Dette er et tilsvar til Margreth Olins kronikk «Asylpolitikkens ofre».
I kjølvannet av Margreth Olins film «De andre» kan man få inntrykk av at forholdene for enslige mindreårige i Norge er uutholdelige, og at FN er rystet over behandlingen de får her. At vår behandling av disse ungdommene er den direkte årsak til deres psykiske problemer, og at det er verre å være i Norge enn i hjemlandet de rømte fra. Jeg tar avstand fra det virkelighetsbildet.
Gir et godt tilbud
Ja, vi kan bli bedre. Vi kan alltid bli bedre. Uavhengig av filmen har vi sett at vi kan bli bedre til å avdekke sårbarhet og informere bedre om innhold og konsekvens av vedtaket. Dette jobber vi med. Vi endrer også vergeordningen som Olin kritiserer og vi ønsker en systematisk og jevnlig evaluering av barns situasjon i mottak.
Når det er sagt, vi gir et godt tilbud til barn i Norge. Vi tåler sammenlikning med hvert eneste land i Europa. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, gjentar at de er imponert over hvordan Norge takler den meget vanskelige situasjonen det er å motta enslige mindreårige asylsøkere.
LES OGSÅ: – Vi var bekymret for barna på Salhus
Representanter for UNHCR som har besøkt norske mottak, har overfor meg gitt uttrykk for at mottakstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere er velfungerende og at barna blir sett og inkludert på en god måte. Disse barna kommer med en bagasje norske barn heldigvis er forskånet for. De er i mange tilfeller traumatisert før de kommer hit.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Forsvarer midlertidig opphold
Vi vil jobbe for at barn og unge ikke blir sendt ut av foreldrene for å tjene penger. Mange blir utsatt for overgrep og mange dør før de kommer frem til Vesten. Vi vet at det vil ta tid å snu tradisjonen med å sende barn av gårde, men et sted må vi begynne. Vi begynner ikke med å innvilge opphold til alle vi tror er under 18.
Vi har erkjent at unge mellom 16 og 18 år kan være sårbare og trenge støtte, selv om de ikke har rett til beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Derfor vil jeg forsvare ordningen. Ordningen gjelder bare for de ungdommene hvor vi ikke finner foreldrene eller andre omsorgspersoner i hjemlandet. De får et midlertidig opphold i Norge fordi de er mindreårige, samtidig må de forberede seg på å reise tilbake den dagen de blir voksne. Mens de er her, gir vi et opplæringstilbud som de kan dra nytte av ved retur. Alternativet er i realiteten å gi opphold til alle barn som kommer alene til Norge.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Vi tar vare på barna
Barn skal tas vare på fordi de er barn. Vi gjør det. Siden august 2009 har 81 prosent av de enslige mindreårige som har søkt asyl, fått innvilget beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Kun 4,4 prosent, eller 149 personer, har fått en midlertidig tillatelse i påvente av retur. Etter en grundig vurdering av utlendingsmyndighetene har de fått avslag på sin søknad.
Skulle vi gi alle opphold uavhengig av beskyttelsesbehov eller sterke humanitære grunner, ville vi undergrave vår politikk for å forhindre at unge mennesker blir traumatisert eller drept på sin vei mot en bedre hverdag. Konsekvensen vil være at vi bruker mer ressurser på disse ungdommene i Norge på bekostning av å hjelpe flere i de områdene de reiser fra.
