt var, og jeg visste akkurat hvilken retning jeg ville ta ham i. Jeg ønsket at The Urban Legend skulle være menneskelig og uten superkrefter: En som står opp for de svake i samfunnet, de som ikke har en stemme eller noen å se opp til.
Malcolm X, far og Nelson Mandela
Jeg ga ham derfor navnet Malcolm Tzegai Madiba, oppkalt etter Malcolm X, faren min Tzegai og Nelson Mandela (Madiba er Mandela´s afrikanske navn). Jeg valgte bevisst å gi superhelten et afrikansk navn, som symboliserer styrke, kjærlighet, håp, selvrespekt og stolthet over hvem vi er og hvor vi kommer fra.
Gjennom historien har nesten alle de svarte forbildene som vi har hatt blitt sett ned på i vestlige medier og av politikere. Martin Luther King Jr. ble beskyldt for å være kommunist, noe han ikke var. Ikke at det er noe galt om han hadde vært det heller.
Malcolm X ble beskyldt for å være en ekstremist, selv om svarte levde under ekstreme forhold. Nelson Mandela ble beskyldt for å være en terrorist, selv om han kun prøvde å velte det rasistiske apartheidsystemet som frarøvet svarte mennesker deres rettigheter og frihet i eget land.
John F Kennedy og John Wayne
Malcolm X, Mandela og Luther King vokste opp i et samfunn gjennomsyret av rasisme og hat, som tok fra dem menneskeverdet og friheten deres. Mot alle odds slo de tilbake og inspirerte generasjoner med sitt pågangsmot og styrke.
I stedet for å hylle disse ekstraordinære menneskene, ble vi opplært til å hylle hvite helter som John F. Kennedy, Elvis Presley og John Wayne. Når en vokser opp med kun hvite helter, så gjør det noe med bevisstheten til barn som ikke er hvite. Det kan skape et slags selvhat, og i verste fall kan en bli destruktiv.
Stolthet
Jeg ser reaksjonen blant barn med mørk hud når de ser The Urban Legend for første gang, om det er i Eritrea, USA, Norge eller Sør-Afrika. Det at The Urban Legend er mørk betyr mye for barn med mørk hud, for de føler at det er en superhelt som ligner på dem og som er der for dem. The Urban Legend gir dem en slags stolthet hvor de ikke skammer seg over hvordan de ser ut eller hvor de kommer fra.
I dag er har mange av dagens unge artister og idrettsutøvere som forbilder. Enkelte populære musikkartister fremmer en livsstil som er veldig negativ. De fremmer vold, dop, kvinnediskriminering og kriminalitet.
Et moralsk ansvar
I disse dager har jeg akkurat gjort ferdig en spesialutgave av The Urban Legend som tar for seg Ebola. I denne utgaven lærer superhelten barn hva Ebola er, hvordan de kan beskytte seg mot sykdommen og det at de ikke skal stigmatisere mennesker som har blitt ofre av Ebola.
Dette er et viktig tema, men fordi media ikke lenger omtaler sykdommen er det mange som tror den ikke eksisterer lengere. Jeg mener vi som mennesker har et moralsk ansvar for å hjelpe de i verden som trenger det mest, enten det er gjennom vårt arbeid eller gjennom våre hjerter.
Vi trenger forbilder som superhelter i tegneserier. Vi trenger andre mennesker som forbilder. Og for å være et godt forbilde for andre, må en først kunne være et forbilde for seg selv.
